Jostein Sandsmark

87

Masseinnvandring eller rasjonell flyktninghjelp?

Publisert: 27. nov 2018 / 929 visninger.

Masseinnvandring – eller rasjonell flyktningehjelp?

Eg såg eit ordskifte mellom biskop Helga Haugland Byfuglien og motparten Sylvi Listhaug på YouTube. Biskopens tyngste argument var å fylgja Bibelens oppmoding om å ha medkjensle med dei lidande. Derfor må me ha størst mogeleg open famn for innvandrarane.

Listhaug fråsa seg ikkje det kristelege ansvaret for dei lidande, men kunne ha peika på ei anna side av Bibelens bodskap: Pauliordet i 1 Tim 5,8:   «..om nokon ikkje har omsut for sine eigne – og mest for husfolket sitt ……er verre enn ein vantruande».

For når me ser kva den vidopne famnen fører til av svekka velferd og utrygge tilhøve for oss og våre grannar, -  ein tendens til å utvikla «svenske tilstander» med bilbrannar, gatevald, parallellsamfunn, manglande integrering, skyteepisodar, valdtektar, gjengkriminalitet, aukande påtrykk av tvilsam framandkultur og freidig utnytting av velferdsordningane – er det ikkje då på tide og snu fjøla?   Jo, det er skam å snu, javel, - men er det ikkje rettast å ta den operasjonen nå?   Eksperimentet har ikkje vore vellukka.

Gitt at me har ein milliard til flyktningehjelp, og det held til å hjelpa 1000 innvandrarar.   Truleg ville ein nå 10 gonger fleire med den pengesummen i nærmiljøet til desse kriseoffera, - og i tillegg unngå alt strevet og kostnaden med reising, omskolering, integrering,  (som ikkje har fungert) – kulturkollisjonen, importen av sharia og islamsk levesett.

Dessutan kan ein ved å yta hjelp i nærområda nå dei svakaste: Kvinner, born, sjuke, krigsskadde og ressurssvake, - og ikkje først tilgodesjå dei unge og ressurssterke.

I 2017 brukte me 250 milliardar til innvandringshjelp! Og det har lite mona!

 Spørsmål: Kva er den mest kristelege, bibelske, medmenneskelege og fruktbare hjelpa til naudlidande, -  og ein sann nestekjærleikshandling; - å fylgja FLEIRTALSMODELLEN, - eller nærhjelpsmodellen?

11 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

157 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.
I 2017 brukte me 250 milliardar til innvandringshjelp! 

Kan noen dokumentere denne påstanden? Dette tilsvarer ca 1/6 av statsbudsjettet og selv om noe av kostnadene faller på kommunene, virker tallet å være feil. 

1 liker  
Kommentar #2

Geir Solli

3 innlegg  1120 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.
For når me ser kva den vidopne famnen fører til av svekka velferd og utrygge tilhøve for oss og våre grannar

Det er dette siterte som vi som ønsker langt større innvandring til Norge, avfeier som grunnløse myter. Og vi har mange gode tall og forskningsrapporter som støtter oss:
“Some people say they would like to welcome refugees, but that we cannot afford it,” says Hippolyte d’Albis, an economist at the Paris School of Economics, CNRS, who led the work. “But we have shown that historically it has not been a cost, and that if you do not welcome immigrants, the economy might be worse off.”

Å snakke om hjelp i nærområdene oppfattes i tillegg kun som en øyeblikks unnskyldning. Ingen av dem som ivrer etter å hjelpe i nærområdene istedenfor å ta imot mennesker på flukt, har noensinne foreslått å bevilge en eneste ekstra krone i hjelp utav landet. Tvert imot er det kutt i bistand og nødhjelp som kjennetegner den gruppen.

3 liker  
Kommentar #3

Jostein Sandsmark

87 innlegg  455 kommentarer

250 milliardar til innvandringshjelp? # 1

Publisert rundt 2 måneder siden

Les artikkelen: "Ikke vestlig innvandring koster Norge anslagsvis 250 milliarder årlig",  -  frå HRS.

Talet er henta frå Finansavisens Ness og Eilertsens artikkel - som har det frå SSB. 

Det er godt at du reagerer. Det burde alle gjera.

Men kva gjer du dersom det ikkje er feil?

8 liker  
Kommentar #4

Geir Solli

3 innlegg  1120 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.
Talet er henta frå Finansavisens Ness og Eilertsens artikkel

Tallet er løst basert på noe som er en muntlig sitering fra en artikkel i Finansavisen. Journalisten bak den er mest kjent for sitt utsagn «Jeg liker ganske  enkelt ikke arabere, pakistanere og somaliere».
Tallene er selvsagt svært omstridt, stort sett uten noen som helst støtte utenfor ytre-høyrefløy.


1 liker  
Kommentar #5

Torgeir Tønnesen

30 innlegg  582 kommentarer

Flotte argument

Publisert rundt 2 måneder siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.
I 2017 brukte me 250 milliardar til innvandringshjelp! Og det har lite mona!

Takk for denne gode artikkelen, og takk at VD tok den inn.

Jeg tror fullt og fast på tallet om 250 milliarder i kostnader for innvandring og integrering i året. Det tilsvarer alt vi tar ut av oljefondet hvert år, og halvparten av alle oljeinntekter i året.

Regnestykket er ganske enkelt, 30.000 nye hvert år, pluss alle de som har kommet fra før. 800.000 mennesker tilsammen. 80.000 siste fem årene. Boliger, skole, helse, kirurgi, tannlege, idrettstilbud, legevakt, trygder, pensjoner osv - man kommer lett i 250 milliarder i året. det samme gjelder EØS og Schengen borgerne - de skal ha alle rettigheter de også - før de har betalt en eneste krone i skatt-

7 liker  
Kommentar #6

Jostein Sandsmark

87 innlegg  455 kommentarer

Det er dyrt med masseinnvandring -

Publisert rundt 2 måneder siden
Geir Solli. Gå til den siterte teksten.
Tallene er selvsagt svært omstridt

- det er saka.    Kva gjer me dersom det rette talet er 231 milliardar? 

Er dette  ein forsvarleg  måte å bruka skattepengane våre på?  Bør ein ikkje leita etter andre alternativ?

7 liker  
Kommentar #7

Geir Solli

3 innlegg  1120 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden

Den lille innvandringen vi har nå og også en langt større innvandring, gavner oss på alle måter, også økonomisk. Det er saken og de klare fakta. Jeg har vist til en omfattende (meta)studie som klart viser det. Du har en useriøs artikkel fra en useriøs avis.

Når vi vet at det gavner oss, burde vi ikke legge våre fordommer vekk og faktisk hjelpe de nødlidende i verden som trenger et land å bo i? Vi har muligheten til å gjøre det gode.

Nå er uansett 250 milliarder en lav pris for de velsignelsene som innvandringen har gitt vårt land. Men vi har altså ikke betalt dette, men heller tjent en slant.


1 liker  
Kommentar #8

Åge Kvangarsnes

11 innlegg  1957 kommentarer

Hvor mye til utviklingshjelp?

Publisert rundt 2 måneder siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.
"Ikke vestlig innvandring koster Norge anslagsvis 250 milliarder årlig",  

Vet du det?

Kanskje det blir et overraskende tall sett i forhold til de 250 milliardene, eller omvendt?

1 liker  
Kommentar #9

Kåre Kvangarsnes

6 innlegg  932 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.
Biskopens tyngste argument var å fylgja Bibelens oppmoding om å ha medkjensle med dei lidande. Derfor må me ha størst mogeleg open famn for innvandrarane.

Her nyttar det det nok lite  med dokumentasjon om dei høge kostnader på så mange område for landa våre  for dei som  sterkast hevdar at vi må ta inn fleire migrantar og flykningar. Den såkalla "kristne" pliktmoralen kyrkjeleiararane våre preiker er ein hypermoral som ikke let seg affisere av konsekvensane. Den er dermed ukristeleg og farleg for samfunnet og landet og undergrev stillinga vår som nasjon og dermed vår evne til å hjelpe dei  og der dei treng det mest. 

På same måte som dei har gjort julebodskapen om til ei flyktningforteljing, har dei forvanska og forvrengt  evangeliet og preiker "eit anna evangelium" slik Paulus måtte åtvare sterkt i mot. 

Takk for god artikkel.       

8 liker  
Kommentar #10

Jostein Sandsmark

87 innlegg  455 kommentarer

Sakleg? Truverdig?

Publisert rundt 2 måneder siden
Geir Solli. Gå til den siterte teksten.
uten noen som helst støtte utenfor ytre-høyrefløy.

Er ikkje eit tal eit tal - uansett kor det kjem frå - dersom det stemmer? Her er du u-sakleg.

"...det vi som ønsker langt større innvandring til Norge avfeier som grunnløse myter" skriv du.

"Innvandringen er en berikelse ... det beste som har hendt Sverige," seier Løfven -

- og snur ryggen til dei openberre "svenske tilstandane" med aukande bilbrannar, gjengkriminalitet, parallellsamfunn, No Go-soner, valdtekter og påtrengjande islamsk påverknad.

8 liker  
Kommentar #11

Geir Solli

3 innlegg  1120 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.
og snur ryggen til dei openberre "svenske tilstandane" med aukande bilbrannar, gjengkriminalitet, parallellsamfunn, No Go-soner, valdtekter og påtrengjande islamsk påverknad.

Det er lite som er som morsom som snakkingen om svenske tilstander. Det er et særnorskt fenomen totalt uten rot i virkeligheten. Det du lister opp er artige fantasifostre. Sverige går så det suser og har små problemer med sin flotte innvandring.

Et tall er en reell fatstsetting av en  størrelse på noe i vårt samfunn hvis en kan vise til en saklig måte en har kommet frem til dette tallet og at det er basert på en troverdig virkelighetsforståelse. Tallene fra denne journalisten er ikke slike tall. Det er heller tall fra fantasien.


1 liker  
Kommentar #12

Torgeir Tønnesen

30 innlegg  582 kommentarer

Ikke gå i fella

Publisert rundt 2 måneder siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.
"Innvandringen er en berikelse ... det beste som har hendt Sverige," seier Løfven -

Sandsmark - ikke gå i fella og la deg provosere av Solli. 

Han argumenetere ikke, men bruker bare generelle vendinger som "den flotte innvandringen"  Har ser ikke 40 drap på tre måneder i Malmø osv. 

Jeg svarer ikke mennesker som ikke argumenterer.

8 liker  
Kommentar #13

Kåre Kvangarsnes

6 innlegg  932 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden

"Svenske tilstander" er jo også en mental tilstand- svært utbredt hos liberalister i mange land- ikke bare i Sverige .

8 liker  
Kommentar #14

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.
.om nokon ikkje har omsut for sine eigne – og mest for husfolket sitt ……er verre enn ein vantruande».

Hva betyr det i praksis? Mine eigne, er det kone og barn? Kone barn og foreldre/søsken? Naboen? Gata? Byen? Landet?

Ikke ha omsorg for sine egne? Er det det viktigste, og dersom en har omsorg for sine næreste, skal man da ha omsorg for husfolket sitt? Og naboen, gata, byen, landet, medmennesker i det store og hele? Har omsorg for andre en verdi i det hele tatt?

Kommentar #15

Christian Jebsen

3 innlegg  473 kommentarer

Hvor har du dette fra?

Publisert rundt 2 måneder siden
Torgeir Tønnesen. Gå til den siterte teksten.
Har ser ikke 40 drap på tre måneder i Malmø osv. 

en referanse hadde vært fint.

1 liker  
Kommentar #16

Torry Unsgaard

5 innlegg  496 kommentarer

Utgift til inntekts ervervelse.

Publisert rundt 2 måneder siden
Geir Solli. Gå til den siterte teksten.
Den lille innvandringen vi har nå og også en langt større innvandring, gavner oss på alle måter, også økonomisk.

Det norske statsbudsjettet har en rekke store utgiftsposter. Disse utgiftene påtar vi oss blant annet for å få fremtidige fordeler. Slik også med utgifter i forbindelse med innvandring. Jeg skal illustrere dette og nevne et eksempel fra vårt fylke. Øyene Hitra og Frøya utenfor Trøndelagskysten hadde sterk fraflytting i forrige århundre. Avfolkning truet. Fiskeoppdrett med tilhørende industriproduksjon har nå snudd denne utviklingen. Det hadde ikke vært mulig å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft til de nye virksomhetene uten innvandring. Folketallet i begge kommunene har nå økt betydelig. En lærer på Hitra sa at det nå var folk på øya som hadde etnisk bakgrunn fra 73 ulike nasjoner. Situasjonen på Frøya er ikke så ulik.

Innvandringen har hindret den forgubbingen som ellers hadde vært tilfelle som følge av lave fødselstall. Hver kvinne i Norge føder nå 1.63 barn. Det betyr nedgang i folketallet og det hadde ikke vært bærekraftig på lang sikt. Innvandringen har hjulpet oss til å øke folketallet.

En utfordring må være at vi må bli flinkere til å spre innvandrerne mer, slik at også utkantdistriktene kan beholde bosetning.

Dessuten må det vel være bra å bruke penger både på innvandring og bistand, såkalt hjelp i nærområdene. Dette motvirker de enorme forskjellene det nå er mellom de rikeste landene, slike som Norge, og de fattigste landene i verden. Slike forskjeller er drivkraft for migrasjon.

4 liker  
Kommentar #17

Jostein Sandsmark

87 innlegg  455 kommentarer

Omsorg for kven?

Publisert rundt 2 måneder siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.

Hva betyr det i praksis? Mine eigne, er det kone og barn? Kone barn og foreldre/søsken? Naboen? Gata? Byen? Landet?

JA.

6 liker  
Kommentar #18

Rune Holt

10 innlegg  11104 kommentarer

Joda.

Publisert rundt 2 måneder siden
Geir Solli. Gå til den siterte teksten.
Det er lite som er som morsom som snakkingen om svenske tilstander. Det er et særnorskt fenomen totalt uten rot i virkeligheten. Det du lister opp er artige fantasifostre. Sverige går så det suser og har små problemer med sin flotte innvandring.

Et tall er en reell fatstsetting av en  størrelse på noe i vårt samfunn hvis en kan vise til en saklig måte en har kommet frem til dette tallet og at det er basert på en troverdig virkelighetsforståelse. Tallene fra denne journalisten er ikke slike tall. Det er heller tall fra fantasien.

Vi ser stadig slike fantasifulle påstander i debatter og fra de som har bestemt seg for å la være å tro det de ser og hører.
Bildet av en struts med hodet ned i et hull i bakken passer perfekt til slike.
Det skal ikke være mulig men det er det.

Smertegrensen for hva som er bærekraftig finnes i det virkelige liv for ansvarlige politikere.
De uansvarlige vil ikke bry seg med slike bagateller fordi de ikke tror på virkelighetens verden.


5 liker  
Kommentar #19

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden

Men ikke utenfor landet? Hvor setter gud grensen,

1 liker  
Kommentar #20

Jostein Sandsmark

87 innlegg  455 kommentarer

Omsut for kven? #14 #19

Publisert rundt 2 måneder siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.

Er det det viktigste, og dersom en har omsorg for sine næreste, skal man da ha omsorg for husfolket sitt? Og naboen, gata, byen, landet, medmennesker i det store og hele? Har omsorg for andre en verdi i det hele tatt?

 Lik  Sitér

Svaret på spørsmålet finn du i Luk 10,29 - ei av dei flottaste historiene i Bibelen - om den varmhjarta samaritanen. 

Våre næraste er gitt oss til vår ivaretekt; -  me har plikt og ansvar for dei.

Men utanom det kjem det ofte folk i vår veg - som denne karen på Jerikovegen. Dermed kjem han inn i vår nærkrins og skal ha omsorg.

"Hvad du evner kast av i de nærmeste krav" - heiter det hos B. Bjørnson.

Fødselsoverskotet frå den 3. verda blir tema når me oppfyller våre plikter mot våre eigne.

4 liker  
Kommentar #21

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden

Er det ikke slik at flyktninger kommer i vår veg? De står her, ser oss i øynene og sier "hjemme bli jeg drept eller torturert". Så er de vår nærmeste for de står i vår vei.


Så jeg ser ikke hvorfor du trekker frem verset som om det skulle si oss noe annet.



Kommentar #22

Kjellrun Marie Sonefeldt

222 innlegg  1504 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden

Det er bare det Morten Christiansen,at Masud Gharahkhani har satt ord på det vi mange også skjønte,at det er pengefolket i fjerne land som reiser en asylbilett hit for seg eller en tenåring i håp om familiegjenforening. Dem ikke å klandre;vi  ville ha satset selv om vi hørte om vidunderlandet Norge,langt der nord.Ingen reiser til Island.

Nylig så vi på TVnyheter om moren som reiste først og så ventet  nesten 2 år på familiegjenforening,og gjensynsmøtet på Gardermoen.

Så hvem er mest Lasarus?Selvfølgelig flyktningeleirene. Med nok mat og skolegang for barna der,kan de ha det bra mens det ventes på fred I hjemlandet,som de skal være med å bygge opp igjen,med vår hjelp.Mens leirer uten skolegang etterlater seg analfabeter.

Det er noe kunstig over å ta kvoteflyktninger hit til et fremmed land og språk  og oppfølgingen her. 

Daglig melder media om nedskjæringer for nordmenn. I dag står det med stor overskrift  på NRK net.om nedleggelse av skoler,så barna må busses lange veier.Vet du hvilken slitasje det er?Det var bedre om de fikk skole pr.Tv. Har du fått med deg hvordan husleie tar nuven av beboerne i kommunale leiligheter i Oslo?

Du vet ,at innvandrerregnskapet viser,at årlig brukes det omtrent nettotilsvarende det som tas ut av oljefondet.


3 liker  
Kommentar #23

Kjellrun Marie Sonefeldt

222 innlegg  1504 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden

Det passer jo egentlig på en revyscene ,når kristne skal demonstrere kristendom med å godkjenne at pengefolk får innpass her som de alle svakeste ,mens fattigfolk må pent være i leirene. Det er jo Jesus lære satt på hodet.

Jeg våger den påstand at å skape levelige forhold i leirene med nok mat,klær og skolegang ,er Jesus lære i praksis.

2 liker  
Kommentar #24

Jostein Sandsmark

87 innlegg  455 kommentarer

Flyktningar, - eller? #21

Publisert rundt 2 måneder siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
De står her, ser oss i øynene og sier "hjemme bli jeg drept eller torturert"

Me snakkar ikkje om det same.

Ingen, ei heller Frp, - vil avvisa desse som "ser oss i øynene og sier: Hjemme blir jeg drept eller torturert".

Dei som bør bli avviste er ressurssterke unge menn som har reist gjennom mange land - kjem fram til vår grense - og har "mista" ID-papira (men ikkje mobilen), - og likeins desse som ikkje vil la seg integrera, men leva ut sin dysfunksjonelle islamske ukultur og henta seg levemåten - som lettvint bys dei av NAV. 

Det er slike innvandrarar me godt kan vera utan.

5 liker  
Kommentar #25

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.

Ingen, ei heller Frp, - vil avvisa desse som "ser oss i øynene og sier: Hjemme blir jeg drept eller torturert".

Dei som bør bli avviste er ressurssterke unge menn som har reist gjennom mange land - kjem fram til vår grense - og har "mista" ID-papira (men ikkje mobilen), - og likeins desse som ikkje vil la seg integrera, men leva ut sin dysfunksjonelle islamske ukultur og henta seg levemåten - som lettvint bys dei av NAV. 

Det er slike innvandrarar me godt kan vera utan.

Så hvordan skiller du SAndsmark? I dag har vi en ordning hvor man vurderer hvem som tilhører de forfulgte og hvem som ikke gjør det. Hvordan skal du gjøre det bedre for å avgjøre hvem som er i vår vei og dermed er en av våre nære og hvem som forsøker og lure seg til opphold?

1 liker  
Kommentar #26

Jostein Sandsmark

87 innlegg  455 kommentarer

" Vi har en ordning..." #25

Publisert rundt 2 måneder siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
I dag har vi en ordning hvor man vurderer hvem som tilhører de forfulgte og hvem som ikke gjør det.

« Vi har en ordning» - og det er openbert at denne ordninga er mangelfull og fungerer dårleg.

På dette feltet har eg ingen kompetanse, men dersom ein legg saman alle dei «slemme» historiene som omsider lek ut om ordningane, - får ein eit bilete som burde vera lett å endra på.

Men det går ikkje så lett som ein skulle tru, for heile systemet er blitt gjennomsyra  av feministisk føleri, korrupsjon i småskala og kameraderi.

Alt for mange år sidan var det ein som ville klaga på forhold i UD og blir møtt på telefonen med: «Va vill do?» Tydeleg ein konsulent som var blitt hanka inn grunna språkferdigheiter i klientspråket – om enn med liten kompetanse på vanlege norske omgangsformer. Derimot kan ein rimelegvis anta at han kunne vera på lag med sine språkfeller i forhandlingane.

For ikkje lenge sidan var det eit «oktoberbarn»-hysteri  som for over landet og nådde heilt fram til vedtak i Stortinget: «Stakkars, einslege, mindreårige gutar måtte sleppa å bli utsende etter fylte 18 år – som ordninga etter ordlyden kravde .Alle skulle få si sak vurdert på nytt.

Resultat?   Dei stakk av! Asylmottaka tømdest, for dei frykta at at ei nøyare gjennomgåing av kasuset deira ville avdekka at dei hadde fått opphald på galne vilkår: Dei var ikkje einslege, alle var slett ikkje under 18 år. Dei var ikkje fattige (dei to drepne i Trondheim vart funne med rullar av 500 kr-setlar på seg) – dei kunne ikkje ha «mista» ID-papira sine, for dei hadde reist gjennom mange land før dei kom til vår grense (og mobilen var i god behold)

Sidan erfarte me til vår store forundring at då to av desse «barna» vart drepne i Trondheim, fekk me vita at dei slett ikkje var einslege, men hadde foreldre i Afganistan og fire sysken i Tyrkia! Nå ville dei koma til gravferda, - og dei overrumpla norske styresmaktene spanderte (utanom regelverket) reisa og opphald for familien i Trondheim – og fekk som forventa asylsøknad for umaken.

Vonde tunger (truleg Frp)  kalla desse eventyrarane for «skjeggebarn» - for det lak ut kunnskap om at etter medisinske og fysiske testar vart det klargjort at somme var mellom 19 og 32 år! - med visdomstenner og skjeggvekst!

Løgn og falske opplysningar vert normalt ikkje godskrive som formildande omstende i rettsvesenet, men desse  som først tok i mot dei var kanskje klanmedlemer, kunne språket og var på lag. Dermed slapp dei billig inn til dei norske velferdsgodene, - og var inne i systemet.

Dei hundrevis av «nødstedte» som kom syklande over grensa ved Storskog ved Kirkenes  (etter ein passus i regelverket som tillet innvandring til fots eller på sykkel) – etterlet ei fjell av eingongsbrukte russiske syklar (!)  – som vart skrota med gravemaskinar.

Då ein annan og strengare ordning vart oppretta, - tørka sykkelkaravanen inn. SMS-meldingane for over landegrensene på få timar, og innvandringa fekk bråstopp.

Kvifor vert ikkje valdtektsmenn og andre kriminelle sende ut av landet etter si kortvarige soning? Nei, det har ikkje rettsvesenet mandat til. Det er utanriksdirektoratet (?) som rår for slikt, - og dei er oppfylte av landsmenn som vernar stakkarane – med handa på lovverket/ordningane.

Det er mange «Krekarhistorier» som tappar samfunnet for store summar og skadar moralen på begge sider av loven.

«Somaliske kvinner kostar landet 14 millionar i deira levetid her i landet». Og dei gjev ingen verdiar tilbake,- for dei vil ikkje læra språket, la seg integrera, - og kjem aldri ut i arbeid. Dei lever på NAV livet ut.  (det er ikkje til å undrast over at dei somaliske  klanane er dei mest tilfredse av alle våre innvandrarar!)

Og nå er det nettopp leke ut frå SSB at 112 lutfattige personar i 2017 har sendt  95 millionar kroner ut av landet – særleg til Somalia!!    HÆ?  Det har me ikkje høyrt eit ord om!

Nei, slikt blir ikkje fortalt oss av dei  statsstøtta  mainstream-mediene.

MC spør korleis eg skil mellom dei som får koma inn i landet – og dei som ikkje bør få det.

Det er ordningane, politikken som må endrast. Regelverket er ikkje bygd opp med tanke på desse som tydeleg berre vil snylta på systemet. Dessutan er det føleriet og trenden i folket som godtek at reglane vert tøygde for å syna «godheita» vår – og milde reaksjonar vert valde – der ei fast hand ville sett stopp for utglidninga av misbruket .

For det er synleg for alle at dei svenske tilstandane –( ein treng ikkje setja det i gåsauge lenger) – har i høg grad gjort seg gjeldande også her.

Slakke, halvkorrupte haldningar i rettsvesen, politiet, legestanden og aller mest i NAV – gjer det uråd å snu trenden til ein sunn og berekraftig innvandringspolitikk. Og så lenge dette vedvarer – blir det berre verre og verre.

Først må ein sjå det og vita – deretter erkjenna og ta grep.

 Ser du noko parti eller rikspolitikar som er i stand til å setja foten ned og få ein snunad?

Etter erfaring frå Danmark og Sverige kan me nå sjå fylgjande hendingsforløp: Ein radikalisert muslim har fått opphaldsløyve. Han vil ikkje bli integrert (det seier han rett ut, - og byrådsnestleiar i Oslo uttala nyleg: «Eg har sagt det til Raymond: Du må slutta med det snakket om integrering!»

Ali Hassan søkjer på jobb. Ingen vil ha han, for han kan ikkje språket. Han går arbeidsledig ei stund – blir deprimert og går til ein vennligsinna lege  (alle kjenner ein slik)  som let han bli uføretrygda – og han har dermed fått si utkome så lenge han lever.

Så  lenge våre ordningar, system og politikk verkar slik, og fører til den slags åtferd, - vil me erfara at dei 250 milliardane som innvandrings- og bistandsindustrien påførte oss i 2017 – vil koma til å auka heretter.

 

3 liker  
Kommentar #27

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.
Men det går ikkje så lett som ein skulle tru, for heile systemet er blitt gjennomsyra  av feministisk føleri, korrupsjon i småskala og kameraderi.

Riktig. Tror jeg slutter å ta deg alvorlig der og svarer litt fleipete tilbake. 


Hvor i bibelen står dette?

Kommentar #28

Jostein Sandsmark

87 innlegg  455 kommentarer

- Kunstig innvandring? #22

Publisert rundt 2 måneder siden
Kjellrun Marie Sonefeldt. Gå til den siterte teksten.
Det er noe kunstig over å ta kvoteflyktninger hit til et fremmed land og språk  og oppfølgingen her. 

Ja, det er ein dekkande term - men diverre litt for mild. 

Slik det blir praktisert fører det innimellom til betra tilhøve  - ikkje minst i distrikta der fråflytting og nedlegging utarmar næringslivet og miljøet - med auka tilflytting av asylantar.

Men det er ei anna løysing på nedbygginga av distrikta og mangelen på arbeidsfolk til næringslivet i sentale strok som eg vil peika på..

Masseinnvandring – eller eigne barn? 

Politikarane våre kappast om å syna medkjensle mot asylsøkjarar, og tek årleg i mot titals tusen innvandrarar.  I Oslo har nå ca 15 % av innbyggjarane innvandrarbakgrunn.

Ikkje-vestlege innvandrarar har ein langt høgare prosendel som er utan jobb samanlikna med andre grupper, - endå det er stor mangel på arbeidsfolk.

Det er kjent sak at ute i distrikta ville ikkje næringslivet kunne oppretthaldast utan tilgang på framandarbeidarar.

Like kjent er det at reproduksjonen til dei norske  kvinnene med 1,6 barn ikkje kan halda folketalet oppe.

Då må ein kunna stilla spørsmålet til våre leiande politikarar:

 Ville det ikkje vore rimeleg og rett å setja inn store ressursar for at norske kvinner ber fram sine foster? Det er nettopp desse  12000 foster-avlivingane i året som øydelegg for den naturlege balansen i folkesetnaden.

Er det ikkje noko politiske parti, organisasjon eller einskildpolitikar som kan ta tak i dette paradokset og få til ein snunad?

 

 

3 liker  
Kommentar #29

Torry Unsgaard

5 innlegg  496 kommentarer

Ja!

Publisert rundt 2 måneder siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.

 Ville det ikkje vore rimeleg og rett å setja inn store ressursar for at norske kvinner ber fram sine foster? Det er nettopp desse  12000 foster-avlivingane i året som øydelegg for den naturlege balansen i folkesetnaden.

Er det ikkje noko politiske parti, organisasjon eller einskildpolitikar som kan ta tak i dette paradokset og få til ein snunad?

KrF har tatt tak i dette.

Partiet har foreslått betydelig økning i barnetrygd, samt engangsstønad ved fødsel for kvinner som ikke har vært i arbeid. Dessverre ble disse forslagene betydelig redusert i forhandlingene med regjeringen.

Også abortloven  har KrF foreslått mindre justeringer i, men dette er som kjent blitt møtt med sterke motreaksjoner fra en klar majoritet både blant stortingspolitikere og folk flest. 

2 liker  

Siste innlegg

Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 2 timer siden / 38 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 4 timer siden / 39 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 4 timer siden / 19 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 5 timer siden / 71 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 5 timer siden / 153 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 9 timer siden / 390 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 10 timer siden / 359 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 806 visninger
«Å ta en Ropstad»
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 761 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82137 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44611 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35527 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28863 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22861 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22489 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21972 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20387 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19440 visninger

Lesetips

Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 4 timer siden / 39 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 4 timer siden / 19 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 5 timer siden / 71 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 5 timer siden / 153 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 10 timer siden / 359 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
2 dager siden / 357 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
2 dager siden / 3021 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
2 dager siden / 354 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
3 dager siden / 158 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
3 dager siden / 416 visninger
Les flere

Siste innlegg

Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 2 timer siden / 38 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 4 timer siden / 39 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 4 timer siden / 19 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 5 timer siden / 71 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 5 timer siden / 153 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 9 timer siden / 390 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 10 timer siden / 359 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 806 visninger
«Å ta en Ropstad»
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 761 visninger
Les flere