Arne Øgaard

9

Kan kristne drive vitenskap?

Publisert: 19. nov 2018 / 510 visninger.

Spørsmålet virker litt absurd for som Leon Bafondoko og Eskil G. Indrestrand nevner i sitt innlegg i Vårt Land 14. november, finnes det en rekke fremragende forskere som er kristne. De fleste av naturvitenskapens pionerer var kristne. For Johannes Kepler var naturvitenskap en form for dyp religiøs aktivitet.

Naturens lovmessigheter. 

I Aasmund Brynildsens biografi skildres det hvordan Kepler anså at Gud hadde skapt verden og at Gud hadde skapt menneskene for å kunne uttrykke naturens lovmessigheter. Uten denne motivasjonen ville Kepler neppe strevd i 30 år med å finne planetbanenes lovmessigheter.

Innlegget henviser til professor John Lennox som påpeker at det ikke er rasjonelt å tro på en verden er bygget opp gjennom tilfeldigheter, men så går forfatterne til det litt forunderlige skritt å påstå at kristne hevder at universet er skapt av en designer. Noen kristne vil kanskje bruke slike ord, men jeg tilhører dem som vil uttrykke meg mer forsiktig. Jeg opplever skapelseshistorien i det Gamle Testamentet som et mytologisk bilde og ser hoderystende på fundamentalister som påstår at verden ble skapt på seks dager.

Når jeg gjennom mine naturvitenskaplige studier har sett hvor visdomsfylt naturen fungerer, er det åpenbart for meg at vi og naturen rundt oss ikke kan ha blitt til gjennom en uendelig serie av tilfeldigheter. På et eller annet vis må en høyere visdom ha virket inn. For meg er det naturlig å kalle denne visdommen guddommelig, men å gi æren til en designer blir for enkelt.

Dette er gåtefullt. 

Alle kristne og alle som arbeider i naturvitenskapen burde kunne enes om at dette er gåtefullt. I den grad vi er stolte over vår egen intelligens bør vi også være ydmyke nok til å kunne tenke at det finnes høyere former for intelligens. Men hvordan en slik høyere intelligens i form av englehierarkier eller et overordnet guddommelig vesen har innvirket i vår jords tilblivelse og utvikling, må vi være forsiktige med å trekke lettvinte konklusjoner om.

Det finnes spirituell litteratur som gir omfattende skildringer om hvordan dette kan ha foregått. Men dette er litteratur som befinner seg langt utenfor naturvitenskapens arbeidsområde. Det er også litteratur som mange kristne er redd kan være ukristelige. Men hvis ingen våger fritt å undersøke slike ideer, er jeg redd kristentro og vitenskap ikke kan komme nærmere hverandre på dette området. Men når det gjelder de fleste andre områder av vitenskapene, kan kristne og ikke-kristne forskere lett arbeide på de ulike vitenskapenes premisser.

3 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Sigmund Svarstad

47 innlegg  123 kommentarer

Publisert 27 dager siden
Arne Øgaard. Gå til den siterte teksten.
Kan kristne drive vitenskap?

Slik jeg forstår (Det glade budskap i) NT, er Jesu guds- og virkelighetsforståelse uforenlig med  jødenes. Sistnevnte hevder (fortsatt) at Gud er en kosmisk singularitet som en gang i mer eller mindre fjern fortid skapte verden - med dens mangfoldige arter og nyanser av dødt og levende - i løpet av seks dager. Til sammenligning hevder Jesus at Gud er universets og livets evige opprettholder og/eller fornyer - i form av en kos(molog)isk eller hel(het)lig treenighet. Slik også i 1 Mos. 1, 1, 26 - osv.. I så fall må Jesu livs-, menneske- og kausalitetsforståelse være like uforenlig med jødenes som gudsforståelsen.

Slik forstått finner jeg grunn til å spørre om vitenskap som tar utgangspunkt i at verken livet eller universet er evigvarende, kan bedrives av kristne.

Spør du meg, er svaret: NEI.


Kommentar #2

Arne Øgaard

9 innlegg  13 kommentarer

Publisert 27 dager siden

Vitenskapen kan ikke låse seg til et bestemt utgangspunkt, men må prøve å finne ut stadig mer av tilværelsens gåte. Vi må ikke forveksle dagens populærvitenskapelige verdensbilde med vitenskapen som aktivitet.

2 liker  
Kommentar #3

Sigmund Svarstad

47 innlegg  123 kommentarer

Å være eller ikke være...

Publisert 27 dager siden

Vitenskapen som aktivitet forutsetter at livet og universet eksisterer! 

Kan (natur)vitenskapelig  aktivitet som ikke forutsetter at livet og universet eksisterer - også her og nå - gi noen troverdig forklaring på livets, universets menneskets tilblivelse og/eller (det) kosmologiske forhold mellom levende og dødt, subjekt og objekt eller årsak og virkning i rom og tid? 

Kommentar #4

Sigmund Svarstad

47 innlegg  123 kommentarer

Å ikke være eller være...

Publisert 27 dager siden
Arne Øgaard. Gå til den siterte teksten.
Vitenskapen kan ikke låse seg til et bestemt utgangspunkt,

Enhver vitenskapelig aktivitet MÅ forutsette at universet, livet og mennesket eksisterer!

Kan (natur)vitenskapelig aktivitet som ikke forutsetter at universet, livet og mennesket eksisterer, resultere i noen troverdig forklaring på universets, livets og menneskets eksistens? Eller på (det) kosmologiske forhold mellom levende og døende/dødt - subjekt og objekt - eller årsak og virkning i tid og rom? 

Kommentar #5

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Jeg føler meg dum.

Publisert 27 dager siden
Sigmund Svarstad. Gå til den siterte teksten.
Vitenskapen som aktivitet forutsetter at livet og universet eksisterer!

Hvis livet og universet ikke eksisterer, har jeg virkelig dummet meg ut.

4 liker  
Kommentar #6

Pål Georg Nyhagen

181 innlegg  1811 kommentarer

Livet er større, og dermed gåtefullt

Publisert 27 dager siden

Og til det gåtefulle trenger man mer enn naturvitenskapens begreper og rammer. Rammer er dog nødvendige, for all del. Men de er like vel ennå bare provisoriske rammer, dvs midlertidige forsøk på det å fatte, begripe. Gripe... Et begrep er nettopp et grep. Noe å holde fast. 

Noen betraktninger fra egne pilegrimsveie: 

NB: Jeg tillater meg å gå et steg til siden her i innlegget, og forsøke å gi noe fra min niste. Det blir vel noe poetisk og svevende det som følger her -kanskje. Men å sette livet på en kort formel eller varefaktaseddel blir som oftest både respektløst mot livet, lettvint og galt. Poesien og metaforene er dog ikke sjeldent inviterende og åpnende dører som bringer en nærmere sannheten enn det formlenes og dogmenes oversiktlige arkivskap gjør. Den som ikke har sans for slikt får hoppe av teksten allerede her. 


Og så til den tålmodige og tolerante leser noen ytterligere ord: 


Naturvitenskapen er ingen konkurrent til tro og religion, men et høyst nødvendig hjelpeverktøy underveis; den kan dog aldri svare på elementer og spørsmål som ligger utenfor dens rammer. Naturvitenskapens og virkelighetens grenser er selvsagt to forskjellige ting. Mennesket er mer enn hjerne og tenkning. Tenkningens suverene vesen med visse premisser-der den selvsagt er nyttig- kan dog føre noen til å tro at de paradgmatiske rammer den benyttes innenfor også skal gi plass til alt annet. Men levende tenkning kan jo avsløre dårlig tenkning, og det provisoriske med paradigmer, og dermedd kunne bevege seg utenfor det kjente og trygge? Men en slik modig tenkning må jo være villet. Man kan også benytte den til å bekrefte det en allerede mener å vite, og styrke dét. Kanskje er det ikke tenkningen som er problemet eller under kritikk, men det paradigmet den så suverent ser ut til å beherske? 


Jeg frykter den kalde,
altfor kloke tanken.
Den som borer så presist,
roper så høgt på sannhet -.

Jeg ber for Drømmen:
det gåteblå sløret
som skjuler sannhetens
arrete ansikt.

Ja, jeg ber for Drømmen!

La meg lenge få tro
at suset i skogen er noe mer
enn et fysisk fenomen:
Grenenes friksjon
mot stømmende luft 


(Hans Børli)

.

Mine påstander er: Alt det som bringer deg nærmere virkeligheten; nærmere din neste og deg selv bringer deg også nærmere Kristus - Menneskesønnen... Han som faktisk ER sannheten og veien.  Det handler m.a.o. om eksistens, om det levende utfordrende livet. Vi møter oss selv som menneske i det vi speiler oss i Jesus Kristus. Men dette er en prosessuell pågående handling; vi ser aldri helheten, men deler. Og deler av deler...  Noen mer... andre mindre. Her kan man bistå hverandre forutsatt at man ikke mener å tro at man allerede er fremme og inytet har å lære. Det vi ser er eller ikke alltid det samme, selv ikke nødvendigvis om ordene vi benytter er de samme. Man kan også få impulser av det andre har erfart gjennom generasjonene. Språket blir levende gjennom våre egne liv. Som alle vet er det vi møter på veiene både skitt og kanel: Men noen absolutt sunne og sanne ledd på den veien som vi er foregitt å gå, snuble og tryne på finnes alltid tilgjengelige.  Det handler om å være våken, sanse og tenke. Levende... Og vi tryner.

"Reis deg, ta din seng å gå"... Ut i det åpne landskapet igjen, sier Kristus tålmodig for hver gang vi snubler, for dét gjør vi. Ruinene vi søker tilflukt i, gir ingen genuin beskyttelse. Sannhet og sikkerhet vi søker finnes der ute, i usikkerheten. Vi erfarer et livskall som kan skape engstelighet og investeringsangst, man vil så gjerne bare ha ro og trygghet. Men: 

Revene har hi, og himmelens fugler har rede, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile hodet på, dvs den som vil følge Ham må akseptere at det levende er i dynamis, og der stillstand og kirkegårdsstillhet rår, der hører ikke livet hjemme. Det betyr ikke at det ikke finnes rasteplasser og hvile. For dét gjør det:

Meningen med livet? LEV DET!


Det er mange skjær i sjøen

Likevel...

.

-vart det eit skjær

som vart frelsa di.

.

(Olav H. Hauge)


Det er ikke avstanden frem som er parameteret, men viljen... og retningen. Den som er redd for mørket og slit, den er ennå ikke helt klar:

.

Han var en så liten och klen artist

att han kände sig mer än lovligt trist.

.

Då satte han sig vid sin Faber 2

en vacker afton och skrev som så:

.

Gud har i sin fotografiateljé

ett mörkrum som heter Getsemane.

.

Där växer det klara bilder fram

för den som är lugn och allvarsam.

.

Men den som är rädd - för köld och ris,

får aldrig en blomst i paradis.

.

Hans liv blir liksom en öde slätt

av inga silverne tårar vätt.

.

I purpur, kanske, och glans han gick,

men blicken hans var en tiggarblick.

.

Till aska kom han men aldrig brand

och månen ler åt hans tomma hand.

.

Ty den som är rädd för Getsemane

har ingenting alls att få eller ge.


(Nils Ferlin)


Skal man passere terskelen, så må man også være villig til å gi slipp på kontrollen. Også det som såret deg bærer i seg frø til de frukter du en gang skal næres av. Smerten kan transformeres, slik at den renser, den blir en ressurs og styrker lyset uansett hvor svakt det kan synes. Lyset skinner i mørket, og mørket vil aldri overvinne det. Aldri... Uansett hvor massivt mørke synes å være. I Ham er livet, og livet er menneskenes lys. Visdom er som kjent krystallisert og foredlet smerte. På veien møter man andre som har sett noe en selv ikke har sett. Ennå. Man behøver iselvsagt ikke ta alt til seg, man er suveren. Men det potensielt nyttige finnes også i det ukjente; kanskje spesielt der - til tider.


Du skal være tro

.

Men ikke mot noe menneske
som i gold grådighet
henger ved dine hender.

.

Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.

.

Ikke mot noe bud
som gjør deg til en utlending
i ditt eget legeme.

.

Ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt…

.

Når var du tro?

.

Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder?

.

Var du tro
når du ikke bedro
den du ikke elsket?

.

Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?

.

Nei.

.

Men når det som rørte ved deg
gav tone.
Når din egen puls
gav rytme til handling.
Når du var ett med det
som sitret i deg

.

Da var du tro!


(André Bjerke)


Og til deg som holdt ut lesningen helt hit: Hjertelig takk. Det hele er bare en grov skisse av en livsvei. Jeg peker litt hit og dit. Kanskje har du fått en impuls som kan vekke den ofte glemte evnen til levende undring; kanskje var det bare tidsbortkasting og tøv å lese det. Hva vet nå jeg. Det er i hvert fall et forsøk på å vise at naturvitenskap og livet hører sammen., Livet er langt mer enn naturvitenskapens grenser. Akkurat som livet er mer enn tro og religion.

Uansett: 

Ha en fin dag. Mvh og alt godt fra

Pål Georg Nyhagen.

3 liker  
Kommentar #7

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Det uutgrunnelige vs. det dogmatiske

Publisert 27 dager siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Kanskje er det ikke tenkningen som er problemet eller under kritikk, men det paradigmet den så suverent ser ut til å beherske? 

Min erfaring er at de store poeter, når de vandrer på de stier som vitenskapen ikke går på, er mer opptatt av det uutgrunnelige enn av dogmene, dogmene som tilbyr fasitsvar på det metafysiske.

Eller: dogmene som trekker det metafysiske ned til det fysiske.

1 liker  
Kommentar #8

Arne Øgaard

9 innlegg  13 kommentarer

Publisert 27 dager siden

Hvis vi ikke hadde eksistert, hadde vi vel ikke sittet her og tastet.

1 liker  
Kommentar #9

Trond Strømme

6 innlegg  23 kommentarer

Gud trengte ikke "tid" for å skape

Publisert 27 dager siden
Arne Øgaard. Gå til den siterte teksten.
Jeg opplever skapelseshistorien i det Gamle Testamentet som et mytologisk bilde og ser hoderystende på fundamentalister som påstår at verden ble skapt på seks dager.

Da ringeakter du noen av vitenskapens pionerer som Kepler, Galilei, Kopernikus og Newton som alle(!) trodde på et "ungt" univers. Alder er nemlig ingen substans som det kan forskes på. Derfor er vi prisgitt øyenvitneskildringer eller historiske nedtegnelser som kan dokumentere hva som har skjedd.

Alle fire trodde på den likeframme historiske narrativen vi leser om i begynnelsen av Bibelen.

Men hvorfor brukte Gud så lang tid som seks dager (jord-rotasjons -døgn) på å skape hele universet? Svaret finner vi i Exodus 20, 9-11: 

"Seks dager skal du arbeide og gjøre din gjerning ... For på seks dager skapte Herren himmelen, jorden og havet og alt som er i dem...".

Gud ga oss dermed en "mønsteruke", dvs Gud brukte "tid" (seks dager) for vår del, ikke for sin egen.

Du trenger hjelp av en teolog eller generalsekretær i en kristen organisasjon for å "tolke" (les: bortforklare) dette.

Profeten Darwin bør snart skrotes og Moses få tilbake tronen når det gjelder å informere oss om hva som skjedde i "gamle dager". Dogmet om evolusjonen har hjernevasket oss til ikke lenger å "tro det som det står". Det er alvorlig.

2 liker  
Kommentar #10

Stefan Bonkowski

0 innlegg  728 kommentarer

Alt er feil i vitenskapen?

Publisert 27 dager siden
2 liker  
Kommentar #11

Sigmund Svarstad

47 innlegg  123 kommentarer

Jeg også...

Publisert 27 dager siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Hvis livet og universet ikke eksisterer, har jeg virkelig dummet meg ut.

Før jeg innså og forstod at livets forutsetning er at helheten alltid er større enn delen, ikke bare i betinget forstand, men også i ubetinget forstand, var jeg ikke bare dum, men død. 

Mer i åndelig eller ubetinget forstand enn i legemlig eller betinget....

Kommentar #12

Øivind Hundal

1 innlegg  197 kommentarer

Skapt vs opprettholdt

Publisert 26 dager siden

Jeg er kristen, og har drevet med naturvitenskapelig forskning i mange år. Under eksperimenter har jeg, implisitt, forutsatt at naturen er konstant og reproduserbar. No problem, den har oppført seg slik så lenge jeg har holdt på med dette. Så lenge som jeg har levd, har naturen vært slik. Ja, faktisk så gjør jeg, og alle mennesker, denne forutsetningen hver eneste dag, hele tiden. Samtidig stoler jeg på at denne naturen konstant blir "opprettholdt". Dette siste er en teologisk påstand som jeg tror på, fordi jeg har tillit til Bibelen som omtaler den. Jeg fatter ikke hvilken prinsipiell uoverensstemmelse det skulle være mellom disse to.

5 liker  
Kommentar #13

Sigmund Svarstad

47 innlegg  123 kommentarer

Kristen eller ikke-kristen?

Publisert 24 dager siden
Øivind Hundal. Gå til den siterte teksten.
Jeg er kristen, og har drevet med naturvitenskapelig forskning i mange år. Under eksperimenter har jeg, implisitt, forutsatt at naturen er konstant og reproduserbar.

Jesus hevder at GUD ikke er en kosmisk singularitet, men en kosmologisk treenighet - Faderen, Sønnen og Den hel(het)lige ånd - også i 1 Mos. 1, 1. 

Og at (menneske)Sønnen - ER før skapelsen. Samt at (universet og) livet ER tidløst eller evigvarende (uten begynnelse og slutt) for de frelste. For de som innser at uttrykket "Og det ble aften, og det ble morgen, første dag" (i 1 Mos. 1, 5) betyr at første dag alltid er i går - at inneværende dag alltid ER "dag 0". 

En som ikke tror at universet, LIVET og MENNESKET alltid var, ER og blir skapt kontinuerlig, men oppstod (ble skapt, en gang for alle) i mer eller mindre fjern fortid, kan neppe sies å tro på Jesus. I så fall er vedkommende en ikke-kristen. Ikke minst fordi Jesu tolking av kosmogonien i 1 Mos. 1  - til helhetlig livs-, menneske- og kausalitetsforståelse - er UFORENLIG med jødenes.


Kommentar #14

Arne Øgaard

9 innlegg  13 kommentarer

Publisert 24 dager siden

Det viktigste med å være en kristen må være aktivt å søke Kristus. For mange av oss vil tilværelsens start og jordens endetid være gåtefullt. Hvis det ikke er plass til undring i kristenheten er jeg redd den eksistens vil gå mot slutten.

Siste innlegg

Ekstremreligiøs kamp mot norsk barnevern
av
Oddbjørn Johannessen
rundt 21 timer siden / 854 visninger
Et julebudskap for hele året
av
Susanne Ingebrigtsen
rundt 21 timer siden / 328 visninger
Det som ikke sies II
av
Åge Kvangarsnes
rundt 21 timer siden / 115 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 23 timer siden / 149 visninger
Hva heter gud egentlig?
av
Johan Velten
1 dag siden / 267 visninger
Plikt til aktivitet
av
Vårt Land
1 dag siden / 142 visninger
Den våkne biskopen
av
Inger Cecilie Stridsklev
2 dager siden / 158 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77388 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 43440 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34833 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27794 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22439 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22146 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20048 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19052 visninger

Lesetips

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 23 timer siden / 149 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
2 dager siden / 343 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
2 dager siden / 132 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
2 dager siden / 122 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
2 dager siden / 170 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
2 dager siden / 224 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
3 dager siden / 269 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
3 dager siden / 157 visninger
Styrking av fødselspengar no!
av
Aina Alfredsen Førde
3 dager siden / 112 visninger
Les flere

Siste innlegg

Ekstremreligiøs kamp mot norsk barnevern
av
Oddbjørn Johannessen
rundt 21 timer siden / 854 visninger
Et julebudskap for hele året
av
Susanne Ingebrigtsen
rundt 21 timer siden / 328 visninger
Det som ikke sies II
av
Åge Kvangarsnes
rundt 21 timer siden / 115 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 23 timer siden / 149 visninger
Hva heter gud egentlig?
av
Johan Velten
1 dag siden / 267 visninger
Plikt til aktivitet
av
Vårt Land
1 dag siden / 142 visninger
Den våkne biskopen
av
Inger Cecilie Stridsklev
2 dager siden / 158 visninger
Les flere