Spaltist Espen Ottosen

Informasjonsleder Norsk Luthersk Misjonssamband

Ideologien rår

Er det sant at barn får «tildelt» et kjønn ved fødselen? Jeg svarer nei.

Publisert: 21. nov 2018  /  1205 visninger.

For noen dager siden skrev jeg et innlegg i Aftenposten (15. november) for å protestere på påstanden fra Espen Esther Pirelli Benestad om at det er en «grov forenkling» å hevde at bare to kjønn eksisterer. På internett hektet Aftenposten en faktaboks til innlegget mitt som forundret – og provoserte. I denne ble det blant annet påstått at transpersoner har «en kjønnsidentitet som er forskjellig fra kjønnet som er tillagt ved fødsel basert på kroppslige kjennetegn».

LES OGSÅ: 'Flytende kjønnsidentitet oftere tema i skolen'

Men er det fakta at barn får «tildelt» et kjønn ved fødselen? Jeg svarer nei. Etter min mening er realiteten at vi mennesker blir født med et kjønn. Dessuten skjer ingenting spesifikt ved fødselen. Ultralyd kan gi foreldre beskjed om de venter en gutt eller en jente. Et foster har enten et xx-kromosom eller et xy-kromosom. Og det er mye mer grunnleggende for kjønnet vårt enn «kroppslige kjennetegn».

Kjønn som opplevelse. 

Jeg vet selvsagt at mange kjønnsforskere protesterer imot at kjønn først og fremst handler om fysiske og biologiske realiteter. De mener at kjønnet avgjøres av følelsene våre. Nettopp et slikt perspektiv, som i liten grad er faglig fundert, har gjort mye kjønnsforskning omstridt. Altfor mange kjønnsforskere fremstår mer som aktivister enn som balanserte forskere.

Derfor synes jeg ikke at kommentator Mai Lene Fløysvik Hæåk traff realitetene når hun rykket ut til forsvar for kjønnsforskning i Vårt Land 11. november. En av påstandene hennes var at «kritikken av kjønnsforsking som ideologibasert» er «ein form for anti-intellektualisme».

Men det er å snu saken på hodet. For hvis kjønnsforskere er mer styrt av ideologi enn av fakta, er det naturlig å ta lettvinte påstander om hva «forskningen» viser med en klype salt. Realiteten er at det slett ikke er vitenskapelig enighet om at kjønn er noe som flyter eller at det finnes mer enn to kjønn. Tvert imot er uenigheten stor i ulike fagmiljøer om forståelsen av kjønn.

Født i feil kropp. 

Et av de omstridte spørsmålene handler om hva opplevd kjønnsidentitet forteller oss. For eksempel snakker mange temmelig ubesværet om at transpersoner er «født i feil kropp». Men gir det egentlig mening?

Ryan T. Anderson, som nylig utga boken When Harry became Sally, er kritisk til selve ideen og skriver: «Påstanden fra en biologisk mann om at han er ‘en kvinne fanget i en mannskropp’ forutsetter at en person som har en manns kropp, en manns hjerne, en manns seksuelle kapasitet og en manns DNA kan vite hva det vil si å være en kvinne». Dette finner Anderson helt urimelig.

Denne innvendingen viser at ideen om at noen kan være født i feil kropp avhenger av ulike forutsetninger. Blant annet er det nødvendig å mene at opplevelsen av kjønnsidentitet avgjør hva det dypest sett vil si å være kvinne eller mann. Men hvorfor skal en opplevelse gis så stor betydning? Hva hvis jeg føler meg som en katt eller 33 år gammel eller brunøyd? Det er da ikke urimelig å påstå at jeg rett og slett tar feil.

LES OGSÅ: Ny KRLE-plan nevner seksualitet, men ikke kristendom eller islam

Intersex. 

Hva da med de som biologisk har en uvanlig sammensetning av kromosomer, altså «intersex»-personer? Vi snakker altså ikke om de som kjenner en konflikt mellom opplevd kjønn og biologisk kjønn, men om de som ikke har et xx-kromosom eller xy-kromosom.

Jeg avviser selvsagt ikke at disse personene finnes. Men det betyr ikke at vi står overfor et «tredje kjønn» eller at kjønn er noe flytende. Tvert imot står vi overfor en sykdom eller et syndrom.

I Norge blir i dag 12-15 barn årlig født med en alvorlig genital misdannelse hvor kjønnet ikke kan fastsettes umiddelbart etter fødselen. Tidligere ble de fleste barn med uklart kjønn operert til jenter. Nå er situasjonen en annen. «Intersex tilsier at barnet ikke har et kjønn, eller er et mellomkjønn. Vi mener imidlertid at barnet har et kjønn, og det er vår jobb å finne kjønnet», forklarte avdelingsoverlege og professor Trond H. Diseth til Dagens Medisin i 2008.

Han sier altså noe helt annet enn moderne kjønnsforskere som påstår at kjønn «tildeles» ved fødselen. Mye tyder på at disse lar ideologien styre mens legen forholder seg til fakta.

10 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Eirik Elin Stillingen

2 innlegg  115 kommentarer

Selvfølgelig tildeles vi et kjønn når vi blir født.

Publisert 10 måneder siden

Det skjer med alle nyfødte. Det første man spør om når man hører at et barn er født, er kjønnet. Og barnet blir oppdratt i det kjønn man fikk tildelt.
Senere, vet vi at det som skjedde der ikke nødvendigvis er faciten, det har jeg kjent på kroppen det meste av livet siden.  

En gammel vits i transmiljøet lyder slik:

Et eldre pensjonistpar går tur i parken og støter på et yngre par, og kaster et blikk ned i barnevogna de unge triller på. Babyen er kledd i grønt og gult. De spør foreldrene: "Er det en gutt eller en jente?". Foreldrene svarer: "Det vet vi ikke, hen har ikke begynt å snakke ennå." 

Tenk hvor mye enklere det hadde vært f.eks. Ottesen kunne ta folks kjønnsuttrykk og identitet på alvor når de er i stand til å uttrykke det. Det samfunnet og den familien jeg vokste opp i gjorde at jeg ikke kunne være meg selv før jeg var 44 år. 

Ottosens konspirasjonsteorier om at det ligger noe ideologisk bak at vi som er transpersoner ber om å få leve livene våre som de vi er, er skadelig.

På en lapp som lå i en kirkebok fra 1892 står det:
"I følge denne Erklæring har "Anne Marie Lund" begjæret sig indført som Mandkjøn med Navnet "Anund", hendes hele Væsen og Udseende er mandligt, og da det generer hende at bliven tagen for Pige, vil hun herefter anlægge Mandsdragt, hvorimod Intet kan indvendes.
Sandsvær Prestegaard 2. juni 1892.
J. Chr. Bergan
Proost og Sogneprest."

På baksiden av lappen er det en legeattest, der uklare kjønnkarakteristika er beskrevet. Sannsynligvis var Anund intersex, men foretrakk et mannsuttrykk. Og det fikk han lov å leve i og som, til han døde i 1920. 

1 liker  
Kommentar #2

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert 10 måneder siden
Espen Ottosen. Gå til den siterte teksten.

I Norge blir i dag 12-15 barn årlig født med en alvorlig genital misdannelse hvor kjønnet ikke kan fastsettes umiddelbart etter fødselen. Tidligere ble de fleste barn med uklart kjønn operert til jenter. Nå er situasjonen en annen. «Intersex tilsier at barnet ikke har et kjønn, eller er et mellomkjønn. Vi mener imidlertid at barnet har et kjønn, og det er vår jobb å finne kjønnet», forklarte avdelingsoverlege og professor Trond H. Diseth til Dagens Medisin i 2008.

Han sier altså noe helt annet enn moderne kjønnsforskere som påstår at kjønn «tildeles» ved fødselen. Mye tyder på at disse lar ideologien styre mens legen forholder seg til fakta.

Dette poenget, bekrefter vel bare hva enkelte kjønnsforskere mener - at kjønn også handler om følelser, og ikke bare fysiske karakteristika? For dette var i stor grad problemet. Når de fleste ble operert til å være jenter, kom man i den situasjonen at mange ikke opplevde å være en jente, og dette ble dypt traumatiserende. 

Diseth utviklet en test, der en f.eks. målte hvor hyppig et spedbarn tok på typiske gutteleker og jenteleker. Gutter er fra fødselsen av mer opptatt av tekniske ting, mens jenter av dukker etc. Dette brukte de som et verktøy før de besluttet kjønnet på barnet. 

Følelsesliv og opplevelse av seg selv, harmonerer som regel med det man har mellom beina. Det er først når disse to tingene skaper disharmoni at det blir et problem. 

Hvordan det bør løses overlater jeg til ekspertene å mene noe om. 

Kommentar #3

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Publisert 10 måneder siden

Så du mener at du ikke kan være deg selv, før noen andre gir deg en komfortabel identitet?

Det som forundrer meg er det voldsomme ekshibisjonistiske behovet som uttrykkes. Jeg tror det er mer av et oppmerksomhetsbehov enn kjønnsidentitet. Dessuten skal andre pådyttes denne holdningen og da er det blitt en ideologi.

3 liker  
Kommentar #4

Eirik Elin Stillingen

2 innlegg  115 kommentarer

Er det meg du svarer Tore Olsen?

Publisert 10 måneder siden

I så fall synes jeg det er noe drøyt å karakterisere et behov for å være meg selv i samfunnet, noe alle andre mennesker tar som en selvfølge, som "det voldsomme ekshibisjonistiske behovet som uttrykkes." 

Jeg er ærlig talt ganske lei av å måtte forsvare min egen eksistens. 

"Dessuten skal andre pådyttes denne holdningen og da er det blitt en ideologi."

Er det ideologisk begrunnet at jeg som alle andre mennesker ønsker å kunne handle i dagligvarebutikk, stemme ved valg, reise med buss, tog og fly, gå på jobb og kjøre bil? Eller å omgås mine naboer, venner og familie?Med min kjønnsidentitet uttrykk gjennom mitt kjønnsuttrykk. 

Som alle andre mennesker. 

1 liker  
Kommentar #5

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Publisert 10 måneder siden
Eirik Elin Stillingen. Gå til den siterte teksten.

"Dessuten skal andre pådyttes denne holdningen og da er det blitt en ideologi."

Er det ideologisk begrunnet at jeg som alle andre mennesker ønsker å kunne handle i dagligvarebutikk, stemme ved valg, reise med buss, tog og fly, gå på jobb og kjøre bil? Eller å omgås mine naboer, venner og familie?Med min kjønnsidentitet uttrykk gjennom mitt kjønnsuttrykk. 

Som alle andre mennesker. 

Her beskriver du selv det abnorme ved holdningen.

Det er ikke noe problem at du er deg selv, om ikke du gjør det til et problem. Hvis du ønsker at problemet skal være mitt, så må jeg beklage at jeg ikke kan løse andres problemer, så mye jeg enn forsøker. Heller kan ikke andre løse mine problemer.

Når du så tar det opp til offentlig debatt, må det være fordi du ønsker problemet, som ikke er mitt, likevel belyst av utenforstående.  Sånn sett kan det forsåvidt være sunt som en realitets sjekk - å vite hva andre mener. At det skal være et emne/fag i skolen er malplassert fokusering. Det er langt andre og viktige kjønnskonsekvenser som burde være behandlet i skolen, som overhodet ikke møter fokus. Et av disse er hvordan det er å være mor, med alle de konsekvenser det medfører. Ikke for å problematisere, men for å peke på hva det innebærer for både mor, barn og far - relatert til samfunnet.

Feminiseringen har gått skjevt ut i samfunnet hittil og ført til identitetsproblemer generelt for unge menn, som nå skal være kvinner i tillegg, og at kvinner skal være menn i tillegg.

Det store cluet oppsto når betalt forskning kom til konklusjonen, at det ikke er forskjell på kvinner og menn - egentlig. Ditt problem virker å være løst i så måte, da gjenstår å dekke oppmerksomhetsbehovet, som på meg virker å være et luksusproblem. Man kan jo ikke gå rundt med et merke på seg?

4 liker  
Kommentar #6

Eirik Elin Stillingen

2 innlegg  115 kommentarer

Det er ikke forsåvidt ikke jeg som har startet denne tråden...

Publisert 10 måneder siden

... men Ottosen. 


1 liker  
Kommentar #7

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Publisert 10 måneder siden

Et vesentlig poeng, men slik jeg ser det så er det viktigere kjønnskonsekvenser å fokusere på enn transidentitet, som jeg ga uttrykk for.

2 liker  
Kommentar #8

Geir Wigdel

26 innlegg  2088 kommentarer

Mye fornuftig

Publisert 10 måneder siden

i det Ottosen her skriver. Men selv om det finnes tragiske, eller traumatiske, eksempler, som det Eirik Elin Stillingen beskriver; endrer ikke det det evolusjonsbiologiske faktum at alle høyere organismer er inndelt i to kjønn. Hadde ikke det vært tilfelle, ville vi simpelthen ikke vært her på kloden. Så må en gjerne "leke" seg med ulike kjønnsrelaterte uttrykk, det ser en mange eksempler på i dyreriket for øvrig også. Dette endrer ikke selve grunnforutsetningen.

5 liker  
Kommentar #9

Espen Ottosen

147 innlegg  347 kommentarer

Hvorfor så selvfølgelig

Publisert 10 måneder siden

Du skriver at vi "selvfølgelig tildeles (…) et kjønn når vi blir født". Men hvorfor er det selvfølgelig. Det går ikke frem av det du skriver. I tillegg overser du helt mine argumenter for å avvise denne språkbruken.

For det første påpeker jeg at det er mer naturlig å si at et barn er født med et kjønn. Poenget mitt er at kjønn er en langt mer objektiv realiteten enn påstander om at kjønn er noe utenforstående "tildeler" eller "tillegger" et barn.

For det andre er det litt rart å mene at barn først får et kjønn ved fødselen i lys av at ultralydundersøkelser lenge før fødselen stort sett gir grunnlag for å fastslå hva slags kjønn barnet har.

Så avviser jeg selvsagt ikke at det finnes intersex-personer, og at det finnes eksempler på at barn som egentlig er gutter, likevel er blitt oppdratt (feilaktig) som jenter. Men dette er jo ikke et argument for at barn "tildeles" et kjønn ved fødselen, snarere tvert imot. Spørsmålet er om småbarn har et kjønn eller blir tildelt et kjønn. Og avdelingsoverlege og professor Trond H. Diseth argumenterer altså, så langt jeg kan forstå, for det første -- og det på faglig grunnlag.

6 liker  
Kommentar #10

Eirik A. Steenhoff

25 innlegg  461 kommentarer

Publisert 10 måneder siden

Jeg synes som Ottosen (og Ryan Anderson) at det er rart hvordan kjønn både kan være noe objektivt gitt og noe sosialt konstruert på samme tid. Man er opptatt av å understreke at kjønnet er noe jeg-et må få velge helt selv og som ikke kan "tildeles" av andre, samtidig som at man henviser til naturvitenskapelige forklaringer for belegg for sin påstand om eget kjønn. Men i naturen finnes det bare to kjønn. Denne kjønnspolariteten er skapt og villet.

7 liker  
Kommentar #11

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Fosterets kjønn bestemmes ved unnfangelsen

Publisert 10 måneder siden

sitat: "Et foster har enten et xx-kromosom eller et xy-kromosom."

Dette er ikke helt riktig. Et menneske har 23 kromosompar, hvorav ett par kalles kjønnskromosompar.
Man har enten et XX kjønnskromosompar (hunnkjønn) eller et XY kjønnskromosompar (hannkjønn)

Poenget er at kromosomene i kroppsceller opptrer parvis. Biologene sier at kroppscellene er diploide med parvise kromosomer, i motsetning til eggceller og sædceller, som er haploide, dvs. de har et enkelt kromosomsett.

Det er kjønnskromosomparet som bestemmer kjønnet til det nye individet. Dette er bestemt fra unnfangelsen. Når sædcellen borer seg inn i eggcellen, avgir den sitt kjernemateriale som smelter sammen med kjernematerialet i eggcellen. Kromosomene fra sædcellen og eggcellen lines opp parvis, og finner sin "make" fra den andre kjønnscellen.

I og med sammensmeltingen har det oppstått en ny celle med dobbelt kromosomsett, en såkalt Zygote. Denne Zygoten er det nye individets "urcelle", og inneholder det komplette sett arvemateriale som det nye individet trenger. Halvparten av arvematerialet kommer fra morens eggcelle, den andre halvparten fra farens sædcelle. Resten av fosterutviklingen er bare et spørsmål om tid, næringstilførsel og differensiering under et raskt økende antall celledelinger frem mot fødselen.

Det finnes bare en type eggceller: Alle eggcellene har et X-kromosom. Av sædcellene finnes det to typer:  Halvparten har et X-kromosom, den andre halvparten har et Y-kromosom. Derfor er det farens sædcelle som bestemmer kjønnet til det nye individet.

Dette grunnleggende mønsteret er likt hos alle pattedyr.


6 liker  
Kommentar #12

Jens Fredrik Brenne

3 innlegg  3 kommentarer

Publisert 10 måneder siden

Et nytt ordpar dukker opp. Fødselsgener! Hva med Unnfangelsesgener, eller kanskje bedre Fostergener! Jeg vil leve i samspill med mine fødselsgener, eller jeg vil leve i samspill med mine fostergener! Spennende.

Da må det jo også være viktig å lære barna opp i å mestre sine fostergener, istedenfor å manipulere barn og tenåringer til å tro at de kan velge sitt eget kjønn.

3 liker  
Kommentar #13

Rikke Grevstad Kopperstad

10 innlegg  6 kommentarer

Publisert 10 måneder siden

Viktig innlegg fra Espen Ottosen! Og alvorlig nok vil Foreningen Fri med sitt program "Rosa Kompetanse" manipulere barn og unge til å tro at de kan velge sitt eget kjønn. Vi ser bla fra England hvordan en slik ideologi har femdoblet antall barn med så alvorlig kjønnsidentitets-krise, at de trenger psykiatrisk behandling. Hvordan kan vi stoppe Foreningen Fri sitt "inntog" i norske skoler og barnehager? 

Kommentar #14

Knut Arnold Kvalsvik

2 innlegg  7 kommentarer

Det er komplekst

Publisert 10 måneder siden

Det er trist at Espen Ottosen og hans meiningsfellar er så ivrige på å fornekte verkelegheita. «Ideologien rår», ja, det er aller mest sant om dykk sjølve. De klamrar dykk krampaktig til ein tokjønns-ideologi, og nektar å erkjenne både kva forskning fortel og kva enkeltmenneske sine ektefølte opplevingar av seg sjølve fortel. Blinde for bjelken i eige auge set de ideologien dykkar over menneska, og beskuldar ironisk nok andre for å vere ideologisk styrte når dei prøvar å formidle korleis ting verkeleg er. Der kan ikkje, og må ikkje vere meir enn dei to alternativa de reknar med, same kva nokon måtte seie.

Heile dette feltet er komplekst. Eg er ingen ekspert, men eg veit litt meir no enn då eg gjekk på skulen. Det var på skulen vi lærte at ein enten har XX-kromosom, og då vert ein jente og kvinne, eller så har ein XY-kromosom, og då vert ein gut og mann. Men det vi lærte der var berre starten, berre den aller enklaste introduksjon til feltet.

Utviklinga av kjønnsrelaterte eigenskapar kjem også an på meir detaljerte eigenskapar ved dei X- og Y-kromosoma ein har. Dessutan finst det ikkje berre kombinasjonane XX og XY. Ein kan ha ekstra kromosom, og ein kan ha delvise kromosom. Og alt dette gjer at det i prinsippet kan finnast mange variantar, berre kva kromosoma angår.

Og så kjem det ikkje berre an på kromosoma. På fosterstadiet vert vi også utsette for forskjellige påvirkningar, spesielt i form av hormonar som også påvirkar oss. Desse påvirkningane spelar saman med kromosoma, og virkar inn på utviklinga av genitalia, av hjerna og av heile kroppen. Totalt sett gjer dette vår utvikling til noko veldig komplekst, også kva kjønnsrelaterte eigenskapar angår.

Så prøvar de å framstille det som om kjønnsbegrepet no er i fri flyt, og at alle skal velje seg eit kjønn etter innfalls-metoden. Slik er det ikkje, og det kunne de forstå viss de hadde vore villige til å legge aldri så lite godvilje til. Å samanlikne med å føle seg som katt, og andre samanlikningar de kjem med, er djupt urettferdig.

Det vil framleis vere slik at det store fleirtal uproblematisk er enten hokjønn eller hankjønn. Men der er eit lite mindretal som opplever at dei ikkje passar inn i den boksa dei har fått tildelt. Dette er ei djuptgåande og ektefølt erfaring som byggjer seg opp over år. Det er ikkje eit innfall, men noko som dei opplever at trengjer seg på. Og vi skuldar desse menneska å ta dei på alvor. Dei er verde eitt menneskeverd dei også. Ekspertar kan vite mykje, men det er det enkelte menneske som sjølv veit best kva det er. Eg er den fremste eksperten på meg sjølv. Det er difor det vert sagt at den enkelte sjølv må få velje sitt kjønn. For det store fleirtal av oss vert ikkje dette noko spørsmål. Men for det vesle mindretalet som opplever seg annleis, så er det aller viktigaste å lytte til kva dei sjølve opplever seg som.

Det er ikkje noko nytt i dette, det har alltid vore menneske som ikkje passa inn i boksene. Og det er slik i dyreriket også, sjølv om vi ikkje lærte om det på skulen. Det nye i vår tid er ikkje at dette førekjem, men at vi har fått auka kunnskap om og forståing for det. Opne opp augene og sjå!

Kommentar #15

Espen Ottosen

147 innlegg  347 kommentarer

Fornekter ikke virkeligheten

Publisert 10 måneder siden

Denne gangen tror jeg du har lest mitt innlegg altfor raskt -- eller rett og slett med stor vrangvilje. Du påstår at jeg fornekter virkeligheten. Men hva er din begrunnelse for det? 

Jeg avviser selvsagt ikke at det finnes "intersex"-personer eller at det finnes personer som opplever en konflikt mellom opplevd kjønn og biologisk kjønn. Tvert imot skriver jeg jo om akkurat dette. Med andre ord er jeg fullt klar over virkeligheten. Og jeg fastholder ikke en tokjønns-ideologi krampaktig. Derimot argumenterer jeg for at det fortsatt gir god mening å snakke om to kjønn selv om noen altså ikke passer så godt inn i kategorien "mann" eller "kvinne". 

Ikke minst hvis vi vektlegger menneskets rolle i forplantningen, er det ingen tvil om at det finnes to kjønn -- verken flere eller færre. Er du en forelder, er du far eller mor. Det er de eneste alternativene. 

Ellers kan jeg forstå at henvisningen til de som føler seg som en katt kan oppleves respektløst. Jeg valgte eksemplet fordi det var store medieoppslag for en tid tilbake nettopp fordi en kvinne fortalte at hun følte seg som en katt. Det er heller ikke lenge siden det ble kjent at en nederlandsk mann på 69 år gikk rettens vei for å bli behandles som om han var 49 år siden han følte seg såpass ung. Så helt irrelevant er ikke disse eksemplene. 

Men jeg vil gjerne lytte til de dette gjelder -- og har for så vidt også gjort dette ved å lese en rekke historier og sett en rekke tv-programmer om personer som hevder å være "født i feil kropp". Jeg tar på alvor at dette er hva disse opplever. Men det er jo ikke sikker at dette er en slags objektiv sannhet istedenfor en følelse som kan bearbeides og endres. Vi kan jo alle ha følelser som er misforståtte. Og jeg mener altså at kjønn primært er en biologisk realitet.

Kommentar #16

Eirik A. Steenhoff

25 innlegg  461 kommentarer

Publisert 10 måneder siden
Espen Ottosen. Gå til den siterte teksten.
Og jeg mener altså at kjønn primært er en biologisk realitet.

Jeg ville si: ontologisk!

Kommentar #17

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Publisert 10 måneder siden
Eirik A. Steenhoff. Gå til den siterte teksten.
Jeg ville si: ontologisk!

Det er bare to kjønn, mann og kvinne - alt det andre er intetkjønn. Hvis noen ikke trives som mann eller kvinne, må de jo fravike kjønnsbetegnelsen - ergo intet-kjønnsvesen.

Grunnen til at det er så veldig i vinden for tiden, er at det er ekstremsport å bli så offer-lammet som vel mulig. Behovet for å bli lagt merke til og bli syntes synd på er en politisk bevegelse som går sin seiersgang på utdannelsesinstitusjonene i USA. Leftisme og liberalisme søker frenetisk etter bødler som de kan bruke som målskiver for sine ekstreme lidelser, bødler som truer dem på livet. White supremesists er mannekjønnet som er utsett til bødler - de skal betale, hvis man ikke anerkjenner de intet-kjønnedes frustrasjoner og lidelser. Som en motvekt til denne trenden har vi fått Jordan Peterson, blant annet. Han trekker til seg millioner av menn som hates intenst av intet-kjønnet. Det Petersen sier er stort sett: Vær ærlig - provoserende så det holder for leftistene, liberalistene og feministene.

Sweden Foreign Minister INSULTS Jordan Peterson, Watch How he responds

1 liker  
Kommentar #18

Knut Arnold Kvalsvik

2 innlegg  7 kommentarer

OK, litt for rask

Publisert 10 måneder siden

Du har nok rett i at eg var litt for rask. Følelsane tek overhand av og til. Følelsane var ikkje berre i forhold til det du skreiv, men også til kva ein del kommenterande skreiv. Det er viktig for meg at vi tek menneske på alvor, og ikkje set ein ideologi over menneska.

Det gjev såvisst god meining å snakke om «mann» og «kvinne» så lenge ein ikkje insisterer på at det skal gjelde absolutt alle. Det store, store fleirtal vil finne seg godt til rette i ein av desse to kategoriane. Men der vert igjen eit lite mindretal som har det annleis.

Du skriv: «det er jo ikke sikkert at dette er en slags objektiv sannhet istedenfor en følelse som kan bearbeides og endres.» Sikkert er det sant nok ikkje. Men eg tenkjer sånn: Dei biologiske realitetane, i form av kromosom og av hormonstyrt utvikling på fosterstadiet, er ganske komplekse. Det virkar då rimeleg å tru at denne komplekse biologien også må gje seg utslag i komplekse sjølvopplevingar. I så fall vil det vere i alle fall nokre tilfelle der eins oppleving skuldast ei objektiv sanning, og ikkje berre er ein følelse som kan bearbeidast og endrast.

Så kan det også finnast andre tilfelle, kanskje der eins sjølvoppleving er styrt av traume som ein har vore igjennom. Då vil behandling av dette traumet kunne endre eins sjølvoppleving igjen. Men at ein finn nokre slike tilfelle, skulle ikkje vere grunn for å konkludere at alle er sånn.

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
24 dager siden / 5253 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
25 dager siden / 2381 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 2201 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
22 dager siden / 1803 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
26 dager siden / 1779 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
24 dager siden / 1757 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1685 visninger
Kravet om bagatellisering
av
Espen Ottosen
25 dager siden / 1460 visninger
Om Atle Sommerfeldts oppgjør med Alv Magnus
av
Andreas Nordli
rundt 1 måned siden / 1398 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere