Verden av i morgen

Vi har nylig markert 100-årsjubileet for at 1. ­verdenskrig tok slutt. Å se tilbake på bildene fra 1918 kan gi en svimlende følelse – det er så åpenbart at det tilhører en tid som er radikalt annerledes fra vår egen.

LES OGSÅ: Statsledere marsjerte med nasjonalister

Med dagens rivende teknologiske utvikling er det i grunnen ikke nødvendig å gå lenger tilbake enn ett tiår eller to, for å komme på sporet av en tapt tid. Det er bare elleve år siden Apple startet en revolusjon med sin Iphone – i fjor hadde 99 prosent i Norge mellom 12 og 49 år smarttelefon.

Men disse teknologiendringene er små sammenliknet med det som vil sette oss på prøve i tiårene framover. I dag starter vi derfor en ny spalte med forfatter Dag Hareide,­ som hver fredag de neste månedene vil dele erfaringer og refleksjoner fra sine reportasjereiser rundt om i verden. Hareide er nok kjent for mange av våre lesere, som et aktivt organisasjonsmenneske innen særlig klima og bistand. Han har oppsøkt ­ledende teknologmiljøer verden rundt, i håp om å bli ­klokere på hva som venter oss i framtiden.

I dagens åpningstekst besøker han et laboratorium i Sør-Korea, hvor du kan få klonet din avdøde hund, mot en sum av 850.000 kroner. Neste uke besøker han Harvard University i Boston, og ­undersøker ­påstandene om at framtidens mennesker ikke vil bli laget på «gamlemåten», men ved hjelp av bioteknologiske redskaper, for på den måten å sikre best mulig «design» på avkommet.

LES OGSÅ: Klone hunden din – eller en mammut?

Antakelig vil mennesket i 2118 se tilbake på 2018 med en minst like stor forundring som vi i dag ser 100 år tilbake. Hvordan vil trafikken se ut? ­Husene? Parkene? Skolene? Sykehusene? Kanskje vil ­samfunnet være endret til det ugjenkjennelige. Det store spørsmålet blir da hvilken plass mennesket­ har opp i det hele og hvordan vi forstår hva det vil si å være et menneske.

Teknologien er full av velsignelser og forbannelser. Derfor er det helt avgjørende at vi reflekterer over hva vi vil med den, slik at vi ikke blir sittende bakerst på et tog uten å ane hvor vi er på vei eller hvor nødbremsen er. Da må vi være trygge på verdigrunnlaget vårt i møte med det ukjente, og huske på at teknologien er til for mennesket, og ikke omvendt.