Anne Karin Olli

2

Kollektiv oppreisning

Publisert: 19. nov 2018

Regjeringen er opptatt av at romanifolket/taterne i Norge skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv – i tråd med den kollektive oppreisningen som ble gitt i 2004. For å være sikker på at vi kommer dit, har kommunalministeren og kulturministeren i fellesskap bestemt at Kulturrådet skal overta ansvaret for forvaltningen av midlene. Målet er at pengene kommer flest mulig av romanifolket/taterne til gode og at forvaltningen skjer på en forsvarlig og effektiv måte.

I et innlegg på verdidebatt.no skriver Lillan Støen fra Taternes Landsforening at Stortinget på feilaktig grunnlag har tatt fra romanifolket/taterne den kollektive oppreisningen. Det stemmer ikke.

Kollektiv oppreisning. 

I 2004 etablerte den daværende regjering et fond på 75 millioner kroner. Fondet var en kollektiv oppreisning for overgrepene romanifolket/taterne har blitt utsatt for. Avkastningen skulle brukes til å gjenreise, utvikle og synliggjøre romanifolkets/taternes kultur og historie. Det målet ligger fortsatt fast. Det som er endret, er hvordan midlene skal forvaltes.

Beslutningen om å overføre forvalteransvaret til Kulturrådet er en politisk beslutning, som bygger på et bredere grunnlag enn det Støen hevder i sitt innlegg. En av grunnene er at departementet har vært i tvil om at den kollektive oppreisningen har nådd ut til bredden av romanifolket/taterne. En rekke henvendelser til departementet, og også høringsinnspillene til NOU 2015: 7 Assimilering og motstand, har vist at stiftelsen har hatt liten tillit blant en stor del av romanifolket/taterne.

I 2014 opprettet stiftelsen Romanifolkets/taternes senter, som en enhet utenfor stiftelsen. Departementet hatt begrenset innsyn i hvordan senteret har brukt pengene. Vi har også vært bekymret over de høye administrative kostnadene, som har rokket ved ordningens legitimitet. Det var derfor betimelig å stille seg spørsmålet om ordningen fungerte etter hensikten.

Ny modell. 

Departementet har vært opptatt av å involvere romaniorganisasjoner og andre representanter for romanifolket underveis i arbeidet med å komme fram til en ny forvaltningsmodell for den kollektive oppreisningen.

Vi er sikre på at Kulturrådet, som er en profesjonell tilskuddsforvalter, vil sørge for at den kollektive oppreisningen skjer på en faglig og forsvarlig måte. Kulturrådet vil også involvere romanifolket/taterne i arbeidet med en ny tilskuddsordning.

På den måten vil ordningen fungere slik den var tiltenkt: Til å synliggjøre og styrke romanifolkets/taternes kultur og historie.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Monica Karlsen

0 innlegg  2 kommentarer

Taterne mangler tillit til KMD ifølge NOU 2015:7

Publisert 6 måneder siden

Kvalitetssikring er nødvendig.

Hvordan har Anne Karin Olli og KMD kvalitetssikret at høringsinspillene hun sikter til som begrunnelse for "mistillit" blant folket mot RT-Fondet, er fra personer, med tilhørighet i folkegruppen Taterne/Romanifolket. 

Spesielt siden KMD for første gang åpnet for anonyme høringsinnspill til  NOU 2015:7.


Falske underskrifter og høringsinnspill 

Sikter statsekretæren til den underskriftskampanjen "Vi som er imot" der det tilsynelatende var ca 300 underskrifter?


Dersom hun gjør det, hvordan har KMD sikret at disse underskriftene er; 

- skrevet under av personer med tilhørighet i folkegruppen, siden mange av innspillene er anonyme?

-ikke er rekrutert fra personer som bor utenlands og som ikke har en relevans til NOUen ?

-ikke er individer fra majoritetsbefolkningen som ønsker å motarbeide at folket selv forvaltet Fondet?

-eller har opprettet flere emailer for å kunne skrive under oppropet flere ganger.


Flere av Romaniorganisasjonene sitter på dokumentasjon der mange med adresse i Sverige, ble oppfordret til å skrive under av leder for denne imot-kampanjen. Også at mange bekrefter på en kjent FB-side, at de skrev under flere ganger, både digitalt- og i papirform, at de skrev under for andre , samt i tillegg leverte individuell  høringssvar på regjeringens hjemmeside.


KMD publiserer personhets og voldstrusler

Flere av høringsvarene  inneholder personhets, voldstrusler og grove anklager mot navngitte tillitsvalgte personer fra folkegruppen.

Det reiser et stort spørsmål ved KMD sitt publiseringsansvar når det gjelder hatytringer, udokumenterte anklager og netthets. 


Hva er "folket" imot?

Dersom  "imot " innspillene kunne legitimeres, hvordan kan statsekretæren kalle 300 personer som "-en stor del av folkegruppen ", når NOU 2015:7 viser til at folkegruppen kan telle opp til 10 000 individer i dag?


Mange av høringsinspillene innholder kun "-vi er imot" uten å spesifisere hva de er imot.

Da lurer jeg på hvordan statssekretæren og KMD tolker disse svarene?

Hva er de anonyme personene imot?

I lys av at de sender inn svar på en høring til NOU 2015:7, tolker jeg det som at det Norges offentlige utredning de er imot, ikke RT-fondet.


Departementet mangler tillit!

Hvis høringsinnspillene skal vektlegges i så stor grad, hva da med den kritikken  KMD får i samme høringsinnspill.

Slik som;

"-  Myndighetene må velge NYE folk i departementene som må ta ansvar for dialog med reisende, da nåværende ledelse i Same- og minoritetspolitisk avdeling har vist stor nonsjalanse ved ikke å ta hensyn til de opplysninger og klager de har mottatt".

"Trekk dere! Dere har ikke tillit, dere er inhabile. Dere har fått innspill – men har ikke gjort noe. Departementet må byttes ut med et mer habilt departement"

" Departementet må fjernes fra å ha ansvar for romanifolket/taterne".


Har KMD fått konsekvenser for tillitsbrudd ?

Har høringsinnspillene fått like store konsekvenser for departementet, som det har fått for de tre som satt i styret i RT-fondet og for RT-fondet sin skjebne?

Og eventuelt hva slags konsekvenser har KMD fått?


NOU 2015:7 som statssekretæren sikter til, avdekker at folket har sterk frykt og mistillit til myndighetene.

Dette er basert på forskning og dokumenterte fakta av Vollebækutvalget.

Ikke på noen få anonyme høringsinnspill med udokumenterte anklager på regjeringens hjemmeside, som nå gjennom klagenemdas vedtak, har blitt motbevist. 


Er det demokrati om alle må være enige?

Stilles det samme krav til enighet innen de andre Nasjonale minoritetene og Samene som forvalter sine egne kulturmidler?

Eller gjelder dette kun Taterne/Romanifolket?


Står nå de andre Nasjonale minoritene og Samene i fare for å ikke få forvalte sine kulturmidler eller oppreisning, dersom det skulle oppstå noen uenighet innad i folkegruppene?


KMD mener Taterne er inkompetente

Olli skriver også " vi er sikre på at Kulturrådet, som er en profesjonell tilskuddsforvalter , vil sørge for at den kollektive oppreisningen skjer på en faglig forsvarlig måte."


Mener KMD og Anne Karin Olli at folkegruppen selv ikke var kompetente til å drive sin egen kollektive oppreisning på en faglig og forsvarlig måte,  og hva ligger til grunn for en slik mening?


Spesielt sett i lys av hva stiftelsestilsynets klagenemd konkluderte med i sitt vedtak av 2 november 2018. Et vedtak som ga klagerne, altså RT-Fondets tidligere styre, medhold uten mulighet for anke. Stiftelsestilsynets rapport og kritikk ble tilbakevist på alle punkter. KMD la frem feil fakta til Stortinget om mistillit til RT-fondet. Burde ikke KMD ha avventet resultatene av klagen?


Legger ved link i tilfelle statsekretæren skulle ha oversett dette vedtaket før hun skrev innlegget.


 https://lottstift.no/nb/om-oss/aktuelt/vedtak-om-romanistiftelsen-omgjort/


stiftelsestilsynets rapport slaktet

KMD og Anne Karin Olli er blitt orientert om innholdet i klagenemdas vedtak. Stiftelsestilsynets rapport om kritikkverdige forhold i Taterne/Romanifolkets kulturfond ble kraftig motbevist av klagenemda,  og etter min mening fullstendig slaktet. KMDs informanter fra bla "folkegruppen" ble gjort til skamme med sine anklager i dette vedtaket.


Viser til udokumenterte anklager fra anonyme "høringsinnspill"

Hvordan kan da Statssekretæren vise til disse høringsinnspillene,  som inneholder anklager om mistillit basert på forhold som stiftelsesklagenemda har avvist som korrekte?


Har statsekretæren lest disse høringsinspillene selv, og kjenner til at de innholder forhold som klagenemda har avvist?


Dobbeltmoral ?

Statssekretæren er også kritisk til opprettelsen av RT-senteret i innlegget sitt.

Klagenemda skriver i sitt vedtak 2 november 2018, s 30 ;

"Norges fjerde rapportering på Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter (2015) under «[d]el III Ytterligere tiltak for å gjennomføre rammekonvensjonen», har KMD trukket frem opprettelsen av RT-senteret som et konkret tiltak og viktig ledd i oppfyllelsen av Norges forpliktelser".

KMD kan altså skryte seg av opprettelsen av RT-Sentert til Europarådet, men samtidig kritisere opprettelsen av RT-senteret her i Norge. 


Olli påpeker høye administrative kostnader i RT-Fondet,  men unnlater å fortelle at det nå er avsatt 1 mill. kr i året til Kulturrådet, for å dele ut ca 4 mill i prosjektstøtte. Det er mer enn Fondet hadde i administrative utgifter. Da var også arbeidsgiveravgift, forsikringer og andre relevante utgifter som arbeidsgiver inkludert. 

Nå er enkeltpersoner i folkegruppen utelatt å kunne søke på prosjektstøtte fra sin egen kollektive oppreisning etter KMDs nye tildelingsmodell.


De tidligere styremedlemmene i RT-Fondet med denne funksjonen,  hadde i lønn kr 20 000 i året minus skatt. Og da kunne enkeltpersoner fra folkegruppen søke,  siden de ble ansett som troverdige kulturbærere og de rette personer til å forvalte sin kultur, språk og tradisjon.


Lik lønn for likt arbeid gjelder ikke en Tater?

KMD har opprettet en referansegruppe som skal komme med bidrag til forvaltningen av den kollektive oppreisningen, og til tiltakt etter NOU 2015:7. Der sitter KMD sine folk med full lønn,  mens personene fra folkegruppen får ingen lønn.


Noen utav "folket" ønsker ingen særbehandling skriver de i anonyme høringsinnspill, men likebehandling er vel et minimumskrav en kan forvente for individer fra denne forfulgte og sårbare gruppen, Taterne/Romanifolket.


Mvh 

Monica Karlsen, 

Leder for Taterne/Romanifolkets Menneskerettighetsforening

1 liker  

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
11 dager siden / 5161 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
22 dager siden / 4766 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
11 dager siden / 2776 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
27 dager siden / 2330 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
7 dager siden / 1853 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
25 dager siden / 1819 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1803 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
3 dager siden / 1553 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
25 dager siden / 1545 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 1419 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere