Halvor Nordhaug

35

Den vanskelige skolegudstjenesten

Publisert: 22. nov 2018

Jens Brun-Pedersen skriver i Vårt Land, 21. november, mot skolens julegudstjenester og ønsker seg i stedet inkluderende skole-
avslutninger: «Vi synes det er beklagelig at det kommer en oppmuntring fra høyeste hold om å skille elevene i en offentlig fellesskole ut ifra foreldrenes tro og overbevisning. Vi hadde ønsket at politiske myndigheter heller ville tilstrebe inkluderende og felles avslutninger i fellesskolen som alle kunne delta i – ved året slutt eller foran høytider.»

Men er ikke Brun Pedersens ønske om «felles inkluderende avslutninger i felles-
skolen som alle kan delta i», ivaretatt? Skolegudstjenesten er ikke ment å fungere som semesteravslutning for skolen. Denne avslutningen er det skolen alene som har ansvar for, og den skal være for alle. Den nye veiledningen fra Utdanningsdirektoratet sier om dette: «Skoleavslutninger skal være inkluderende og legges slik at alle elever kan delta».

Likevel vil mange fortsatt ha problemer med det skillet som skolegudstjenesten skaper. For noen kan det kjennes direkte sårt. Det er ikke vanskelig å forstå. Skiller er ofte krevende. Men må dette skillet i elevflokken entydig betraktes som et problem? Kan det ikke også være en sjanse til å øve seg i fredelig sameksistens under nettopp de vilkår som gjelder i Norge der Grunnloven beskriver verdigrunnlaget som «vår kristne og humanistiske arv» og kaller Den norske kirke for «Norges folkekirke»?

Skolegudstjenesten lar elevene oppleve at vi i dette samfunnet ikke står sammen om alt og ikke kan gjøre alt felles, og at dette­ kan noen ganger vil oppleves som vanskelig for fellesskapet i klassen. Men samtidig erfarer elevene at de hører sammen på skolen, og der lærer de at alle har ansvar for å bidra til et godt fellesskap på tvers av ulik tro. På samme måte skal de også senere i livet leve som naboer og arbeidskollegaer med folk som tror og tenker annerledes enn de gjør selv.

Norge skal være et livssynsåpent samfunn. Det er vi alle enige om. Samtidig vil dette landet i overskuelig fremtid også være et land som er grunnleggende preget av kristendommen med dens tankegods, tradisjoner og høytider. I dette spennet skal vi leve, og det krever øvelse. Kan kanskje nettopp den vanskelige skolegudstjenesten være en god treningsarena?

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Bjørn Abrahamsen

0 innlegg  146 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Halvor Nordhaug. Gå til den siterte teksten.
Kan det ikke også være en sjanse til å øve seg i fredelig sameksistens

Så 7 åringen som står i værste fall står alene igjen ( å ha ett likeverdig tilbud som ingen helt greier å deffinere) er den som skal øve seg på fredelig sameksistens. Nei vet du hva. Skolegudstjeneste er å blir feil . Det vil alltid være feil. Å den tviholdes på av ett parti som nå sier at det kjemper med nepp og klør mot det de kaller diskriminering. Vel skolegudstjeneste er og blir diskriminering ! Diskriminering av barn pga livssyn , å det er ikke landet verdig!!  Flytt tilbudet til etter skoletid og kall det barnegudstjeneste , og ta med deg K i KRLE i samme slengen. Å la skolen være det den skal være , en livssynsnøytal arena for de minste i samfunnet. Så kan vi få en fredelig jul ! 

3 liker  
Kommentar #2

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Halvor Nordhaug. Gå til den siterte teksten.
Kan kanskje nettopp den vanskelige skolegudstjenesten være en god treningsarena?

Ja, det føles riktig ut. At min den gang 6 år gamle jente skal se at alle sine klassekamerater gå til en aktivitet, og så øve seg på å nærmest alene forholde seg til at vi er forskjellige. Det er en modenhet vi skal kunne forvente av en 6 åring, ut fra et ønske om 6 åringens beste, og ikke vårt behov for voksne for å spre egen tro? 


Løsningen er selvsagt åpenbar og enkel.


Ja barn er forskjellige og velger forskellige aktiviteter. Kirken kan fint arragnere gudstjenester for barn som ønsker å gå til kirken. Utenom skolen. Da lærer man det Nordhaug ønsker, men uten å bruke staten for å presse eget syn på barn, uten å bruke barn som verktøy for egne ønsker.

2 liker  
Kommentar #3

Rolf Reikvam

15 innlegg  7 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Forstår ikke hvorfor det på død og liv skal hete skolegudstjeneste. Kan det ikke betegnes som en ordinær gudstjeneste spesielt tilrettelagt for ungdom gjennom tekstutvalg, liturgi og preken der ungdom/elever inviteres spesielt. Det kan da ikke provosere noen og den må sjølsagt legges utenfor tiden som er del av opplæringen elevene har krav på etter læreplanene. Så lenge det ikke kolliderer med skolenes obligatoriske undervisning må kirken kunne invitere på tidspunkt som passer.

1 liker  
Kommentar #4

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Rolf Reikvam. Gå til den siterte teksten.
Forstår ikke hvorfor det på død og liv skal hete skolegudstjeneste. Kan det ikke betegnes som en ordinær gudstjeneste spesielt tilrettelagt for ungdom gjennom tekstutvalg, liturgi og preken der ungdom/elever inviteres spesielt. Det kan da ikke provosere noen og den må sjølsagt legges utenfor tiden som er del av opplæringen elevene har krav på etter læreplanene. Så lenge det ikke kolliderer med skolenes obligatoriske undervisning må kirken kunne invitere på tidspunkt som passer.

Dette ville være helt uproblematisk. Det ville respektere barna, foreldrene, det frie valget, en sekulær stat.

1 liker  
Kommentar #5

Bjørn Abrahamsen

0 innlegg  146 kommentarer

Når selv en Biskop forstår.

Publisert over 1 år siden
Halvor Nordhaug. Gå til den siterte teksten.
For noen kan det kjennes direkte sårt. Det er ikke vanskelig å forstå.

Det under meg at når selv en Biskop i den Norske kirke forstå at kirkens handlinger kjennes sårt for medmennesker, ja da er det vanskelig å forstå at kirken vil være med på å opprettholde praksisen. Særlig når det med enkelhet kunne skapes gode tilbud for de som ønsker det utenom skoletiden , og uten å bruke skole i navnet. Jeg kan skrive under på at det er sårt , jeg synes det er ufattelig at kirken i samarbeid med overmakten staten hver år må sette meg og mine barn i en helt unødvendig diskriminerende situasjon. Hvorfor ? Hvorfor skal jeg måtte velge om mine barn skal bryte med sitt livsyn å dyrke en gud som ingen av oss tror på , eller stå igjen når resten av klassen går p å " utflukt". Jeg vet at det ville være særdeles sårt for min 8 årige sønn. Det er en nærmest grotesk praksis at vi i 2018 stadig skal dele barn inn etter livssyn !! Å når selv kirkens ledere forstå dette . Hvorfor ????????? Med enkelhet kan det løses for alle. Ett navnebytte og en time senere og alle kan være fornøyde ! 

1 liker  
Kommentar #6

Bjørn Abrahamsen

0 innlegg  146 kommentarer

Har ikke kirken såret nok mennesker opp igjen historien

Publisert over 1 år siden

......

Kommentar #7

Christian Lomsdalen

24 innlegg  31 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
22 dager siden / 2167 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
20 dager siden / 1794 visninger
Fleksibel og sliten
av
Merete Thomassen
8 dager siden / 1289 visninger
Klima er viktigst!
av
Arne Danielsen
28 dager siden / 1205 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
13 dager siden / 1111 visninger
Respektløshet og bedrag i Jesu navn
av
Pål Georg Nyhagen
23 dager siden / 1053 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
16 dager siden / 911 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
27 dager siden / 896 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere