Egil Sjaastad

8

Armenerne i en brytningstid

Armenia står på terskelen til en ny tid. Fremtiden er uviss.

Publisert: 20. nov 2018

Året var 1992. Som nygifte flest drømte Naira og Vardan om en lys framtid. Om bedre leve­kår, om barn, om arbeid, om en framtid uten angst for sønner ved frontlinjen.

Men noen drømmer var allerede brutalt knust. Sovjets fall i 1991 førte til en grusom opptrapping av krigen mot Aserbajdsjan. Grensene ble stengt. Armenia ble uten gass, drivstoff til bilene og elektrisitet. Kalde vintre tvang dem opp i åsene omkring landsbyen. Trær ble hogd ned – og åsene er fortsatt uten frodig skog. Primitive ovner løftet temperaturen noen hakk. Utenfor butikkene i byen sto lange køer. De måtte ha mat.

Smerte og sorg. 

Nygifte Naira ble gravid. Kanskje ble kulden og fattigdommen for stor for henne? Den lille døde før han ble født. Også det en knust drøm. Smerte og sorg.

I dag – i 2018 – er huset preget av fem lattermilde ungdommer. De lever sparsomt. Men de skaffer seg utdanning. Via gode mobiler lytter de så vel til ny musikk og som til følsom folkemusikk. De er moderne ungdom som kjenner trendene i den globale ungdomskulturen. De tilhører vekkelsens barnebarn her i landet, og de bærer videre klare etiske idealer. Det lyser engasjement fra deres mørke øyne.

19 år gamle Shushan er nummer tre i søskenflokken. Hun er aktiv i studentbevegelsen «Restart». Under fløyels­revolusjonen våren 2018 var studentene meget viktige. «Restart» opplevde de forrige myndighetene som tafatte. Sovjettidens servilitet preget dem. Korrupsjon rådde. Pampene delte ikke med folk flest.

Gummikule fra politiet. 

Shushan kan ennå vise til et arr på leggen. Arr etter en hard gummikule fra politiet under demonstrasjonene. Men nå er dette fortid. For nå har Paschinian kommet til makten. Nå tror de på lysere tider. Armenske produkter eksporteres, turismen øker, kompetansen på IKT er formidabel.

Men stakkars Paschinian. Utfordringene kan synes kvelende store. Skyggene fra den turbulente historien er ikke borte. Og folkemordet anerkjennes ikke som genocide – verken av Tyrkia eller Aserbajdsjan. Det er en verkebyll. Dessuten: Hvor skal alle de dyktige ungdommene finne arbeid?

Shushan tviholder på håpet om en bedre framtid. Hun vil ikke være tafatt. Hun vil stå på. På kristenfronten er hun aktivt med som forsanger, både i The Brotherhood og i Scripture Union (SU, Bibelleseringen). Flere av vennene hennes er blitt kristne på SUs ungdomsleirer. SU har evangeliske statutter. Likevel er alle i ledelsen medlemmer av den armenske kirken – uten å oppleve det som noen konflikt. Flere lørdager i semesteret samles de til
bibellesning. Vi er en bibelbevegelse, sier hun. Og vi tror på Jesus som vår Gud og frelser.

Armenerne i diasporaen. 

I en rolig stund spør jeg far Vardan: Hva betyr armenerne i diasporaen for dere?

De er viktige, sier han. Det er mer enn åtte millioner av dem. Flest i Moskva og Los Angeles. De elsker landet sitt. Mange av dem har en solid lojalitet. Noen finansierer nye kirkebygg i distriktene her. Men de fleste har sine røtter i Vest-Armenia – på tyrkisk side. De synger om Ararat og Ani. «Jeg vil se Ani … og deretter dø!» For de er (som mange her) etterkommere etter flyktninger som overlevde utryddelsen – men de fleste er fra de områdene. Vi kan ikke satse hele vår framtid på diaspora-armenerne …

Så blir Vardan mørk i ansiktet. «Og armenerne i Irak og Syria flykter. Kirken dere utryddes», sier han.

Shushan står i døren, klar til å dra ned til universitetet. Vinker og går bortover hullete asfalt til en sliten, gul buss som venter. Hun er midt mellom fortiden og framtiden. Og på tross av Paschinian: Shushans framtid er uskrevet – og blir trolig ikke enkel.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
9 dager siden / 5067 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
20 dager siden / 4759 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
9 dager siden / 2703 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
25 dager siden / 2322 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
23 dager siden / 1806 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
10 dager siden / 1779 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
4 dager siden / 1630 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
22 dager siden / 1528 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
15 dager siden / 1399 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
14 dager siden / 1313 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere