Hvorfor så høyrøstet?

Hvorfor så høyrøstet?

I gårsdagens Adresseavis går flere KrF topper i Trøndelag ut og betegner møtet Kjell Ingolf Ropstad hadde med høyreledelsen, som skittent spill, svik og bedrag. Dette møtet har vi kjent til lenge, og det burde være stor forståelse for at det trengtes et slikt møte. Det var klarert med partilederen, og helt nødvendig for å bli orientert om hva de kunne forvente seg fra borgerlig side om det ble regjeringsdannelse. 

I motsetning til Knut Arild Hareide, som hadde hatt allverden av tid til sonderinger i forkant, var nestlederne tatt fullstendig på senga, og var på ingen måte forberedt på det som kom. Andre i partiet var derimot orientert, og kunne fra første stund bidra sterkt i det som ble en heseblesende prosess i partiapparatet. Det er mye som kunne vært sagt i forbindelse med det, men det er tanken å prøve å komme videre for KrF, og da bør vi prøve å glemme det som ligger bak og se framover.

Ingen kan undres over at Erna var på giversiden på dette møtet. Hele regjeringen sto på spill. Hun åpnet for forhandlinger om paragraf 2c i abortloven, noe som burde lyde som søt musikk i ethvert  KrF-øre! Det var derfor ikke rart at Kjell Ingolf Ropstad brukte dette argumentet i taler og diskusjoner videre! Abortloven har vært en av KrFs viktigste saker. Om han hadde unnlatt å nevne denne muligheten, ville han fått mye kritikk i ettertid. At Høyre var villig til å forhandle om dette punktet, hadde helt sikkert kommet for en dag, og veldig mange i KrF hadde følt seg sviktet. 

Jeg synes Kjell Ingolf Ropstad har framstått ærlig og redelig i hele prosessen. Han hadde i utgangspunktet ingen ambisjoner om å være noen lederkandidat, det er en krevende posisjon på mange måter. Han kunne imidlertid ikke vike i sin overbevisning om retningsvalg for partiet. Det innebar etterhvert i prosessen at han også måtte innse at det kunne bli han som måtte overta lederjobben. Det har han forøvrig fått vist at han har potensiale til.

Nå har han vært med på å ferdigforhandle neste års statsbudsjett, med gjennomslag for mye god KrF politikk. Det neste blir krevende regjeringsforhandlinger.

Jeg håper virkelig at de som skal forhandle

nå må få arbeidsro og slippe mer støy fra egne rekker. Det fortjener demokratiet.                     

Inga Sandstad