Nikolai Astrup

Utviklingsminister (H)
4

Vi må bekjempe slaveri

Hovedmålet i regjeringens utviklingspolitikk er å utrydde fattigdom.

Publisert: 23. nov 2018

Globaliseringen har skapt stor velstandsvekst. Samtidig vet vi at menneskehandel og uanstendige arbeidsforhold er blant globaliseringens skygge-
sider. Disse problemene må vi løse gjennom internasjonalt samarbeid. Norge skal stille opp, og derfor vil regjeringen øke innsatsen til å bekjempe slaveri med 100 millioner kroner.

Menneskerettighetene slår fast at alle mennesker er like mye verdt. Menneskerettig-
hetene er et tvers-
gående hensyn i regjeringens utviklingspolitikk og jobbskaping er ett av satsingsområdene i utviklingspolitikken. De er også nøkkelen for å oppnå inkluderende økonomisk vekst, der alle arbeidstakere møtes med respekt og anstendige arbeidsvilkår. Res-
pekten for enkeltmenneskets rettigheter og verdighet må også gjelde næringsutvikling og jobbskaping. Vi har paragrafene og konvensjonene på vår side. Alle land har forbudt slaveri ved lov. Likevel ser vi at mørketallene er store.

Ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjone­n ILO lever­ 40 millioner mennesker under det som kan kalles «slaverilignende» forhold. Det er over 200 millioner barnearbeidere i verden. Mange arbeidere i tekstilfabrikker i Asia har elendige arbeidsforhold, flere av verdens konflikter utkjempes med barnesoldater og kriminelle nettverk utnytter mennesker i sårbare situasjoner.­

Norsk oppfølging. 

I 2015 vedtok alle verdens land FNs bære-
kraftsmål. Målene er forbilledlig tydelige på at innsatsen mot moderne slaveri må styrkes. Rent konkret bes alle verdens land om å «treffe umiddelbare og effektive tiltak for å avskaffe tvangsarbeid, få slutt på mod-
erne slaveri og menneskehandel og sikre at de verste formene for barnearbeid forbys og avskaffes, herunder rekruttering og bruk av barnesoldater, samt ­avskaffe alle former for barnearbeid innen 2025».

Regjeringen vil bidra til å bekjempe moderne slaveri og lanserer en egen satsing på dette området. Vi vil fokusere på forebygging, og på å støtte overgangen til mer inkluderende vekst der arbeidstakerrettigheter respekteres­. Vi vil også bidra til at utviklingsland får bedre kapasitet til å bekjempe problemet og til å gi bistand til mennesker som blir tvunget inn i slaverilignende situasjoner.

Økningen på 100 millioner, som kommer på budsjettet for 2018, skal kanaliseres til Global Fund to End Modern Slavery. Gjennom samarbeid med private bedrifter, bidrar dette fondet til å forebygge moderne slaveri. Ofre for menneskehandel i utviklingsland får en ny start og et nytt håp, blant annet gjennom å få tilbud om anstendige jobber. Dette vil også være en oppfølging av regjeringens handlingsplan mot menneskehandel fra 2016.

Fattigdom. 

Det er mange årsaker til at mennesker havner i fortvilte situasjoner. Fattigdom er alltid den bakenforliggende årsaken. Derfor er å utrydde fattigdom hovedmålet i regjeringens utviklingspolitikk. Bistandsbudsjettet er rekordstort, i 2019 foreslår vi å bruke nesten 38 milliarder kroner på bistand­. Vi skal se innsatsen mot mod-
erne slaveri på tvers av de ulike feltene i utviklingspolitikken. Det er fordi vi allerede gjør mye for å hindre menneskehandel og for et anstendig arbeidsliv i utviklingsland­.

Norsk støtte har bidratt til at ofre for menneskehandel i Ukraina, Moldova og Sentral-Asia har fått medisinsk og psykologisk behandling, juridisk støtte og opplæring i å drive næringsvirksomhet­. Vi er også en sterk støttespiller for FNs kontor mot narkotika og kriminalitet, og gjennom dem støtter vi en rekke prosjekter for å bekjemp­e internasjonale kriminelle nettverk. Samarbeidet med Den internasjonale arbeidstaker-
organisasjonen (ILO) bidrar til å styrke gjennomføringen av grunnleggende arbeidsrettigheter internasjonalt, blant annet får nasjonale myndigheter bistand til å bekjempe barne- og tvangsarbeid. Økt satsing på yrkesutdanning gir unge bedre muligheter til å skaffe seg kompetanse og ferdigheter som gir tilgang til anstendig arbeid og kontroll over sitt eget liv.

