Den ­store testen

Amnesty International vil gi KrF noen helt konkrete råd med på veien­. Vi vil starte med dem som syr klærne våre, lager mobiltelefonene våre og høster mye av maten vi spiser. De er den viktigste delen av den leverandørkjeden som gjerne starter i Asia, Afrika og Latin-Amerika, før du finner produktet i norske butikker.

Men dette handler også om mennesker i Norge. Selv om det aller meste av norsk næringsliv er seriøst, har vi sett avsløringer av uverdige forhold for mennesker som jobber som oppvaskere, gartnere eller og bilvaskere.

En rekke land, inkludert Frankrike, Tyskland og Storbritannia, innfører nå lover for selskapers ansvar for menneskerettigheter og miljø. Hovedhensikten er å gå fra frivillige, etiske retningslinjer til bindende lov, ved å forplikte selskaper på menneskerettighetene. På internasjonalt­ plan innenfor FN og OECD, gjøres det nå stadig tyde-
ligere at næringlivets menneskerettsansvar må bli bindende­, og standarder for hvordan nær-ingslivet skal ivareta dette ansvaret­, er under utarbeiding.

Stilles til ansvar. 

Amnesty International­ håper at KrF vil bidra­ til at Norge får en menneskerettighetslov for næringslivet som gjør at selskaper kan stilles til ansvar for sine forpliktelser i alle ledd av sin virksomhet.

Det andre området er flyktninger og asylsøkere. Med dag-
ens lave asylankomster, bør vi kunne bidra mer  og  følge­  Høykommissærens  anbefaling på fem tusen kvoteflyktninger.  Samtidig bør vi øke vår andel av asylsøkere som må relokaliseres fra de tragiske forholdene i flyktningleirer i Hellas og Italia.

På ett området skiller Norge seg spesielt dårlig ut. Det gjelder det såkalte «rimelighetsvilkåret», som ble tatt ut av Utlendingsloven­ i 2016. Dette vilkåret skulle sikre at en tok en ekstra runde for å forsikre seg om at sikkerheten til hver enkelt flyktning ble ivaretatt. Mens en hadde rimelighetsvilkåret som del av norsk lov, skulle søkerens individuelle situasjon vurderes opp mot den sosiale og økonomiske situasjonen på stedet en ble sendt til.

Rimelighetsvikåret. 

Da rimelighetsvilkåret ble tatt bort, innebar det at langt flere asylsøkere ble henvist til internflukt i en annen­ del av hjemlandet enn der de opprinnelig kom fra. EU, Canada, USA, Storbritannia og Australia anvender alle rimelighetsvilkåret når internflukt skal vurderes. Norge bør selvfølgelig gjøre det samme.

Det tredje området gjelder seksuell vold. Voldtektsbestemmelsen i den norske straffeloven er i dag i utakt med internasjonale menneskerettighetsstandarder. En samtykkebasert voldtektsbestemmelse er viktig, fordi den fastslår at det er ikke bruken av vold, men mangelen på fritt samtykke, som definerer en voldtekt.

Det vil ha en viktig holdningsskapende og forebyggende effekt­, og senke terskelen for å anmelde voldtekt. I tillegg vil det sikre at norsk lovgivning kommer i overensstemmelse med internasjonal rett. Etter at KrF støttet et forslag om dette i Stortinget i vår, bør samtykkeprinsippet nå inn i regjeringsforhandlingene. Den lenge lovede handlingsplanen mot voldtekt bør også legges fram snarest.

To av tre. 

Det fjerde området handler om ytringsfrihet. Netthets er den største utfordringen for ytringsfrihet i Norge i dag. Våre kartlegginger viser at to av tre kvinnelige politikere i Norge­ har vært utsatt for hets og trakassering på nett. Hetsen fører til angst og nedstemthet. Amnesty International har dokumentert at kvinner unngår enkelte tema, justerer måten de snakker på og i verste fall trekker seg fra den offentlige samtalen.

Problemet er økende, og vi må få stanset utviklingen snarest. Derfor bør KrF legge fram forslag om en lovendring for å ta både kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk inn som diskrimineringsgrunnlag i straffe-
loven i løpet av våren 2019. Samtidig må de sikre politiet økte ressurser og bedre kompetanse til å bekjempe hatefulle ytringer på nett.