Rettsvern for annerledesbarn

Skrevet av Olaug V. Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad, nestledere i KrF.

Vår verdi som mennesker avhenger ikke av kjønn, alder, etnisitet eller funksjons­evne. Mennesker med nedsatt funksjonsevne har måtte tåle mye gjennom årenes løp. KrF er opptatt av at stat og lovgiver skal demonstrere at annerledesbarn er like velkomne som andre.

Abortlovens paragraf 2c kalles «sorteringsparagrafen». Grunnen til at KrF vil fjerne den, er at den virker diskriminerende på barn med en diagnose eller annerledeshet. Loven gir eksempelvis barn med Downs syndrom et svakere rettsvern enn andre barn. Vi mener at disse barna bør ha samme rettsvern som andre barn etter uke 12. Fjernes paragraf 2c, vil likevel den gravide med kunne få innvilget senabort. Men med vårt forslag vil det ikke være egenskaper ved fosteret som gir abortgrunnlag.

Gravides bedømmelse veier tungt. 

Påstander om at KrFs forslag vil rokke ved selvbestemmelsen eller svekke gravides stilling i lovverket, er uriktig og en avsporing fra sakens kjerne. I Norge er det selvbestemt abort frem til uke 12. Etter dette må gravide uavhengig av begrunnelse søke en nemnd for å få innvilget abort. Paragraf 2 som omhandler senabort etter uke 12 og fram til uke 18 sier at «det skal legges vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon».

Den gravides rettigheter i lovverket står sterkt. Om vi fjerner 2c, vil altså ikke dette gi en reduksjon i aborttallene i seg selv, da kvinnens bedømmelse av situasjonen veier svært tungt. Det er derfor ikke riktig at en ved å fjerne paragraf 2c rokker ved selv­bestemmelsen.

Dette er heller ikke symbolpolitikk for KrF. Selv om vi ikke vil se en umiddelbar nedgang i antall senaborter fra et år til et annet, tror KrF at fjerning av 2c vil kunne virke holdningsskapende over tid. En lovendring vil kunne bidra til å redusere abortpresset som vi
hører mange kvinner erfare når det er risiko for at de bærer på at barn med en diagnose. Ingen skal oppleve at det er uansvarlig eller at de bidrar til en utgiftspost om de setter et annerledesbarn til verden!

Bistand fra fødselen av. 

Mange beskylder KrF for å være opptatt av å forhindre abort, men ikke å støtte barna når de blir født. Da har de ikke skjønt at KrFs politikk nettopp har fokus på de mest sårbare, de som trenger politikk. Vi kjemper nettopp for at alle med ekstra utfordringer skal bli ivaretatt i samfunnet.

Familier med barn med funksjonsnedsettelse opplever altfor ofte at de ikke får den hjelpen de egentlig trenger. Helt fra fødselen av må disse familiene være trygge på at de vil få hjelp og bistand til å ta vare på barnet sitt. De trenger en koordinator som kan hjelpe med manøvrering i systemet, assistanse og avlastning i kommunene, pleiepenger ved behov og en BPA-ordning som gir mulighet for aktiv samfunnsdeltakelse. KrF vil ha på plass en koordinatorgaranti, der koordinator har i særlig oppgave å sikre at alle
familier med funksjonshemmede barn får sine rettigheter oppfylt.

Pleiepengeordningen har vært nedprioritert av ulike regjeringer. Det kan ikke være slik at foreldre med et alvorlig sykt barn «bruker opp» tiden sin hjemme med et pleietrengende barn. KrF vil ha slutt på at disse familiene bare skal ha tidsbegrenset hjelp.

Skyttergravene. 

Bioteknologiloven skal i utgangspunktet revideres hvert fjerde år, mens abortloven er på sin side urørlig, selv om vi ved denne loven møter mange av de samme problemstillingene. De etiske dilemmaene blir større ut i fra at kunnskapen og mulige undersøkelser av barna i mors liv blir flere. Vi må være villige til å diskutere abortloven uten å gå i skyttergravene.