Den tause diskrimineringen - Hvor er funksjonshemmede i politikken ?

DEN TAUSE DISKRIMINERINGEN – HVOR ER FUNKSJONSHEMMEDE I POLITIKKEN ?

I disse dager avsluttes nominasjonsprosessene i de fleste politiske partier, men er ALLE grupper inkludert ?

Høsten 2019 er det kommunevalg og «Rita» og «Ruth» i samme parti har begge sagt ja til å stille på partiets kommuneliste. Begge bor i samme distrikt. 

«Ruth» har kort fartstid i partiet, men mye erfaring som tillitsvalgt og er en tydelig samfunnsdebatant. I to riksaviser (nettutgaven) har hun 6 innlegg i den ene og 1 i den andre. 

«Rita» har lengre fartstid i partiet, veldig lang erfaring som tillitsvalgt i funksjonshemmedes organisasjoner og er en tydelig samfunnsdebatant.  

I de sammen riksavisene har hun 164 innlegg i den ene og 157 i den andre. Hun har også i årevis vært meget synlig i lokalavisen i kommunen, samt mottatt priser for sitt engasjement. 

«Ruth» får en kumulert plass blant topp 10 på kommunelista. «Rita» får ingen plass på kommunelista. 

«Ruth» er ung og vakker og mange vil nok tenke at hun er et trekkplaster og god reklame for partiet. «Rita» er eldre og synlig funksjonshemmet og mangler tiltrekningsverdi. Mange vil nok tenke at en som er gammel og krokrygga har sin plass i gyngestolen og ikke i politikken. 

Dette ikke handler om bevisst diskriminering. For dette handler om usikkerhet, manglende kunnskaper og fordommer. Og er det ikke slik at vi mennesker tiltrekkes av det ytre, vakre og perfekte ? Vi foretrekker det vakre. Og slik er det i det politiske liv der man konkurrerer om stemmene. 

Hvilke partier vil reklamere for sine funksjonshemmede medlemmer og vil vi noen gang se på kommunelistene – Han/hun har lang fartstid som tillitsvalgt i funksjonshemmedes interesseorganisasjoner ? Derimot ser vi ofte «Han/hun har lang fartstid fra antirasistisk arbeid og dette er jeg enig i. Men vi funksjonshemmede blir gjemt og glemt. 

I et åpent og demokratisk samfunn er det lov å forvente at alle samfunnsgrupper blir representert i våre folkevalgte organer.

Ved utvelgelsen av kandidater til nominasjonslistene vektlegges kjønn, geografisk fordeling, etnisitet, yrkesbakgrunn og alder. I Norge i 2018 har 18% av befolkningen nedsatt funksjonsevne i aldersgruppen 6 – 66 år. Fra 66 år og oppover utgjør andelen 34%. Tross dette blir folk med nedsatt funksjonsevne ofte oversett og ignorert i nominasjons- prosessene og i rekrutteringen til politiske verv.

Våre folkevalgte organer skal gjenspeile befolkningen, inkludert befolkningen med funksjonsnedsettelser. Stortinget har vedtatt lover som forbyr ekskludering og diskriminering av folk med funksjonshindringer. Et paradoks er det at de samme politikere har vist minimal interesse for å trekke funksjonshemmede med i det politiske liv. Like påfallende er det etter hva jeg forstår ikke forsket på funksjonshemmedes deltakelse i politikken.

Politikerne antar jeg er enig i målet som er full likestilling og deltakelse for ALLE samfunnsgrupperinger. ALLE skal med sa Jens Stoltenberg. Folk med nedsatt funksjonsevne trenger talspersoner (personer med funksjonshemning/pårørende) som forstår deres hindringer og barrierer i daglig livet, og derfor er det viktig at disse potensielle talspersonene blir nominert og synliggjort for velgerne. F.eks. hadde vi hatt en med funksjonshemning representert i Oslo bystyre, ville de farlige gapene mellom t-bane-vognene og plattformene vært tettet igjen for lengst, (spesielt på Nationaltheatret i øst-gående kjøreretning)

Funksjonshemmede møter like mange barrierer og utfordringer i samfunnslivet som andre diskrimineringsutsatte grupper. Andelen sysselsatte blant funksjonshemmede i yrkesaktiv alder er 44%. Blant innvandrere og den generelle befolkningen er andelen sysselsatte på henholdsvis 60% og 73% (tall fra 2016).

Ellers viser undersøkelser at folk med funksjonshindringer er sterkt underrepresentert i de folkevalgte organer.

Her trengs det bevisstgjøring og holdningsendringer. Partiene må begynne å se ressursene og menneskene bak funksjonshemningen. De har alt å vinne og intet å tape på dette. Blant 18% av Norges befolkning er det mange stemmer å hente.

Er det en god idê om LDO (Likestillings- og diskrimineringsombudet) og interesseorganisasjonene engasjerer seg i inkluderingsprosessen ? Flere partier har kvinnegrupper, seniorgrupper og ungdomsgrupper. Er det en god idë og etablere handikaplag i partiene som kan fungere som pressgrupper i nominasjonsprosessene ?

Gunn Pound

Haugenstua