Til sist vil vi også bruke ulike anledninger internasjonalt til å fremme anstendig arbeid og mer inkluderende økonomisk vekst. Her kan vi trekke på våre egne og nordiske erfaringer, inkludert hvordan samarbeid mellom partene i arbeidslivet kan bidra til både vekst og et bærekraftig velferdssamfunn.

I 2017 undertegnet Norge et opprop mot moderne slaveri organisert­ av Storbritannia i forbindelse med FNs høynivåuke. FNs bærekraftsmål forplikter oss også til å styrke innsatsen. Nå følger vi opp løftene vi har gitt. Nå styrker vi innsatsen slik at flere­ mennesker kan leve friere liv.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert 8 måneder siden

Statsråden presenterer her et av vår tids viktigste problemer. I tillegg til at det er han som er ansvarlig for utviklingspolitikken overfor andre deler av verden burde andre statsråder engasjere seg for å ta seg av det innenlandske slaveri. For også i Norge har vi en gruppe papirløse som lever her utenfor vårt samfunn, eller i randsonene. De er utenfor alle ordninger bortsett fra det som muligens organiseres av frivillig hjelp av de som kjenner noen som kjenner noen. Dette kan arte seg slik at leger gir helsehjelp frivillig gratis, at papirløse smugles inn på sykehus for behandling under falskt navn, og at de lever på almisser fra andre om de ikke selv tjener nok på underbetalt arbeide som kommer inn under kategorien slavelignende forhold

Det er en skamplett for oss at vi ikke klarer å håndtere denne gruppen bedre, og jeg tror at vi skal ha et prinsipp hos oss om å la nåde gå for rett, om å tolerere at vi ikke i alle henseende kan få gjort alt etter boken, og ta de som er nektet opphold men ikke har noe sted å reise, være deltagere på forskjellige vilkår man kan tenke seg å etablere for å løse situasjonen. Kan man tenke seg ordninger for løsning i andre land må man også kunne tenke seg løsninger i Norge. 

Merkelig nok er human innstilling et vanskelig tema så vel blandt kristne som humanister og andre. Andre grupper har ikke innflydelse på norsk politikk i den grad at de utgjør noen maktfaktor. Det er vi med en kristen humanistisk holdning som må ta på oss ansvaret og legge forholdene til rette i samfunnet slik at de papirløse kommer frem fra gjemmene. Ansvaret må føles like sterkt til å ordne opp hjemme som ute, og det får være utfordringen til statsråd Astrups regjeringskolleger at de tar opp hans hanske og gjør noe som kan skape løsninger vi kan være bekjent av. 

Kommentar #2

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert 8 måneder siden

Noe interessant skjedde i går. Det dukket opp en nyhet om at i Israel bor det 25 000 thaier som i praksis er slaver. Termen som brukes er "under slavelignende forhold". De får litt lommepenger, ingen egentlig lønn, og den kan utebli. Innkvarteringen er uverdig og preget av at ingen bryr seg om hvordan det står til med arbeiderne. Nå protesterer de og vil ha anerkjennelse og bedre vilkår. Dødsraten er høyere i denne delen av befolkningen men dette forties. Her kan man i sannhet anklage NRK for ikke  rapportere sannferdig fra Israel da dette ikke har vært nevnt ved et ord. 

Så kan man spørre hvorfor Israel benytter seg av samme ordninger som Saudi Arabia, hvorfor man ikke leier inn arbeidsføre palestinere til å gjøre jobbene, og hvorfor de i det hele tatt lar folk leve under slike vilkår. Jeg tror at et viktig bidrag til å gjøre slutt på slaveriet i Midtøsten er en mentalitetsendring i befolkningen som tilsier at de selv tar lønnet arbeide og begynner å utøve det. At de selv anerkjenner arbeidets verdi og realitetsorienterer seg i retning av at enten har man penger så man ikke trenger å arbeide, eller så arbeider man. Arbeidslinja må være normen også i Midtøsten. 

1 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere