Verdidebatt

Prosaisk og profetisk virksomhet i kirken

Det er ingen liten oppgave å ha ansvaret for en stjerne. Sofie Brauts skille mellom «prosaisk» og «profetisk» tilslører mer enn det avdekker.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Sofie Braut skriver om skillet mellom prosaisk og profetisk virksomhet i kirken i Vårt Land (13. november). Jeg opplever skillet som problematisk. Hvorfor er det om å gjøre å sette disse opp mot hverandre?

Vigør alle skal elske. 

Braut skriver riktignok at «samfunnsengasjement har ein eigenverdi, og er uttrykk for ein vigør som alle demokratar skal elska». Samtidig uttrykkes det at når kirken formidler et slikt engasjement, eller uttrykker for mye av slikt engasjement, så er det bare av «prosaisk» karakter.

Eksempler som gis er kampen for miljø- og flykningepolitikk og spørsmålet om likestilling. For meg er det vanskelig å lese denne kommentaren uten å høre følgende budskap: Kirken må legge mer vekt på det profetiske budskap, gjerne definert som åndelighet, «sjelens frelse» og så videre. Alt det andre, uansett hvor positivt det er, må komme i annen rekke. Denne dualismen opplever jeg trist og destruktiv. Hva om alt dette som defineres som prosaisk heller er en konsekvens av vår tro. At for eksempel kampen for miljøet og likestilling er et uttrykk for tanken og ønsket om å leve som en Jesu etterfølger i verden. Altså en teologisk tenkning som søker å integrere det åndelige med det levende livet.

Håpets katedral. 

Det siste året har jeg blitt engasjert av et prosjekt som i disse dager bygges i Fredrikstad: «Håpets katedral». Det er et symbolbygg som har til hensikt å rette oppmerksomheten mot plastforurensningen i havet. Det skal bygges oppe på en stor pram på cirka 120 kvadratmeter.

Hele taket i katedralen skal dekkes av plast fra strender og fjæresteiner. Jeg er stolt og glad over at det er kirken (Borg bispedømme) som er initiativtaker og pådriver i dette prosjektet. Jeg opplever at dette engasjementet er en naturlig følge av min kristne tro. Det er en profetisk virksomhet i en tid da Guds skaperverk er alvorlig truet.

En viktig del av min inspirasjon kommer fra biskop Martin Lönnebo. Han er som kjent skaperen av «Kristuskransen». Men han er også en sentral profetisk røst bak miljøengasjementet i den svenske kyrkan. Jeg anbefaler en halv time (på nettet) sammen med ham på kirkemøtet i 2007 i foredraget: «Det er ingen liten uppgift at ha ansvar för en stjärna». Det gir et større perspektiv på denne debatten.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt