Karl Øyvind Jordell

116

Fornøyelig rund-dans om lærerutdanning: Grøvan lurer Nybø ut på tynn is

Nå vil statsråd Nybø vurdere å slippe til som lærere, personale som verken har relevant grunnutdanning, eller har praksis fra skolen, og heller ikke tilfredsstiller de status-befordrende opptakskravene. Hun fikk nok skjenn da hun kom hjem til Sanner.

Publisert: 15. nov 2018 / 832 visninger.

Det følgende er fra et spørsmål KrFs utdanningspolitiske talsmann Grøvan stilte i Stortinget 14.11.: «Men ser vi nærmere på framskrivningen, kan vi også lese at samtidig som det er for få lærere, blir det et overskudd av førskolelærere. … vil statsråden vurdere muligheten for å kunne utnytte overskuddet av førskolelærere, og gjennom tilleggsutdanning sette dem i stand til å bli kvalifisert for å undervise på 1.–4. trinn, slik at det også kan være med på å bidra til å løse noe av lærermangelen?»

Statsråd Nybø svarte slik: «Det mener jeg er et veldig konstruktivt forslag å se på. For, som representanten sier, vi har en ekstra utfordring når det gjelder lærere for de yngste elevene, og da er dette ett forslag vi kan vurdere.»

Det begge aktører nok glemte i en hektisk spørretime, var hvorfor vi har for få lærere for de minste, og hvorfor vi har for mange førskolelærere: Det er fordi de jentene som ikke har 4 i matematikk, og 3,5 i snitt fra videregående, som de må ha for å kunne bli lærere, ofte søker førskolelærerutdanning – søkertallene gjennom flere år viser denne sammenhengen.

Kravet om 4 i matte ble bl a begrunnet med at det ville gi lærerne høyere status; det er nemlig vanskelig å begrunne hvorfor man må ha 4 i relativt teoretisk matematikk for å undervise i helt elementær regning. Det tilsvarende statusargumentet ble benyttet da man nylig innførte krav om 3 i matte for å bli sykepleier, men her er kravet godt begrunnet: Hvis sykepleiere ikke kan desimalregning, kan de ta livet av oss med feilmedisinering.

Grovt sett: Jenter med 4 i matte skal bli lærere, de med 3 skal bli sykepleiere, de med 2 skal bli førskolelærere. Lærere og sykepleiere skal ha status, førskolelærere er det ikke så farlig med.

Som bakgrunn er det også viktig å huske på at regjeringen vil avskilte lærere som har godkjent lærerutdanning, og lang praksis, men som ikke tilfredsstiller nye kompetansekrav, som er gitt tilbakevirkende kraft.

Men nå vil altså statsråden vurdere å slippe til som lærere, personale som VERKEN har relevant grunnutdanning, ELLER har praksis fra skolen, og heller ikke tilfredsstiller de status-befordrende opptakskravene.

Resultatet av vurderingen er gitt. Nybø fikk nok skjenn da hun kom hjem til sin statsrådskollega Sanner. Han kan ikke oppgi flere av Høyres fanesaker, for noe så trivielt som å få nok lærere. Og det er han som har ansvar for skolen.

2 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Børre St. Børresen

1 innlegg  35 kommentarer

Høyere opptakskrav øker statusen på læreryrket

Publisert rundt 1 måned siden

Det finnes ingen fasit på hvordan skolen skal sikre nok gode lærere. Bare begrepet "gode lærere" er noe skolefolk ikke blir enige om hva innebærer.

Hvis vi legger til grunn at Finland har lykkes bedre enn Norge i utdanningssystemet, er det interessant å se forskjellene.

I Finland er det meget høye krav til å bli lærer - som er et masterstudium på universitetsnivå.
I tillegg til å ha høyt poengsnitt (på linje med medisinstudiet) fra videregående skole må studentene også gjennom intervju. Drøye 10 % av søkerne slipper gjennom nåløyet.

I Norge slapp i prinsippet alle gjennom for få år siden, og klassene på lærerutdanninga ble ikke fylt opp.
Kravene er økt med bl.a. karakter 4 eller høyere  i matematikk på enkleste mattenivå på videregående.
Dette har gitt som resultat at det har vært en økning i antall studenter til lærerstudiet.

Søkerne har fått øynene opp for at læreryrket er i ferd med å bli et yrke med høy status igjen. Endelig!

Kan også legge til at i Finland setter man ikke inn førskolelærere på de lavere trinn. Tvertimot. De setter lærere med spesialutdanning og lang kompetanse i 1.klasse for å gi alle en tidlig mulig mestringsfølelse. Og de lykkes!

Det har kostet å løfte kvaliteten bl.a ved å kreve en minimumskompetanse i basisfaga. Hittil har staten brukt nærmere 7 mrd kr på å gi lærere nødvendig kompetanse. Dessverre har de som snakker skolen ned valgt å betrakte dette som "avskilting" når det er å løfte profesjonsstoltheten. 

Som rektor gjennom 20 år har jeg ventet på et slikt løft for profesjonsgruppa i skolen. Nå ser vi konturer av noe stort.

2 liker  
Kommentar #2

Karl Øyvind Jordell

116 innlegg  115 kommentarer

Elevenes rettigheter er viktigere enn lærernes status

Publisert rundt 1 måned siden

1. Jeg er enig i at det kan være vanskelig å definere hva en god lærer er. Men det har ikke noe med denne saken å gjøre - her dreier det seg om å sikre kvalifiserte lærere i småskolen, også i utkantene. Regjeringen er meget pirkete i kompetansespørsmål, derfor blir det pussig å skulle slippe til førskolelærere, som ikke har sin utdanning rettet mot skolen. På dette punkt ser et ut til at vi er enige.

2. Det er feil at bare 10 % kommer inn på lærerstudier i Finnland. Du har kanskje en kilde for det, i så fall er kilden feil. Det følger av følgende regnestykke: Finnland har omtrent samme folkemengde som Norge, og vi må anta at de må rekruttere ca samme antall lærere pr år. Vi tar opp ca 4000, dessuten utdannes ca 2000 årlig gjennom praktisk-pedagogisk utdanning, slik at summen blir 6000. Hvis dette skulle utgjøre 10 %, ville hele søkermassen måtte være på 60000, som tilsvarer hele årskullet. Men du er ikke den eneste som har latt deg lure; tallet 10 % er såvidt jeg vet opptaket i Helsinki i ett eller annet år, ikke noe tall som gjelder hele Finland.

3. Det er ikke korrekt at kravet om 4 har medført en økning i søkningen. I 2015 var det flere søkere til GLU 1-7 enn i år, og fremfor alt var det flere som møtte til denne utdanningen da, sammenliknet med i år. Her har du sikkert basert deg på pressemeldingner fra departementet, de er ikke alltid presise nok, og prøver å tegne et så posititvt bilde som mulig. (Jeg er primært opptatt av denne utdanningen, fordi det ikke vil bli lærermangel på høyere trinn, siden praktisk-pedagogisk utdanning sertifiserer for trinn 5-13.)

4. Det vi ser konturene av, er ikke noe stort, men en stor lærermangel, av størrelsesorden 10000 i 2021. Den vil særlig ramme småskolen i utkantene. Tallet fremkommer som en sum av følgende 4 tall: Vi har i dag 4-5000 ufaglærte lærere, lærernormen krever ytterligere ca 2500, det produseres ikke 2000 grunnskolelærere i 2021 fordi studentene da skriver masteroppgave, og jeg har gjettet på at noen eldre lærere ikke gidder å sette seg på skolebenken som følge av avskiltingen, og heller slutter noen år før de hadde tenkt. Forøvrig viser jeg her til min debatt med statsrådene Nybø og Sanner i Dagens Næringsliv denne uka.

I forrige skoleår hadde 20 % av kommunene i Nord-Norge 20 % ufaglærte eller mer, sju kommuner hadde over 30 %. Vi får ikke gjort noe med dette på annen måte enn å sette ned kravet om gjennomstnittkarakter; siden man ikke har vært villig til det da rekrutteringskrisen begynte å bli åpenbar for noen år siden, må den antagelig settes ned til 3,2 eller lavere. Firerkravet i matte må frafalles, master må gjøres frivillig på GLU 1-7 som rekrutterer de svakeste studentene, og lærernormen må avvikles - den er en norm primært for Østlandet og byer eller i landet.


Kommentar #3

Gunhild Halvorsrud

0 innlegg  11 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Jeg tror det er lurt å senke skuldrene og se hvordan situasjonen utvikler seg, som regel blir ingenting så ille som man tror. Vi trenger faglig sterke lærere, ikke minst i 1-7 klasse der den grunnleggende forståelsen etableres. Dette gjelder både matematikk, som slettes ikke er bare enkel regning, og engelsk som er første fremmedspråk og danner grunnlag for videre språkforståelse. Senere i utdanningsløpet kan flinke elever i større grad kompensere for dårlig undervisning selv. Statistikken tilsier at studentene setter pris på strengere krav, i gen vil da ha svake studenter, og det er vel få studier h or gode karakterer er viktigere.

1 liker  
Kommentar #4

Karl Øyvind Jordell

116 innlegg  115 kommentarer

Vi har ventet nok

Publisert rundt 1 måned siden

Jeg vet ikke helt hva vi skal vente på? Dersom man hadde satt ned kravet om gjennomsnittkarakter ril 3,3 for ca 10 år siden, hadde vi ikke hatt noen lærermangel, og vi hadde kanskje hatt nok lærere til å innfri lærernormen. Nå vil vi måtte ta inn svakere studenter, og det vil ta mange år å få bukt med lærermangelen.

Mattekravet har ennå ikke slått ut som lærermangel, fordi det først kom i 2016. Men antallet tomme studieplasser på 1-7 utdanningene steg merkbart. Og på de laveste trinnene er matematikk enkel regning, som de flest behersker.

2 liker  
Kommentar #5

Gunhild Halvorsrud

0 innlegg  11 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Det tar litt tid å endre holdningen blandt ferske studenter. Vi ser at det er i ferd med å skje. Strengere karakterkrav og krav om master lokker de som kan tenke seg å bli lærer,  men som ikke vil gå et studium med faglig svake elever. Nå må man ha is i magen, og ikke skremme bort flere flinke elever.

Kommentar #6

Karl Øyvind Jordell

116 innlegg  115 kommentarer

Frostskader

Publisert rundt 1 måned siden

Det er 13 år siden kravet om 3,5 i snitt for å bli lærer, ble innført. Å gå så lenge med is i magen kan gi frostskader. Verre er det at det altså har har gitt en lærermangel på 4-5000. Hvordan vil du få bukt med den, og få bukt med den når den øker mot 10000 som følge av master og lærernorm? Og mener du virkelig det er forskjell på en lærer som har 3,3 i snitt og en som har 3,5?

Kommentar #7

Gunhild Halvorsrud

0 innlegg  11 kommentarer

Greier du den så greier du den.

Publisert rundt 1 måned siden

Det blir som mannen som lastet tømmer på sleden, han fylte sleden med tømmer, og la så på enda en stokk. Greier du den så greier du den, sa han. Og slik fortsatte han. Men hesten rikket seg ikke en millimeter. Hvilken stokk var det som ble en for mye? Er 3.3 nok, så er vel 3.1 nok? Eller hva med 2.9?. Kanskje 3.7 hadde vært bedre? Et sted må den grensen gå, den er satt til 3.5, noe som virker rimelig. En reduksjon av dette er uansett et veldig dårlige signal å gi de som har gode karakterer og lurer på å bli lærer. At det tar 10-15 år å snu et yrkesgruppe renommé er vel ikke så rart. Statistikken viser at det er noe på gang. Da må alle gode krefter stå sammen og slutte å snakke ned læreryrket. 

1 liker  
Kommentar #8

Karl Øyvind Jordell

116 innlegg  115 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Du svarer ikke på spørsmålet, om en skilnad på 0,2 karaktergrad utgjør en reell forskjell. 

Grensen ble satt til 3,5 etter en høringsrunde. Men det viste seg snart at den var satt for høyt; det har vært ca 500 tomme studieplasser i året fra 2005, da kravet om 3,5 ble innført. Over 13 år gir det over 5000 tapte lærere, som nokså nøyaktig tilsvarer dagens lærmangel. Man har ikke vært villig til å justere grensen. Grensen må tilpasses behovet; 3.5 er ikke et hellig tall.

Du svarer heller ikke på spørsmålet om hvordan vi skal bli kvitt lærermangelen på 10000 i 2021. Fordi man ikke har villet justere før, må man nok i noen år akseptere lærere med snitt på 3,2  eller 3,1. 

Det underliggende spørsmålet er: Hvor lenge skal vi ha skoler i utkant-Norge som kan ha mer enn 30 % ufaglærte lærere?

Sagt på en annen måte: Har ikke barn i utkantene samme rettigheter som barn i sentrale strøk?


Kommentar #9

Gunhild Halvorsrud

0 innlegg  11 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Alle barn har rett på faglig sterke lærere. Å senke kravene løser ingen problemer, siden det skremmer de beste vekk. Det som virker er høyere lønn og konsekvent oppsnakking av yrket. 3.5 virker som et fornuftige nivå, det viktigste er at kravene ligger fast.

Kommentar #10

Karl Øyvind Jordell

116 innlegg  115 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Du opererer helt frakoplet fra realitetene, og fremmer proklamasjoner i stedet for å svare på  relevante spørsmål.

I år var det 186 ledige plasser på utdanningen for trinn 1-7; i tillegg har man kuttet antall studieplasser med 150 de to siste årene, slik at det reelt var næremere 350 tomme plasser.  Det er ca 20 % av de 1600 studieplassene man hadde i 2016. Det kan ikke fortsette slik. Men det er mulig dette skyldes kravet om 4 i matte, like meget som kravet om 3,5 i snitt.

Påstanden om at flinke studenter ikke vil søke dersom opptaksgrensen senkes litt, har jeg aldri støtt på før; jeg tviler på at den kan dokumenteres.

Kommentar #11

Gunhild Halvorsrud

0 innlegg  11 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Nel, logikk kan ikke alltid dokumenteres....

Kommentar #12

Karl Øyvind Jordell

116 innlegg  115 kommentarer

Publisert 30 dager siden

Nå foreligger den endelige oversikten over ledige plasser, den ble lagt ut på nettavisen Khrono i går. Det var i alt 279 tomme plasser på lærerutdanningene. Tallet for lærerutdanningen for trinn 1-7 er som oppgitt over, 186. Det var ledige plasser på 19 av 30 programmer/studiesteder for denne utdanningen. Selv om tallet 279 er lavere enn noen tidligere år, er det vanskelig å se at statistikken viser at 'noe er på gang', som du hevder ovenfor. Men departementet har bløffet om tallene, og bl a underkommunisert at det var flere studenter som møtte i 2015 enn det var i år. Tallene flukuterer, og man må se på tall for flere år, ikke bare plukke tall som gir best mulig resultat.

Jeg konstaterer at du ikke har gått inn på de sprørsmål jeg har stilt, jfr kommentar nr 8.

Kommentar #13

Gunhild Halvorsrud

0 innlegg  11 kommentarer

Publisert 29 dager siden

Jeg mener jeg har svart ganske grundig på dette, men for å oppsummere: Selvsagt er det forskjell på 3.3 og 3.5. 3.5 virker som et fornuftig minimumskrav, men det viktigste er å ikke starte et "race to the bottom" med å begynne å fire på kravene nå. Å senke kravene vil skremme unna flinke kandidater og ikke løse noen problemer. Løsningen må være å jobbe for bedre lønn og derigjennom få de som har gått til andre bransjer på banen igjen. Alle elever har krav på faglig dyktige lærere. Skal de få det, må vi kanskje akseptere en del ufaglærte noen år til dagens studenter kommer på banen. Og det var min siste kommentar i denne runden.

1 liker  
Kommentar #14

Karl Øyvind Jordell

116 innlegg  115 kommentarer

Publisert 29 dager siden

Ja, vi bør vel gå ned for landing.

1. Du har helt rett i at det er forskjell på 3,5 og 3,3; forskjellen er 0,2. Spørsmålet er om det det er mulig å påvise svakere elev-resultater hos en lærer som har 3,3, sammenliknet med 3,3. Det er det nok ikke,. Men det er fare for at elever som i årevis må ta til takke med ufaglærte lærere, får målbart svakere resultater. De såkalte skolebidragsundersøkelsene tyder på det; der er Nord-Norge i en egen (under)klasse for seg.

2. En slik justering er ikke 'et race to the bottom'.

3. Du gjentar og gjentar at en slik justering vil skremme bort flinke studenter, uten noen form for dokumentasjon.

4. Jeg er enig i at lønn betyr noe, men det kan vi ikke gjøre så mye med. Jeg har likvel merket meg at SV ønsker at staten igjen skal bli forhandligspartner.

5. Å få tilbake lærere som ikke er i skolen, er ikke lett, Utdanningsnytt har sjekket dette, og ikke funnet noen eksempler; utgangspunktet er at KrF har påstått at lærernormen ville bringe lærere tilbake. Det har nok å gjøre med at slike lærere stiller bakerst i køen: De vil ofte måtte ta etterutdanning som følge av 'avskiltingen', de har ikke praksiis av ny dato, dermed må de nok flytte mot utkantene for å få jobb. Men de fleste bor nok i sentrale strøk, og synes det blir for mye både å ta utdanning, flytte, og bytte jobb.

6. Hvis man ikke justerer kravene, vil det ta årevis å få bukt med lærermangelen på ca 10000 om tre år. Antagelig får man ikke bukt med den før årskullene synker enda mer, slik at totalbehovet for lærere blir mindre. For deg, liksom for bl a Høyre, virker det som kravene er det viktigste, ikke det prinsipp du svikter, nemlig at alle barn har krav på faglig dyktige lærere.





Kommentar #15

Børre St. Børresen

1 innlegg  35 kommentarer

Søkere til finsk lærerutdanning

Publisert 29 dager siden

Da jeg hevdet at de fleste av søkerne ikke slipper gjennom nåløyet i Finland, var det med utgangspunkt i denne http://www.oph.fi/download/166755_teachers_in_finland_statistical_brochure.pdf
Av drøye 18 000 søkere i 2013, ble nesten 3000 tatt opp på studiene. Altså kun 16 % ble tatt opp det året på samtlige 14 læresteder (ikke ca 10 som jeg skrev).

Sammenlignet med Norge er dette oppsiktsvekkende, og samtidig forstår vi hvorfor den finske skolen har hatt jevnt over gode resultater.

Jeg synes det er positivt og bør motivere også Norge til endelig igjen å satse på læreren som profesjonsutøver.

Økning i antall søkere til masterstudiet som lærer kan tyde på at de som snakker læreryrket OPP når bedre igjennom nå med sitt budskap.


Kommentar #16

Karl Øyvind Jordell

116 innlegg  115 kommentarer

Søkere til finsk og norsk lærerutdanning

Publisert 29 dager siden

Det som står i den teksten du viser til, er at opptaksraten varierer mellom 10 og 50 prosent.

Hvis du ser på årets tall i Norge, var det drøye 30000 søkere til ca 7500 studieplasser, altså en opptaksrate på ca 25 prosent. Jeg finner ikke tall fra 2013, som er det året de finske tallene er hentet fra, men for 2014 er tallene 25000 søkere til 7000 plasser, ca 30 prosent.

Et springende punkt er hva 'søker' betyr her til lands, men jeg har gjengitt total-tallet, siden jeg antar det er et tilsvarende tall som ligger til grunn i Finland.

25-30 prosent her til lands er vel ikke så veldig forskjellig fra 10 til 50 prosent i Finland.

For øvrig er det ikke helt korrekt at søkertallene her til lands øker. Hovedtallene viser økning, men tallene for den utdanningen som har de største problemene, nemlig GLU 1-7, var høyere i 2015 enn i år. Og fremfor alt var det høyere fremmøte da enn i år. 

Utviklingen på de andre studiene er av mindre interesse, på grunn av at det  ikke er fare for lærermangel der. Dette skyldes ikke først og fremst økningen søkertall, men at praktisk-pedagoisk utdanning bidrar med over 1000 lærere hvert år; disse tallene er ikke med i tallene fra Samordna opptak.

Ellers ser jeg at Finland, i motsetning til hva jeg la til grunn, har færre lærere enn oss, det ser ut til at de har 65000; vi har nærmere 70000 bare i grunnskolen. Forskjellen skyldes nok at folk bor mye mer konsentrert i Finland - i den nordlige  halvdelen bor det nesten ingen.

Kommentar #17

Børre St. Børresen

1 innlegg  35 kommentarer

Søkere og plasser

Publisert 28 dager siden

Jeg fant ikke oppdaterte tall i Norge, men denne fra i fjor viste at det ved 37 av 38 tilbud i lærerutdanning fortsatt var ledige plasser. Dersom det var 25 - 30 000 søkere må det vel bety at 20- 25 000 ikke var kvalifisert for studiet?

I Finland er samtlige av søkerne kvalifisert etter karakterpoeng, men der må de altså gjennom intervju i tillegg før de kan konkurrere om de få plassene.

https://www.utdanningsnytt.no/nyheter/2017/juli/ledige-plasser-ved-37-mastertilbud-for-larere/

Kommentar #18

Karl Øyvind Jordell

116 innlegg  115 kommentarer

Flere feil om Finnland og Norge

Publisert 28 dager siden

1, Du har gjengitt oppslaget fra Utdanningsnytt feil; det 38. tilbudet var ikke lærerutdanning.

2. Ditt resonnement om hvor mange som ikke var kvalifisert, er feil; i år var det ca 23000 kvalifiserte søkere. Gå inn på Samordna opptak.

3. Så langt jeg kan se, er det ikke slik at 'applicants' i det notatet du viste til, betyr 'kvalifiserte søkere'; det kan meget vel være et total-tall.

4. Mitt feilaktige anslag over hvor mange lærere Finland har, har implikasjoner for opptakskrav: Når man bare trenger ca 2/3 av vårt antall, kan man  stille tilsvarende strenge opptakskrav.




Siste innlegg

Makt, privilegier og julens budskap
av
Jarle Haugland
rundt 16 timer siden / 94 visninger
Jødenes rett til landet Israel
av
Svein Grav
rundt 16 timer siden / 169 visninger
Angående "Statsfinansiert hatblogg"
av
Robin Tande
rundt 16 timer siden / 180 visninger
Identitet og miljø
av
Leif Halvard Silli
rundt 16 timer siden / 56 visninger
Stemmerett for 6-åringer?
av
J.K. Baltzersen
rundt 16 timer siden / 155 visninger
På lag med Listhaug
av
Vårt Land
rundt 19 timer siden / 292 visninger
Våpen og verdier i Jemen
av
Hilde Frafjord Johnson
rundt 19 timer siden / 348 visninger
Helliget det Qvindelige
av
Heidi Karlsen
rundt 19 timer siden / 91 visninger
Jødehatets gåte
av
Arne Øgaard
rundt 19 timer siden / 139 visninger
Kristendom – rett og slett
av
Ståle Johannes Kristiansen
rundt 19 timer siden / 129 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77593 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 43576 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34901 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27894 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22467 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22168 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20080 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19083 visninger

Lesetips

Helliget det Qvindelige
av
Heidi Karlsen
rundt 19 timer siden / 91 visninger
Jødehatets gåte
av
Arne Øgaard
rundt 19 timer siden / 139 visninger
Kristendom – rett og slett
av
Ståle Johannes Kristiansen
rundt 19 timer siden / 129 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
2 dager siden / 196 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
2 dager siden / 136 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
2 dager siden / 197 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
3 dager siden / 198 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
4 dager siden / 423 visninger
Les flere

Siste innlegg

Makt, privilegier og julens budskap
av
Jarle Haugland
rundt 16 timer siden / 94 visninger
Jødenes rett til landet Israel
av
Svein Grav
rundt 16 timer siden / 169 visninger
Angående "Statsfinansiert hatblogg"
av
Robin Tande
rundt 16 timer siden / 180 visninger
Identitet og miljø
av
Leif Halvard Silli
rundt 16 timer siden / 56 visninger
Stemmerett for 6-åringer?
av
J.K. Baltzersen
rundt 16 timer siden / 155 visninger
På lag med Listhaug
av
Vårt Land
rundt 19 timer siden / 292 visninger
Våpen og verdier i Jemen
av
Hilde Frafjord Johnson
rundt 19 timer siden / 348 visninger
Helliget det Qvindelige
av
Heidi Karlsen
rundt 19 timer siden / 91 visninger
Jødehatets gåte
av
Arne Øgaard
rundt 19 timer siden / 139 visninger
Kristendom – rett og slett
av
Ståle Johannes Kristiansen
rundt 19 timer siden / 129 visninger
Les flere