Redaktør politikk og verden Berit Aalborg

Syversens formaning

Det oppsiktsvekkende ved KrF-striden er at Høyre ble sluppet inn på KrFs interne banehalvdel. Det kan Ropstad og Bollestad komme til å betale dyrt for. Og Hans Olav ­Syversen kan bli redningen.

Publisert: 20. nov 2018 / 1909 visninger.

De siste døgnene er det skrevet mye om «hemmelige møter», om konspirasjoner og om de politiske strategiene som ble lagt i forkant av KrFs landsmøte 2. november.

Vanlig politisk strid

Mye av det som er omtalt er en del av en helt ordinær og forventet politisk kamp i et parti som står overfor et omstridt valg. Vi som har fulgt politikken tett over år kjenner rytmen i slike seiglivede kamper. Politisk bikkjeslagsmål er sjelden et vakkert syn. Folk posisjonerer seg, fraksjonerer og bruker ­politisk og personlig press for å få andre over på sin side. Alt dette har skjedd i KrF. Og mer til.

Av alt som sto i VGs artikkel tirsdag er det ikke oppsikts­vekkende at Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad hadde et møte med Erna Solberg. Det ville vært mer oppsiktsvekkende dersom de to nestlederne ikke hadde hatt samtaler om framtiden dersom deres lag vant.

Felles strategi

Det som derimot er oppsiktsvekkende er at de to nestlederne valgte en svært uvanlig, og hittil ubrukt ­metode i norsk politikk, for å vinne. De valgte å trekke inn – eller bli trukket inn av – Høyre og Erna Solberg i en felles strategi for vinne valget og velte sine egen leder. De involverte ledelsen i et konkurrerende politisk parti. Og fikk dermed drahjelp fra noen som første og fremst er ute etter å vareta sitt eget partis interesser, ikke KrFs.

Dette oppfattes selvfølgelig som dypt problematisk for hele det tapende laget i KrF. Grunnen er at de opplever at de to nestlederne ikke har kjempet utelukkende for KrFs beste, men at Høyres interesser har vært med å avgjøre utfallet.

Valget av kampsaken

Det er i dette lyset mange er kritisk til valget av abortloven som kampsak og at nestledernes tette samarbeid med Høyre vil føre til at regjeringsforhandlingene blir preget av nettopp abort­politikk. I all ettertid vil det stilles spørsmål ved om det var abortsaken som avgjorde sidevalget på landsmøtet.

Flere peker på at abortsaken i utgangspunktet ikke var valgt som kampsak av et samlet parti. Partiet hadde heller ikke pekt på at dette var den beste måten å bekjempe et sorteringssamfunn.

Derimot ble abortsaken valgt i et taktisk spill mellom Høyre og KrFs nestlederne fordi nettopp denne saken var egnet som ­lokkemiddel for egne lands­møtedelegater, slik at disse skulle velge en borgelig regjering framfor Ap. I landsmøtesalen ble ­sidevalget gjort til et spørsmål om å redde liv.

Symbolsak

Valget av kampsak hefter nå ved KrF i tiden som kommer. Og nettopp denne ­saken vil være med å tegne bilde av hva som betyr mest for KrF. For ­mange vil dette bli stående som tidenes symbolsak uten noen form realpolitisk gjennomslag. Samtidig som parti har måttet bruke mye av sin politiske kapital på å få den gjennomført. Selv de som tapte valget på landsmøtet, og som er uenig i valg av kampsak vil kreve gjennomslag i dette spørsmålet.

Hele saken har svekket de to nestlederne betydelig. Deres samarbeid med Høyre gjør at flere i partiet nå stiller spørsmålet om de to i framtiden vil sette KrFs interesser først, eller om de vil være villig til å la Høyres interessers gå foran.

Syversen som redningsmann

Flere observatører har latt seg overraske over at nettopp Hans Olav Syversens navn stadig nevnes av flere på rød side i KrF. Grunnen er ikke at Syversen ikke regnes som dyktig. De aller fleste ser at Syversen er en av KrFs dyktigste politikere og høster tverrpolitisk anseelse. Når noen blir overrasket er det fordi han regnes som «blå». Mange vil mene blåere enn både Ropstad og særlig Bollestad.

Men i den betente og polariserte tilstanden KrF nå befinner seg i, blir det kommende ledervalget i stadig økende grad et spørsmål om tillit og troverdighet. Og om å sette eget parti først.

Blant flere av KrFs røde politikere blir det nå sagt at selv om Syversen er blå, tror de ikke at han ville handlet på en måte som setter Høyres interesser foran KrFs egne.

De tror ikke Syversen ville sluppet Høyre eller Erna Solberg helt inn i strategien om KrFs eget sidevalg, men kjempet med egne argumenter. Og gitt Høyre beskjed om å holde fingrene av fatet.

Syversens formaning 

Hva Syversen ville gjort dersom han hadde vært på Stortinget i høst får ingen vite. Derimot har mange på rød side lagt merke til hans handling fra dirigentbordet på landsmøtet rett før blå seier ble offentliggjort.

Han valgte å formane de som vant til å la være å juble på bekostning av det tapende laget. Denne gesten viser trolig mye av Syversens karakter. Kanskje har denne lille, men symbolsk viktige handlingen gjort at så mange av de røde har økende tillit til nettopp ham.

Hva som skjer med KrF i ukene og månedene som kommer, er det få som tør å spå. Men at det nettopp blir Syversen som blir leder på landsmøtet i april, dersom KrF går inn i regjeringen Solberg, er slett ikke umulig.



Kommentaren sto på trykk i Vårt Lands papirutgave 21. november 2018

Foto: Vidar Ruud/ NTB scanpix

4 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Anita Stokkeland

0 innlegg  97 kommentarer

Alle skal ned?

Publisert 28 dager siden

KrF har kommet utrolig svekket ut av denne prosessen. Syversen kan kanskje redde noe av KrF, men det blir vanskelig. Bare ett år til kommune- og fylkestingsvalg, tre år i regjering. Kanskje KrF internt vil prøve å bilegge striden, men trolig vil den bli husket i opinionen lenge. Jeg tror Ropstad- KrF har liten sjanse i opinionen. Folket ville ha Hareide, selv om de ikke stemte KrF.  Mulig Syversen kan lappe internt, men vanskelig å se for seg at han skal begeistre så mange til å stemme  KrF.  

2 liker  
Kommentar #2

Nils-Petter Enstad

90 innlegg  206 kommentarer

Et godt navn

Publisert 28 dager siden

Hvis KrF må velge ny leder til våren, er Hans Olav Syversen uten tvil den beste kandidaten. Trolig er han også den eneste kandidaten. At verken Bollestad eller Ropstad kan overta sier nesten seg selv. Men det faktum at Syversen ikke lenger er stortingsrepresentant, skaper noen utfordringer i forhold til et eventuelt lederskap. Det kan selvfølgelig avhjelpes ved at han blir statsråd dersom KrF går inn i Solberg-regjeringen, men det kan aldri bli noe annet enn en midlertidig løsning. Regjeringer kan felles og de kan gå i oppløsning.
Ellers er jeg redd Hans Olav vil ha det samme problemet som Dagfinn Høybråten møtte da han overtok som leder i en turbulent situasjon: Han vil nok heller ikke klare å vekke den begeistringen som partiet nå trenger. Han er dyktig og elskverdig, men det vil ikke være nok.

2 liker  
Kommentar #3

Berit Aalborg

169 innlegg  61 kommentarer

Vil slite

Publisert 28 dager siden

Den analysen tror jeg du har rett i. Men slik partiet har stilt seg nå - ved å kaste Hareide, og si nei til å prøve den muligheten som skapte entusiasme, så tror jeg uansett partiet vil slite. 

3 liker  
Kommentar #4

Torbjørn Greipsland

98 innlegg  177 kommentarer

Felles interesse

Publisert 28 dager siden

"Det som derimot er oppsiktsvekkende er at de to nestlederne valgte en svært uvanlig, og hittil ubrukt ­metode i norsk politikk, for å vinne. De valgte å trekke inn – eller bli trukket inn av – Høyre og Erna Solberg i en felles strategi for vinne valget og velte sine egen leder. De involverte ledelsen i et konkurrerende politisk parti. Og fikk dermed drahjelp fra noen som første og fremst er ute etter å vareta sitt eget partis interesser, ikke KrFs.

Dette oppfattes selvfølgelig som dypt problematisk for hele det tapende laget i KrF. Grunnen er at de opplever at de to nestlederne ikke har kjempet utelukkende for KrFs beste, men at Høyres interesser har vært med å avgjøre utfallet".

Så langt politisk redaktør Berit Aalborg.

Det er noe av det mest underlige jeg har lest. Her har jo KrF og Høyre felles interesse. Selvfølgelig kjemper statsministeren for Høyres interesser, men Høyre og KrF trenger jo hverandre for å nå fram med sin politikk. Men Hareide, som støttet at de drog på møtet med Solberg, burde selv ha blitt med. Men det er hans feil og ikke de to nestledernes feil. At en statsminister kjemper for sin stilling og for den regjeringen vedkommende leder, er jo helt forståelig.

Velte sin egen leder, skriver Aalborg.  Nei, tvert imot. Hareide sa jo selv han ville gå hvis han ikke fikk støtte selv om han hadde sagt det var et partivalg og ikke ledervalg. Da må man si han falt for eget grep.

KrF har i årevis vært sterkt splittet. Denne prosessen har ødelagt masse. Ingen av retningene hadde sjanse til å få et solid flertall. Da blir det ødeleggelse selv om det kan være noe positivt i at det ble en avklaring. Men ikke på denne måten. Fortsatt konstruktiv opposisjon hadde vært det riktige ut fra hva KrF sa og ikke sa i valgkampen.

Å skulle lede et så splittet parti, er nesten en umulig oppgave hvis de som tapte, ikke legger ned våpnene slik de sa de skulle. At de to nestlederne som har gått foran i dette slaget og dermed personifisert de seirende, ikke er så aktuelle som lederkandidat, er forståelig. De får glede seg over at deres retning vant fram. Og vente noen få år. At Hans Olav Syversen vil være en meget god kandidat, synes mange å mene. Men skal KrF ha en «Hedmark-gerilja» som et annet parti hadde en gang, så blir det tungt. Men hvis velgerne nå klart få vite hva KrF vil, så er det mulig å lykkes.

8 liker  
Kommentar #5

Torbjørn Greipsland

98 innlegg  177 kommentarer

Kommentar i Fædrelandsvennen

Publisert 28 dager siden

Etter at jeg hadde skrevet min kommentar her, leste jeg en meget aktuell kommentar på fvn.no av politisk redaktør Vidar Udjus, med tittel Dårlige tapere i KrF. Videre: "Ropstads største fordel i den striden som raser i KrF, er at de som nå reagrerer sterkest, er de som fra før har lavest troverdighet i partiet."   Han omtaler blant andre Odd Anders With,  generalsekretær Hilde Frafjord Johnsen, Karin Bjørkhaug og Geirmund Lykke. Les den kommentaren.

2 liker  
Kommentar #6

Bjørn Otter Skaaret

3 innlegg  18 kommentarer

Publisert 28 dager siden

Det mest interessante ved Berit Aalborgs artikkel, er ikke vurderingen av Hans Olav Syversens muligheter som "redningsmann" for KrF. Det viktigste er at hun på en forbilledlig måte markerer at den "blå fortellingen" om de begivenheter som har funnet sted, ikke henger på greip.  Hvis den historien likevel blir stående, og Hareides ettermæle skal ofres til fordel for et regjeringsprosjekt på havariets rand, har snekkerne virkelig skapt historie. "For Eders skyld spottes mitt navn blant hedninger".

Kommentar #7

Rune Holt

10 innlegg  11104 kommentarer

Skapte Hareide entusiasme ?

Publisert 28 dager siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
Den analysen tror jeg du har rett i. Men slik partiet har stilt seg nå - ved å kaste Hareide, og si nei til å prøve den muligheten som skapte entusiasme, så tror jeg uansett partiet vil slite. 

Saken blir satt på hodet nok en gang av Aalborg.Det er vel bare Støre og de som heller vil ha ham enn Solberg som har slike følelser.
Det var tvert imot Hareide som gikk bak ryggen på størstedelen av Krf ved å inngå samtaler med Støre om å kuppe partiet.
Hva annet er naturlig å gjøre da enn å fjerne Hareide ?
Nå ser det ut til at Krf tror de er like store som Høyre og Frp i måten de krever å få medhold på.
Så det ser ikke bra ut for regjeringen heller om de tror de bare kan kreve og kreve som det lille partiet de er.
Det er også et tankekors når røde Krfere ikke reagerer på Støres jakt på Solberg ang at hun har våget å si ordet abort i sammenheng med at Krf skal prøve å finne frem til samarbeid.
Har alle disse kastet abortsaken på søpla ?

4 liker  
Kommentar #8

Arne D. Danielsen

312 innlegg  5691 kommentarer

Blame game

Publisert 28 dager siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.

De valgte å trekke inn – eller bli trukket inn av – Høyre og Erna Solberg i en felles strategi for vinne valget og velte sine egen leder. De involverte ledelsen i et konkurrerende politisk parti. Og fikk dermed drahjelp fra noen som første og fremst er ute etter å vareta sitt eget partis interesser, ikke KrFs.

Dette oppfattes selvfølgelig som dypt problematisk for hele det tapende laget i KrF. Grunnen er at de opplever at de to nestlederne ikke har kjempet utelukkende for KrFs beste,

Selv om det tidligere i prosessen var uklart om Hareide ville sette sin stilling inn på sitt forslag til retningsvalg, ble det etter hvert stadig mer klart at det ville bli lederskifte dersom han tapte. Dette måtte man forholde seg til. 

Aalborg skriver: "De valgte å trekke inn – eller bli trukket inn av – Høyre og Erna Solberg i en felles strategi for vinne valget og velte sine egne leder". Her kan legges til: ... velte sin egen leder – og som ville velte regjeringen.

Det betyr at høyresiden i KrF og Høyre / regjeringspartiene var presset inn i et skjebnefellesskap. Det var vinn eller forsvinn for dem begge.

Og så beskriver Aalborg godt poltikkens vesen når hun skriver at "Vi som har fulgt politikken tett over år kjenner rytmen i slike seiglivede kamper. Politisk bikkjeslagsmål er sjelden et vakkert syn. Folk posisjonerer seg, fraksjonerer og bruker ­politisk og personlig press for å få andre over på sin side."

Nettopp. Slik er det. Og slik ble det denne gangen også. Som flere kommentatorer påpeker, ville det vært naivt å tro at høyresiden i KrF og regjeringspartiene ikke skulle snakke sammen. Tvert imot. Det følger av den politiske naturloven.

Det viste seg at satsministeren og de to nestlederne i KrF i utgangspunktet hadde et felles tema, ett viktig felles saksfelt. Og det var altså tvillingabort og 2C i abortloven. Og igjen, det ville det vært naivt å tro at nettopp dette ikke ville bli et tema, og også et naturlig tema, i drøftingene dem i mellom.

Hvordan Aalborg og den øvrige venstresiden i KrF kan mene at dette skulle være umoralsk eller at det overskred skrevne og uskrevne lover i politikken er underlig.

Ok, det er for så vidt forståelig. Det tapet mange led på landsmøtet var så svinede at det helt sikkert er vondt å bære. Som sagt, det er forståelig. Og da griper man til det man finner for å forklare nederlaget og gjerne også beskylder andre for juks.

Blame game heter det visst.

4 liker  
Kommentar #9

Anita Stokkeland

0 innlegg  97 kommentarer

Håp for KrF?

Publisert 28 dager siden

Jeg ser at Ropstads tilhengere mener at målet helliger middelet. Man forsvarer spillet fordi resultatet en ønsket vant fram. 

Men Ropstad har ikke mange nok sympatisører til at partiet vil styrke seg gjennom denne prosessen. Tvert imot.

Hareide står for en annen etisk praksis.  Interessant at han nå tar til orde for "Elsk dine fiender". Det blir spennende å se hvordan Hareides etikk virker i KrF, og på Stortinget fremover. Jeg tror at KrF sitt håp ligger der. Fordi KrF er avhengig av troverdighet.

Kommentar #10

Arne D. Danielsen

312 innlegg  5691 kommentarer

Entusiasme?

Publisert 28 dager siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
Men slik partiet har stilt seg nå - ved å kaste Hareide, og si nei til å prøve den muligheten som skapte entusiasme

Hvilken entusiasme sikter Aalborg til?

Hareide har kastet partiet ut i en situasjon som har skapt en forutsigbar uro, splid, frustrasjon og sinne. Det visste han naturligvis da han trakk ut proppen.

Dersom venstresiden hadde vunnet, hadde det nok skap entusiasme – på venstresiden, men kun der, mens partiet også da hadde vært preget av sterk uro og ødeleggende splid, frustrasjon og sinne.

Partiet ligger i ruiner og ville vært det uansett hvem som hadde vunnet.

Aalborgs kommentar #2 må være en glipp. Det uttrykker et forståelig hjertesukk mellom to av Hareides aller nærmeste allierte. Men som politisk redaktør i Vårt Land, framstår det som en lei forsnakkelse.

5 liker  
Kommentar #11

Anita Stokkeland

0 innlegg  97 kommentarer

Allierte?

Publisert 28 dager siden

Hareide har fantastisk mange "allierte". Men de har ikke nødvendigvis stemt på KrF. Jeg er i mange ulike "fora", mange ikke-kristelige også. Hvis det snakkes politikk der jeg er, så er det en politiker alle sier de respekterer. Men folk har ikke stemt på KrF, fordi det er et parti som innehar motstridende krefter. Disse folkene kommer ikke til å gå til KrF nå heller. Hareide har svært mange allierte. Likevel er nok ikke Aalborg, Enstad eller andre på Verdidebatt hans nærmeste.  Men Aalborg sine kommentarer engasjerer oss lesere gang på gang.

Kommentar #12

Arne D. Danielsen

312 innlegg  5691 kommentarer

Syversen

Publisert 28 dager siden
Anita Stokkeland. Gå til den siterte teksten.
Men Ropstad har ikke mange nok sympatisører til at partiet vil styrke seg gjennom denne prosessen. Tvert imot.

Syversen er en god kandidat. Trolig den beste – og kanskje også den eneste som kan samle sammen restene av partiet på en måte som kan gi håp om et fortsatt liv i norsk poltikk. Men det er høyst usikkert, og det skal svært mye til for å lykkes.

Både Hareide og Ropstad har valgt side. De har brent broene. De heies på av meningsfellene og avskrives fullstendig av meningsmotstanderne. Løpet er kjørt.

4 liker  
Kommentar #13

Anita Stokkeland

0 innlegg  97 kommentarer

Publisert 27 dager siden

 Kanskje er løpet kjørt, men vi får følge med!

Kommentar #14

Bjørn Blokhus

0 innlegg  975 kommentarer

De dårlige taperes drømmer

Publisert 27 dager siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
Det kan Ropstad og Bollestad komme til å betale dyrt for. Og Hans Olav ­Syversen kan bli redningen.

Hareide priser Ropstad som den dyktige politikeren han er og erklærer at de to vil fortsette det gode samarbeidet. Med en liten rokkering i ledelsen vel å merke.

Hvem er det da som trenger en redningsmann ?

De dårlige taperene ?

4 liker  
Kommentar #15

Anita Stokkeland

0 innlegg  97 kommentarer

Publisert 27 dager siden

Det er Kristelig Folkeparti. Det er et politisk parti. Et politisk parti er avhengig av oppslutning. Hvis ikke dør partiet ut.

Kommentar #16

Bjørn Blokhus

0 innlegg  975 kommentarer

Skal Hareide fortrenges ?

Publisert 26 dager siden
Anita Stokkeland. Gå til den siterte teksten.

Det er Kristelig Folkeparti. Det er et politisk parti. Et politisk parti er avhengig av oppslutning. Hvis ikke dør partiet ut.

Sammen med de to nestlederene Bollestad og Ropstad ?

I dag synes det som Den Allmektige har sviktet KrF

Kommentar #17

Anita Stokkeland

0 innlegg  97 kommentarer

Publisert 26 dager siden

Den Allmektige får vel svare for seg selv.


Siste innlegg

Makt, privilegier og julens budskap
av
Jarle Haugland
rundt 17 timer siden / 95 visninger
Jødenes rett til landet Israel
av
Svein Grav
rundt 17 timer siden / 170 visninger
Angående "Statsfinansiert hatblogg"
av
Robin Tande
rundt 17 timer siden / 181 visninger
Identitet og miljø
av
Leif Halvard Silli
rundt 17 timer siden / 56 visninger
Stemmerett for 6-åringer?
av
J.K. Baltzersen
rundt 17 timer siden / 155 visninger
På lag med Listhaug
av
Vårt Land
rundt 20 timer siden / 292 visninger
Våpen og verdier i Jemen
av
Hilde Frafjord Johnson
rundt 20 timer siden / 348 visninger
Helliget det Qvindelige
av
Heidi Karlsen
rundt 20 timer siden / 91 visninger
Jødehatets gåte
av
Arne Øgaard
rundt 20 timer siden / 140 visninger
Kristendom – rett og slett
av
Ståle Johannes Kristiansen
rundt 20 timer siden / 129 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77593 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 43576 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34901 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27894 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22467 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22168 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20080 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19083 visninger

Lesetips

Helliget det Qvindelige
av
Heidi Karlsen
rundt 20 timer siden / 91 visninger
Jødehatets gåte
av
Arne Øgaard
rundt 20 timer siden / 140 visninger
Kristendom – rett og slett
av
Ståle Johannes Kristiansen
rundt 20 timer siden / 129 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
2 dager siden / 196 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
2 dager siden / 136 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
2 dager siden / 197 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
3 dager siden / 198 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
4 dager siden / 423 visninger
Les flere

Siste innlegg

Makt, privilegier og julens budskap
av
Jarle Haugland
rundt 17 timer siden / 95 visninger
Jødenes rett til landet Israel
av
Svein Grav
rundt 17 timer siden / 170 visninger
Angående "Statsfinansiert hatblogg"
av
Robin Tande
rundt 17 timer siden / 181 visninger
Identitet og miljø
av
Leif Halvard Silli
rundt 17 timer siden / 56 visninger
Stemmerett for 6-åringer?
av
J.K. Baltzersen
rundt 17 timer siden / 155 visninger
På lag med Listhaug
av
Vårt Land
rundt 20 timer siden / 292 visninger
Våpen og verdier i Jemen
av
Hilde Frafjord Johnson
rundt 20 timer siden / 348 visninger
Helliget det Qvindelige
av
Heidi Karlsen
rundt 20 timer siden / 91 visninger
Jødehatets gåte
av
Arne Øgaard
rundt 20 timer siden / 140 visninger
Kristendom – rett og slett
av
Ståle Johannes Kristiansen
rundt 20 timer siden / 129 visninger
Les flere