Verdidebatt

En vekkelse som hjemsøkte et land

I kirken, men ikke under kirken. The Brotherhood er en fornyelsesbevegelse innen den armenske kirken.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Tvilen hadde vรฆrt der ยญlenge. Tvilen pรฅ ateismen. Var ยญateismen sรฅ selvsagt som lรฆrerne framstilte den pรฅ skolen? Nรฅ satt gutten i en bil pรฅ vei nedover mot Jerevan. Plutselig steg Araratfjellet fram i synsfeltet. Fjellet viste seg i all sin prakt under solen. Han begynte รฅ skjelve i hele kroppen. Det mรฅtte ยญfinnes en Gud โ€ฆ

En รฅndelig avklaring. 

Denne ยญdagen begynte en prosess som til slutt ga ยญskolegutten รฅndelig avklaring. Og kontakten med lekpredikantene innen vekkelsesbevegelsen i kirken var ยญavgjรธrende.

The Brotherhooder en fornyelsesยญbevegelse innen den armenske ยญkirken. Kimen til den oppsto i Lille-ยญArmenia (Kilikia) sรธr i det ยญosmanske ยญimperiet i 1880-รฅrene. Det var vekkelsesยญtid. ยญProtestantisk misjon virket i ยญomrรฅdet. The Brotherhood ble ยญarmenernes svar pรฅ denne bรธlgen. I fromhetsliv, forยญkynnelse, bรธnneliv og samlingsform ble den pรฅvirket av protestantisk ยญvekkelseskristendom. Men ยญopprettelsen representerte trolig ogsรฅ en viss reaksjon. De ville ยญbevare ยญvekkelsen innenfor den armenske ยญkirken. De รธnsket ikke รฅ bli oppslukt av en ikke-armensk evangelisk vekkelse.

Bevegelsen var en lekmannsยญbevegelse der kvinnene ogsรฅ spilte en stor rolle, ikke minst med bรธnneยญmรธter, sang og vitnesbyrd. Den spredte seg til mange byer og bygder โ€“ og til diasporaen.

Diskresjon. 

I Sovjettiden fikk bevegelsen for alvor nedslag i republikken Armenia, men uten รฅ kunne framtre tydelig pรฅ overflaten. Perioden 1979โ€“1983 omtales som en vekkelsestid, selv om de mรฅtte vรฆre forsiktigere enn tilfellet ble etter 1991. Bare i Jerevan var det tolv undergrunnsforsamlinger.

Men blomstringsperioden kom fรธrst rundt 1990. Virksomheten ble utbredt bรฅde i Armenia og i Nagarno-ยญKarabakh. Titusener kom til tro og ble med i de lokale ยญvennesamfunnene. Kirken mรธtte bevegelsen med ยญskepsis. Men vekkelsesfolket ville ikke bryte med kirken, selv om de hadde sin egen virksomhet. I sรฅ mรฅte er likยญheten med den norske lekmannsbevegelsen ยญpรฅfallende. Et rikt รฅndelig liv brรธt fram mange steder. En kvinne, nรฅ i femtiยญรฅrene, sa: ยซDet var som en revolusjon! Halvparten av medlemmene i menigheten vรฅr gjennomgikk den.ยป

Lekpredikantene var kjent som gode sjelesรธrgere. De ivaretok folks indre liv nรฅr de forkynte og samtalte. ยซDe vet hvordan man nรฆrmer seg den enkelte sjel, og det savner vi i kirkenยป, kunne det bli sagt. Den unge gutten jeg skrev om ovenfor, fant lyset i samtaler med lekpredikanter.

Skole for nyomvendte. 

The ยญBrotherhood ble i denne tiden en ยญskole for ยญhundrevis av nyomvendte. Her fikk de utfordringer, her opplevde de et ยญvirkelig kristent forsamlingsliv โ€“ uten prester! Mange udรธpte ble opplรฆrt av lederne i The Brotherhood og fรธrt fram til dรฅp i kirken. Et sรฆrlig ansvarsomrรฅde var de nye sรธndagsskolene. En periode hadde de ansvaret for 100.000 barn, og som oftest hadde sรธndagsskolene tilhold i lokale skolebygninger.

I samtaler med dagens ledere i The Brotherhood kan en merke en viss sรฅrhet. Glanstiden er over. Bรฅde kirken og utenlandske protestantiske misjoner har erobret en hel del av bevegelsens unge โ€“ for eksempel til oppgaver der de fรฅr lรธnn. Flere prester med bakgrunn i vekkelsen har kommet pรฅ avstand fra bevegelsen. Andre har forsvunnet fra samlingene og blitt ordinรฆre kirkeยญgjengere.

I neste artikkel vil jeg fortelle om en familie som tilhรธrer vekkelsens folk.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt