Magnar Kartveit

7

GT i gudstenesta

Utan Det gamle testamentet ville kristendommen mangla bakteppe, horisont og kick-off.

Publisert: 21. nov 2018

Tekstane frå Det gamle testamentet (GT) bør ut av gudstenesta, forkynte den danske teologen Mogens Müller nyleg. Debattantane i Vårt Land etterpå har forsvart GT. Men Müller har eit poeng, som den norske debatten har sklidd unna.

Heilt rett i. 

«Lest på sine egne betingelser gir GTs bøker uttrykk for antikk jødedom, ikke kristendom», seier han. Det har jo Müller heilt rett i. Særpreget i GT er eit anna enn kristendom. Tre hovudelement i denne delen av Bibelen er lova, tempelet og landet. Dette er tema som går igjen overalt, eller som ligg under mange tekstar.

Lova er etter sin ordlyd ikkje aktuell i Nytestamentet. I Bergpreika går Jesus tilbake til Guds ideelle vilje bak lova. Han kritiserer rett ut somme av dei ti bod, og seier at det ikkje var slik det var tenkt frå opphavet. Det er ikkje nok å la vera å slå ihel, du skal ikkje bruka nedsetjande uttrykk. Å unngå å bryta ekteskapet oppfyller ikkje Guds eigentlege vilje. Ein mann som ser med lyst på ei kvinne, skal riva auga ut. Ver fullkomne som Gud, ver som Gud, seier Jesus.

Sentrert om tempelet. 

Tempelet var sentrum i det gamle Israel, enten det stod i Jerusalem eller på Garisim. Mykje av andre Mosebok, heile tredje, fjerde og femte Mosebok er sentrert om tempelet og gudstenesta der. Salmane har sin heim i tempelet. Når Jesus veltar bord i tempelet, tar han eit oppgjer med denne institusjonen. Han er Guds lam i staden for påskelammet. Dermed fell også grunnlaget bort under mykje av profetane si forkynning. Dei ville ofte reinsa gudsdyrkinga.

Israels land er nemnt eller føresett i store deler av GT. Mosebøkene er bygt opp omkring landlovnaden, og Josva-boka fortel om oppfyllinga. Dei historiske bøkene dreier seg om livet i landet. Profetane har landet som sin horisont. Det gjeld også Esekiel, som har sine syner ved Eufrat. Hans hovudtema er gudstenesta i tempelet i Jerusalem, som Gud forlet og kjem tilbake til. Nytestamentet har eit anna land: det himmelske. Hebrearbrevet understrekar at det gamle er forbi; det er enno ei sabbatskvile i vente for Guds folk. Når Det gamle testamentet seier at dei døde kjem til dødsriket, sjeol, forkynner
Jesus himmel eller fortaping.

Tar feil. 

Så langt har Müller rett. GT er ikkje uttrykk for kristendom. Men har tar feil på eit avgjerande punkt: «Lest på sine egne betingelser gir GTs bøker uttrykk for antikk jødedom, ikke kristendom», sa han. Og det er her han tar feil. GT er ikkje jødedom.

Jødedommen vart til i perioden
etter 400 f. Kr. Det gamle testamentet var stort sett ferdig skrive før denne tida. Det er altså misvisande å seia at GT er «uttrykk for antikk jødedom». GT er det gamle Israels religion, ikkje jødedom.

Jødedommen tolkar GT i Talmud, i Qumran og i den greske omsetjinga av GT, Septuaginta. Kyrkja kan også frimodig sitera, bruka, tolka, utvikla GT, i gudstenesta og i teologien. GT er ordboka for å forstå NT, scenen der dramaet spelar seg ut. Utan GT ville kristendommen mangla bakteppe,
horisont og kick-off.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Hvem er så Herrens brud?

Publisert 7 måneder siden
Magnar Kartveit. Gå til den siterte teksten.
Utan GT ville kristendommen mangla bakteppe,
horisont og kick-off.

Kiken?

Et "kick-off"?

Kommentar #2

Geir Wigdel

21 innlegg  2088 kommentarer

Hva Kvangarsnes mener

Publisert 7 måneder siden

med Kiken forstår ikke jeg som uinnvidd. Men Kartveit peker på noe vesentlig: GT har lite med dagens jødedom å gjøre. Desto vanskeligere å forstå at GT skal være så viktig for dagens kristne, annet enn, som Kartveit påpeker, et bakteppe.

Kommentar #3

Magne Kongshaug

35 innlegg  241 kommentarer

Publisert 7 måneder siden

Det blir feil, mener jeg,  å si at Jesus kritiserte noen av de ti bud. Han utdypet snarere deres mening, etter min oppfatning. Det var valig på de tider at prester, fariseere og innsiktsfulle lekfolk tolket lovene. 

GT er fortsatt  sædeles viktig som aktiv bakgrunn for nytestamentlige  tekster. I følge Lukas sier Jesus: ... at alt det måtte oppfylles som er skrvet om meg i Mose lov, og profetene og salmene" (Luk 24, 44b). Og i Joh 5, 39 fortelles at Skriftene vitner om Jesus!

GT bør leses ut fra NT og omvendt til gjensidig belysning.   Professoer Richard B. Hays har i boka "Reading Backwards" belyst utsagnene i Luk 24, 44 og Joh 5, 39 på fenomenalt bra vis, synes jeg. 

Hays viser at de fire evengeliene er en fylde av  opplysende ekkoer og allusjoner fra  GT. 

 I en annen bok " Echoes of Scripture in the letters of Paul" har han vist tilsvarende for Paulus brever. 


Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere