Jens Brun-Pedersen

39

Heller inkluderende skoleavslutninger

Regjeringen glipper på et vesentlig punkt da de for noen få dager siden presenterte sin nye veiledning i forbindelse med skolegudstjenester.

Publisert: 21. nov 2018

‘Skolegudstjenester er ­kommet for å bli’ var den trium-­ferende avslutningen på en lederartikkel i Vårt Land ­nylig.

Såpass tro.

Vi er nok noen som ikke er så sikre på det. Såpass tro har vi på framtidige politikere i et stadig mer mangfoldig samfunn, at de snart vil se at deltakelse i religiøse handlinger i skoletida ikke er måten å bli kjent med vår arv på. Bevisstheten om at en ­offentlig fellesskole har kunnskapsformidling som sin fremste oppgave og at kritisk tilnærming er fundamentet for all opplæring av våre unge, vil nok bare øke i tida framover.

Regjeringen glipper på et vesentlig punkt da de for noen få dager ­siden presenterte sin nye veiledning i forbindelse med skolegudstjenester. ­Regjeringen ønsker at alle skoler må tilby gudstjenester til sine elever. Vi minner om at det er det evangelisk-lutherske trossamfunnet som kommer med tilbudet om gudstjenester, og ikke skolen.

Vi synes det er beklagelig at det kommer en oppmuntring fra høyeste hold om å skille elevene i en offentlig fellesskole ut ifra foreldrenes tro og overbevisning. Vi hadde ønsket at politiske myndigheter heller ville tilstrebe ­inkluderende og felles avslutninger i fellesskolen som alle kunne delta i – ved året slutt eller foran høytider.

Likeverdige tilbud. 

Regjeringen minner om at det skal være likeverdige tilbud til elevene som melder fritak fra skolegudstjenestene. Vi tar det som en selvfølge at dersom skoler ikke er i stand til å tilby slike likeverdige arrangementer, heller ikke kan gjennomføre elevdeltakelse i Den norske kirkes skolegudstjenester.

Skal foreldre og barn ta et informert valg, må informasjon om begge ­arrangementer komme samtidig og i god tid før de skal avholdes. Det bør også opplyses om at elever over 15 år kan ta et selvstendig valg.

Det er beklagelig at veiledningen fra regjeringen nå har sløyfet oppfordringen til aktiv påmelding til skolegudstjenester i skoletida. Aktiv påmelding ville understreket at dette er et tilbud som kommer utenfra skolen, og ikke er en normal skoleaktivitet. I stedet må nå elever og deres foreldre sørge for å melde avbud. Det gir et klart tegn til våre unge om hva som er normen, og hva som ikke er det.

Selv om ikke veiledningen nå lenger tar opp øving i skoletiden i forkant av gudstjenestene, tar vi det for gitt at det gis fritak også fra slike aktiviteter.

Må være kritisk. 

Dommen mot ­Norge i 2007 i Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg i forbindelse med daværende religionsfag, understreket at obligatorisk religionsundervisning må være kritisk, pluralistisk og objektiv. Vi kan ikke se at disse målene kan inkluderes i årlige besøk og deltakelse i religiøs aktivitet i det samme trossamfunnet i et skole-løp på ti år.

Deltakelse i religiøse handlinger er fullt mulig ukentlig utenfor skoletid. Foreldre som synes slikt er viktig, kan ta med sine barn hver eneste søndag året rundt til det samme evangelisk-lutherske trossamfunnet som regjeringen ønsker at alle skoler skal si ja til. Religionsfrihet er et offentlig ansvar. Religionsutøvelse bør overlates til familiene.

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Øivind Hundal

2 innlegg  197 kommentarer

"Inkluderende"?

Publisert 10 måneder siden

Slik ts tenker, så er det et skjult premiss innebygd. Nemlig at "minste felles multiplum" er inkluderende. Men dette "minste felles multiplum" bare oppfordrer til egne påfunn. Prinsipielt forskjellige fra person til person. Altså det motsatte av inkluderende.

4 liker  
Kommentar #2

Kåre Kvangarsnes

9 innlegg  932 kommentarer

Publisert 10 måneder siden

Kvifor  er Humanetisk Forbund så bekymra for ei skulegudsteneste for elevane medan dei ligg paddeflate når det gjeld kritikk av islam og islamsk påverknad og ideologi i samfunnet vårt?

3 liker  
Kommentar #3

Jens Brun-Pedersen

39 innlegg  201 kommentarer

Uten livssynsutøvelse

Publisert 10 måneder siden

Inkluderende i betydningen at vi alle holder religionsutøvelse/livssynsutøvelse bort fra arrangementet (bønn, forkynnelse). Slikt må foreldre sørge for at barna opplever.
Det bør ikke hindre synging av julesanger, verken religiøse eller ikke-religiøse. Heller ikke fortellinger om forskjellige juletradisjoner, gjerne fortalt av elever med foreldre med forskjellige livssynsbakgrunner. Arrangementer som gjerne er preget av levende lys, høytid og stemning - gjerne med servering?
Eller noe helt annet: Konsert? Kor eller orkester som synger/spiller julesanger? 

Uansett, der lærere og rektor til slutt takker for semesterets slutt og ønsker alle en god julefeiring og et godt nytt år. 

3 liker  
Kommentar #4

Carl Wilhelm Leo

12 innlegg  932 kommentarer

Vår egen kultur og identitet i et mangfoldig samfunn.

Publisert 10 måneder siden
Jens Brun-Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Såpass tro har vi på framtidige politikere i et stadig mer mangfoldig samfunn, at de snart vil se at deltakelse i religiøse handlinger i skoletida ikke er måten å bli kjent med vår arv på.

Ja, her har vi humanetikerne igjen , hvor de skyver det "mangfoldige samfunn" foran seg som argument til å undergrave den kristne religion i skolen.

1000 års påvirkning av kristen moral og etikk har gjort Norge til et så attraktivt land at mennesker står i lange køer for å slippe inn i landet vårt.

 Ingen flykter eller emigrerer til et annet land for å gå løs på landets religion. Det må jo være andre årsaker , de kommer jo fordi vårt trosgrunnlag fungerer best for den mennesketypen som finnes her på planeten..

Og i den sammenheng har jeg aldri hørt om noen innvandrer eller flyktning som har beklaget seg over vår kristne religion eller at vi tillater oss å praktisere den kristne troen og dens tradisjoner - som inkluderer julegudstjenesten. Å komme hit på slikt grunnlag er direkte mildest talt ikke logisk - og følgelig et dårlig argument.

Såvidt jeg kjenner til er det bare 1 -en -person med innvandrerbakgrunn som har vært aktiv i forsøk på å fjerne kristendommen fra norsk undervisning (unntaket som bekrefter regelen?)

https://www.tv2.no/a/9046630/

Videre - sitat:

 " Dommen mot ­Norge i 2007 i Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg i forbindelse med daværende religionsfag, understreket at obligatorisk religionsundervisning må være kritisk, pluralistisk og objektiv."

sitat  

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har selvfølgelig ingenting med norsk skole eller kristendom å bestille - eller samordne kristenpolitiske påfunn  med aktivister.

Det viser bare at politiske aktivister har utbrodert "menneskerettigheter" til å bli et politisk redskap - som i sin tur svekker tilliten til "jussen>" i nevnte anstalt.

Håper vi får orden på vår egen kulturbakgrunn igjen og tar Statskirken tilbake der den hører hjemme - i vår forfatning og vår opprinnelige Grunnlov.

5 liker  
Kommentar #5

Jens Brun-Pedersen

39 innlegg  201 kommentarer

Sensasjonelt

Publisert 10 måneder siden

"Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har selvfølgelig ingenting med norsk skole eller kristendom å bestille - eller samordne kristenpolitiske påfunn  med aktivister."

Dette sensasjonelle utsagnet bør du ta med til noen eksperter på menneskerettigheter og/eller jus. Tror du aner hvilket svar du vil få? Håper du har fått med deg at menneskerettighetene nå er inkorporert i Grunnloven. Dersom vi ikke skal underordne oss MR-domstolen, må Stortinget først trekke sin godkjenning av MR-konvensjonene først.

Jeg vet ikke om noen som ønsker å fjerne kristendommen fra skolen. Kunnskapsformidling om den og den kristne arven må selvfølgelig med i skolen. Men altså, deltakelse i religiøse handlinger i skoletida, hvert år, i samme trossamfunn 10 til 20 ganger i skoleløpet, er altså temaet. 

4 liker  
Kommentar #6

Oddbjørn Johannessen

188 innlegg  13478 kommentarer

Nettopp

Publisert 10 måneder siden
Jens Brun-Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Jeg vet ikke om noen som ønsker å fjerne kristendommen fra skolen. Kunnskapsformidling om den og den kristne arven må selvfølgelig med i skolen. Men altså, deltakelse i religiøse handlinger i skoletida, hvert år, i samme trossamfunn 10 til 20 ganger i skoleløpet, er altså temaet. 

Jeg blir stadig overrasket over hvor lite prinsipielt mange forsvarere av skolegudstjenester tenker.  Som du påpeker både her og i hovedinnlegget, er det en helt sentral forskjell på informasjon om kristendommen/den kristne arven og religionsutøvelse.  En gudstjeneste, uansett hvordan den legges opp, er religionsutøvelse.

Jeg blir også overrasket over at det så sjelden problematiseres at den religionsutøvelsen som skolegudstjenestene representerer, foregår innenfor en helt bestemt konfesjonell ramme - den lutherske.  Selv om jeg vet at det finnes mange ikke-lutherske kristne som er kritiske til skolegudstjenestetradisjonen, undrer det meg at stadig flere av disse framstår som varme forsvarere av å gjøre lutherske gudstjenester til et "must" i skolen.  Den gangen jeg selv var skoieelev, ble mine medelever som var pinsevenner, frie venner etc. fritatt for deltakelse både i kristendomsundervisningen og i skolegudstjenestene.

6 liker  
Kommentar #7

Hallvard Jørgensen

73 innlegg  1479 kommentarer

Ad

Publisert 10 måneder siden

Om flesteparten i det norske folket ynskjer skulegudstenester, bør det vere slik, meiner eg. Fritak skal så vere mogleg. Om ein avskaffar skulegudstenester, vil det etter mitt syn innebere eit enormt tap av kultur, livstolking, tradisjon, fellesskap, identitetsforming. 

HEF er også ein del av djup, vestleg tradisjon. Veldig mykje av HEFs ideologi ER Jesus og kristendom (i tillegg til mykje anna). Ein kan jo undrast på kvifor ein ikkje heller omfamnar sin eigen tradisjonsbakgrunn, og ivaretek det beste derfrå. 

(Om ikkje då HEFs logikk er basert på den spesifikt norsk-pietistiske, angstskapande og undertrykkande historiske kristenbakgrunnen...som no for øvrig ikkje i særleg grad lenger eksisterer).  

2 liker  
Kommentar #8

G Solli

3 innlegg  1120 kommentarer

Publisert 10 måneder siden
Jens Brun-Pedersen. Gå til den siterte teksten.
holder religionsutøvelse/livssynsutøvelse bort fra arrangementet (bønn, forkynnelse). Slikt må foreldre sørge for at barna opplever.

Selv er jeg motstander av skolegudstjenester av helt andre årsaker. Min grunn er at de fremmer et galt bilde av kristendommen, ikke formidler noe av verdi og oppleves som uinteressante. Dette er basert på mine egne opplevelser og kan selvsagt være kun subjektiv synsing. Men gudstjenester der ingen synger foruten presten, sangene er kjedelige og ukjente, benkene er kalde og ungene urolige formidler intet. Det er intet å lære annet enn at kristendommen er forbundet med skole, kjedsomhet og tvang. Skolegudstjenester er ateismens beste yngleplass.

Men jeg er for at barn får innblikk i mange av samfunnets fellesskap gjennom felles utflukter fra skolen. Det er kun en kilde til god læring om kultur og samfunn, det er deltagelse. Det er skolens oppgave å sørge for at elever vet hva som foregår i kristne forsamlinger, andre religiøse grupper og jeg vil også inkludere politiske og andres arrangementer. Deltagelse, det å overvære og være moderat deltagende vil gi en helt annen læring enn hva en kan få ut av en lærers beretninger i et klasserom. Man lærer mer om fotball og kulturen rundt ved å være på fotballkamp enn å lese om det i en bok. Og skolebarn bør kunne dra på en fotballkamp sammen også. Det er god almendannelse.
Selvsagt er det skolens oppgave å sette dette inn i en trygg, skeptisk og kunnskapsrik sammenheng. Dette er almendannelse, slik jeg ser det.

Kommentar #9

Hans Torvaldsen

1 innlegg  72 kommentarer

Herk?

Publisert 10 måneder siden

"Håper vi får orden på vår egen kulturbakgrunn igjen og tar Statskirken tilbake der den hører hjemme - i vår forfatning og vår opprinnelige Grunnlov."

Religionsfrihet er noe herk. Det må vi visst få slutt på. Om så vi må ta fram sverdene igjen. 

1 liker  
Kommentar #10

Anita Stokkeland

0 innlegg  97 kommentarer

Vis det heller frem

Publisert 10 måneder siden

Norge er et fler-religiøst samfunn, og vi skal alle være inkludert. Fritak må være en rett. Men jeg er tilhenger av vi i mye større grad krysser hverandres dørstokker og får oppleve ulike livssynsrom og religiøse rom. Det kan forbedre dialogen, og bryte ned frykt. Dermed mener jeg barn burde tilbys å overvære en kristen messe, gjerne før jul. Det må være positivt å komme i en moske, synagoge, til humanetisk forbund for den del. Da overværer man livssyns/religionsutøvelse. Jeg tror berøringsangst er mye farligere.

Jeg mener det kunne være en del av opplæringen med slike besøk. 

Jeg mener at skolen må ha en avslutning før jul som ikke er Gudstjeneste. Juleavslutningen må være på nøytral grunn. 

    

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
23 dager siden / 5246 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 2979 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
25 dager siden / 2374 visninger
Om Atle Sommerfeldts oppgjør med Alv Magnus
av
Andreas Nordli
rundt 1 måned siden / 2237 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
rundt 1 måned siden / 2147 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
21 dager siden / 1801 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
26 dager siden / 1778 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
23 dager siden / 1756 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1683 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere