Flukten fra abortargumentet

Noen av oss forsto allerede der og da at dette var en bløff. Men Ropstad gjentok sitt mantra gang på gang, og fikk også følge av andre med samme egentlige agenda som ham: Å få KrF inn som en del av Solberg-regjeringen.

Det var ikke gått mer enn ett år siden Ropstad, som alle andre blant KrFs stortingskandidater, gikk til valg på at det ikke var aktuelt å gå inn i regjering med Frp.
                Med abortutspillet sitt må Ropstad ha trodd at han her hadde en sak som oppveide den eneste, klare forpliktelsen han hadde gått til valg på: Ikke regjere med Frp.
                Og knepet virket. Flere hang seg på, blant annet KrFU-leder Martine Tønnesen og den kristne avisa Dagen. Godt hjulpet av grovt manipulerende prosedyrer i utvelgelsen av delegater til det ekstraordinære landsmøtet, der Kristiansand KrF og Rogaland KrF står fram som de verste eksemplene, ble det et knapt flertall for Ropstads linje ved det ekstraordinære landsmøtet i november.
               
Men dermed kom også regnskapets dag.
                Ropstad skulle innkassere gevinsten i et lotteri der det ikke finnes noen premie. Ingen av de tre partiene han vil inn i regjering med er interessert i å flytte så mye som et komma i abortloven. Det gjelder også statsministerens parti. Dermed var flukten fra abortargumentet i gang. Ropstad kom med svevende uttalelser om betydningen av «helheten», KrFU-lederen mente at abortsaken aldri hadde vært noe «ultimatum» og på lederplass i Dagen ble høyst hypotetiske muligheter for ubetydelig semantisk kosmetikk i lovteksten framstilt som «gjerdestolper».
                Ropstad gjorde et halvhjertet forsøk på å vise muskler ved å ymte om at det kunne brukes «partipisk» i abortsaken. Han vet, som alle andre, at det er liten og ingen tradisjon for partipisk i de tre regjeringspartiene, like lite som det er noen tradisjon for det i KrF.
Det eneste abortutspillet fra Ropstad og statsministeren har ført til, er dermed at abortdebatten er skrudd minst ti år tilbake i tid. Det både kunne og burde vært unngått. Det ufødte liv fortjener bedre enn det man har sett denne høsten fra begge sider av «fronten».
                Flukten fra abortargumentet full gang. Underveis kan man med fordel også droppe tanken om at KrF har noe å hente ved å gå inn i den regjeringen Erna Solberg leder nå.