Verdidebatt

Skoleverket som forsvar for demokratiet

Oppslutningen om demokratiets grunnleggende spilleregler er viktigere enn noen gang. Her spiller skoler en uvurderlig og ofte undervurdert rolle.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Skrevet av Ana Perona-Fjeldstad, direktør i Det 
Europeiske Wergelandsenteret og Thorbjørn Jagland, Generalsekretær 
i Europarådet.

For ti år siden opprettet Europarådet og Norge Det Europeiske Wergelandsenteret som et
internasjonalt ressurssenter i arbeidet med utdanning for demo­krati, menneskerettigheter og interkulturell forståelse. Betydningen av dette arbeidet har knapt vært større enn nå.

Øves press. 

Respekten for demo­krati og menneskerettigheter er under press i Europa. Det fremgår tydelig av rapportene fra Europarådets organer som er satt til å overvåke de forpliktelser som medlemslandene har påtatt seg på disse områdene. Derfor er det ikke overraskende at det øves press mot de multilaterale institusjoner, eller mot de nasjonale institusjonene, som er opprettet for å ivareta disse prinsippene.

Dette presset skriver seg fra et hardere og mer konfliktorientert politisk ordskifte, med hatefulle og nedsettende ytringer. Det er ikke slik at vi skal feie uenighet under teppet, eller bagatellisere
frykt og usikkerhet som folk måtte føle i hverdagen. Men vi må ikke la uenighet og konflikter utvikle seg slik at vi taper av syne de grunnleggende prinsippene om menneskerettigheter, mellommenneskelig forståelse og demokrati.

Essensen. 

Det er nå en viktig oppgave å sikre at de løsninger vi til enhver tid velger må være tuftet på disse grunnleggende prinsippene. Det er dette som er essensen med det multilaterale samarbeid som er bygget opp i Europa etter krigen, og det er slik de nasjonale institusjonene må fungere.

Oppslutningen om demokratiets grunnleggende spilleregler er viktigere enn noen gang. Tillit til demokratiske institusjoner, verdier og holdninger må læres, erfares og praktiseres. Her spiller skoler en uvurderlig og ofte undervurdert rolle. Skoleverket kan sikre kontinuitet i forståelsen for de demokratiske spillereglene i generasjonsvekslingen i våre samfunn.

Derfor lanserer Europarådet nå, i samarbeid med Det Europeiske Wergelandsenteret, en stor europeisk skolekampanje FREE to SPEAK, SAFE to LEARN – Democratic Schools For All. Kampanjen vil løfte fram hvordan skoler – elever, lærere, skole­ledere, foreldre og andre i og rundt skolen – daglig møter og håndterer utfordringer og kontroversielle tema i samfunnet på en demokratisk og menneskerettsbasert måte.

I europeiske klasserom. 

De neste fire årene vil Europarådets kampanje kunne inspirere praktikere og beslutningstakere ved å lære av alle de som lykkes, og som har gode løsninger i praksis. Kampanjen skal vise fram alt det pågangsmot, den kompetanse og innovasjon som finnes i europeiske
klasserom i møte med vår tids store demokratiske samfunnsutfordringer – populisme, diskriminering, utenforskap, ekstremisme, migrasjon og mye mer. Den skal danne nettverk på tvers av utdanningssystemer og nasjonale grenser. Den skal anerkjenne de utfordringene lærere og skole­ledere står i hver dag – og ikke minst hvordan de løser disse.

Kampanjen lanseres i Oslo i dag i anledning Det Europeiske Wergelandsenterets ti-års jubileumskonferanse. Her vil man for eksempel få høre hvordan en skole i Hellas integrerer syriske flyktningbarn gjennom historieprosjekter om migrasjon. Hvordan en skole i Serbia med stor andel Roma-elever har redusert frafallet markant ved systematisk arbeid med demokratisk skolekultur. Hvordan en skole i Ukraina har involvert elever i skoleledelsen og endret sin styringskultur basert på demokratiske prinsipper om åpenhet og transparens i beslutningskjeden. Hvordan 20 skoler i Montenegro har dannet et nettverk som samarbeider om å lære elever og lærere metoder for å forebygge og bekjempe netthets og hatprat.

Hvorfor er det så viktig å løfte fram disse eksemplene fra klasse­rom over hele Europa?

Uten tro og tillit. 

Uansvarlighet og populisme vokser og trives der mennesker har mistet troen på og tilliten til sentrale demokratiske samfunnsinstitusjoner, som myndigheter, parlament og rettsvesen; der kritiske medier og sivilsamfunnets stemme ikke blir hørt; der minoriteter i liten grad er integrert i storsamfunnet. Sagt på en annen måte – enkle og ofte udemokratiske løsninger på reelle samfunnsutfordringer får oppslutning der mange samfunnsborgere føler at de står uten muligheter og håp for framtiden.

Skolen skal skape muligheter og gi håp for framtiden for unge mennesker. Skolen skal utdanne og danne framtidige demokratiske samfunnsborgere som er kvalifisert til både et arbeidsliv og samfunn i rask endring. Det er en enorm oppgave.

Derfor er det så viktig å anerkjenne og lære av den veldige jobben som gjøres i hundre­tusenvis av europeiske skoler hver dag for å få dette til. Derfor er det så viktig å lære av skoleledere og lærere som lykkes med å skape en inkluderende demokratisk kultur og tillit i klasserommet, på skolen, i lokalsamfunnet – og på sikt i storsamfunnet.

I førstelinjen. 

På politisk nivå legges det ofte vekt på at skoler er «i førstelinjen» når det gjelder å forebygge og forhindre anti-demokratiske og ytterliggående,
ekstremistiske holdninger og handlinger. Men skolen skal
naturligvis ikke drive politisk
påvirkning. Det er også langt fra hvordan de fleste lærere ser sin rolle og sitt samfunnsmandat. Lærernes oppgave blir å bidra med kompetanse til demokrati­forståelse. Skoler er og skal være grunnleggende demokratiske institusjoner i samfunnet, og som i sin natur og funksjon er essensielle for å bygge og bevare grunnleggende demokratiske og inkluderende samfunn.

Dette er siktemålet med den nye Europakampanjen. Europarådet og Wergelandsenteret skal være med på å formidle inspirasjon og kunnskap om all den
positive demokratibyggingen som skjer i skoler hver dag over hele Europa.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt