Håkon Hovda

149

Når man gjør abort hellig og godt

Publisert: 20. nov 2018 / 189 visninger.

Dagens abortdebatten har beveget seg i forhold til tidligere tiders abortdebatter. Språket som brukes er blitt sannere, og derfor også langt, langt ærligere og kaldere. Resultatet er skremmende og avslører det abortforkjemperne lenge fornektet. Det dreier seg om liv og dets verdi. To eksempler viser oss dette.

Det første kommer fra tidligere statsminister, og sterk forkjemper for selvbestemt abort, Gro Harlem Brundtland. I NRK kritiserer hun nåværende statsminister, Erna Solberg, for å bruke uverdige argumenter i debatten om deler av abortloven. Faktisk mistenker hun Solberg for å ønske å senke antall aborter som tilbys (!).


Smak litt på den, og kjenn etter om den ikke etterlater en moralsk, kvalm fornemmelse.


Her er altså ei dame som ofte er blitt kalt for landsmoder, tidligere statsminister, ute og beskylder en sittende statsminister for noe så "sjokkerende" som å kanskje ville ha ned aborttallene.

Hvor ute av kurs er ikke vårt moralsk kompass kommet når en kan bruke dette som et slags argument for å så tvil om noens agenda, at den andre ønsker å få ned aborttallene. Ja, du verden, det ville jo vært forferdelig! Like ille at noen faktisk finner å uten å blunke tar i bruk en slik påstand, er det at vi som samfunn er blitt så likegyldig til menneskets verdi i vår tidligste og mest sårbare fase av livet, nemlig som foster, at vi ikke reagerer. Det er som om dette er et valid og akseptert aspekt å diskutere!

Abort er en rettighet så sterk at bare å ymte frampå med tiltak som kan tenke seg å gi større sjanse for å overleve 9 måneder i mors mage om du er tvilling eller har downs syndrom; ja, det er altså å anse som ha en skjult, ond, agenda om lavere aborttall.

Det andre eksemplet er en mor (bare å bruke begreper som mor og/eller familie krever barn som faktisk lever) som skriver om hvordan hun og hennes mann kom til den vanskelige beslutningen å ta livet av sin baby i magen hennes. Det var da rundt 21 uker gammelt og hadde en alvorlig hjerneskade som de fikk vite at kunne føre til alvorlig grad av fysisk og phykisk handikap av forskjellig grad. Valget de så tok var grunnet i kjærlighet for gutten, Sesam, sitt beste:


Vi valgte at de snaue 22 ukene inne i mamma sin mage, der han fløt rundt og bare hadde det deilig - var nok for ham, og at himmelen var et bedre sted for Sesam Rufus fremover.


Uavhengig av den sympatien vi kan kjenne for den tøffe situasjonen denne familien var kommet i, så er dette utsagnet skremmende. Det denne moren sier er altså at siden dette barnet muligens kunne komme til å ha til dels alvorlige kognitive og mentale mangler - dette er i følge henne selv årsaken for valget om å ta en senabort - så er det altså av kjærlighet bedre å ta livet av han og sende han til himmelen.


Dette er ikke noe annet enn et groteskt, forvrengt bilde av hva kjærlighet faktisk er.  


Bibelen lærer oss at den største kjærlighet har den som gir sitt liv for andre, og at dette vises igjen i Kristus som gav sitt liv for sine fiender. Kjærlighet er altså at jeg legger ned noe, ofrer noe for andre. Enhver forelder vet instinktivt at at dette er sant, at en fars eller mors kjærlighet driver en til å gjøre alt en kan for sine barn. Dette uavhengig av om det er friskt eller sykt.

La meg også få poengtere at jeg ikke er ute etter å ta dette paret som beskrev dette i avisen. Det er et valg de har tatt og de vil en dag måtte stå ansvarlig for Gud for det de har gjort. Jeg håper og ber om at de må komme til erkjennelse og vende om før de kommer fram for Han. Men jeg kritiserer høylytt og i tydelige ordelag den ånd som vi som samfunn har sluppet inn i vår kultur, den løgnen som vi kollektivt ser ut til å ha omfavnet, og ikke minst så vil jeg rope ut imot den galskapen som vi ser ta form framfor våre øyne. En av årsakene til at dette får fortsette, er at ofrene i mors mage er tause. De kan ikke høres. Jeg tror dette er en av årsakene til at man insisterer på å drepe det i mors liv; vi er ikke stand til å håndtere realiteten av hva abort faktisk er og hva som skjer med babyen i det øyeblikket.

Men da igjen, jeg trodde heller ikke jeg ville få se at vi som samfunn så snart ville komme til et standpunkt hvor vi omfavner abort som noe nobelt, gjort i kjærlighet, under full erkjennelse av at man faktisk tar livet av sitt eget barn.

Og akkurat det forteller oss om et så dypt mørke i oss at det må få enhver som kaller seg troende, å vende seg til Gud i bønn for vårt land. For vi er sannelig fortapt uten en Guds inngripen. Ingen kultur som dreper sine barn, kan overleve. 

Så hvor ille er det ikke da når vi ikke bare dreper våre babyer, vi til og med forherliger det. 

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Håkon Hovda. Gå til den siterte teksten.
Faktisk mistenker hun Solberg for å ønske å senke antall aborter som tilbys (!).

Hvis "det å senke antall aborter" betyr at kvinner får lavere grad av selvbestemmelsesrett, så er det selvsagt greit å kritisere. 

Jeg tviler på at noen av partene i saken ønsker at kvinner skal abortere oftere...

Kommentar #2

Håkon Hovda

149 innlegg  2371 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden

Spørsmålet er vel ikke om hun kan kritisere, men om det hun kritiserer er godt og riktig. Nå handler det ikke om å innskrenke kvinners rett til noe som helst. 2c-paragrafen er ikke et tillegg til abortloven som dreier seg om retten til selvbestemt abort. Istedet forsøker den å avgrense hvilke senaborter, altså aborter som skjer etter uke 12, som skal tillates.

Å hevde at det å skulle redigere denne slik at babyer med downs syndrom ikke ble stemplet som at de har en alvorlig lidelse/sykdom, og slik kunne hindre at man innvilget senaborter på dette grunnlag; ja, å hevde at det er å forsøke å få ned antall innvilgede aborter, er absurd. Fordi om det faktisk klarte å å berge livet til noen babyer med downs, så er det jo bare et pluss. Særlig i lys av hva du selv påstår, nemlig at ingen ønsker at kvinner skal abortere...

2 liker  
Kommentar #3

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden

Men hvis man mister retten til å abortere dersom fosteret har f.eks. downs, så innskrenker vel man samtidig kvinnens selvbestemmelsesrett? 

Kvinner som kommer i denne situasjonen kan jo da ikke lenger velge å avslutte et svangerskap de ikke ønsker å være i. 

Kommentar #4

Håkon Hovda

149 innlegg  2371 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden

2c gir ikke kvinnen noen selvbestemmelsesrett, kun at hun skal høres av nemden som tar avgjørelsen. 

Det mer prinsipielle er hva slag rett en person har til å bestemme om et annet menneske skal få leve eller dø, her; På basis av om vi som samfunn syns de skal ha rett til det om de er annerledes. 

Siste innlegg

Hvorfor har vi ikke TV, mamma?
av
Berit Hustad Nilsen
rundt 1 time siden / 38 visninger
Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 7 timer siden / 72 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 9 timer siden / 68 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 9 timer siden / 29 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 10 timer siden / 105 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 11 timer siden / 170 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 14 timer siden / 438 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 15 timer siden / 380 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 911 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82160 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44625 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35541 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28870 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22868 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22496 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22024 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20392 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19444 visninger

Lesetips

Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 9 timer siden / 68 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 9 timer siden / 29 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 10 timer siden / 105 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 11 timer siden / 170 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 15 timer siden / 380 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
2 dager siden / 361 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
2 dager siden / 3079 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
2 dager siden / 375 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
3 dager siden / 162 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
3 dager siden / 420 visninger
Les flere

Siste innlegg

Hvorfor har vi ikke TV, mamma?
av
Berit Hustad Nilsen
rundt 1 time siden / 38 visninger
Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 7 timer siden / 72 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 9 timer siden / 68 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 9 timer siden / 29 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 10 timer siden / 105 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 11 timer siden / 170 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 14 timer siden / 438 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 15 timer siden / 380 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 911 visninger
Les flere