KrF-ledelsen med de to nestlederne i førersetet har nå begynt sonderingene med regjeringspartiene om muligheten av å finne en felles politisk plattform. KrF forventer seg mye og har allerede gått høyt ut på banen ved å fremsette krav om at stortingsrepresentanter tilhørende regjeringspartiene skal stemme for innskrenkninger av kvinners rett til selv å bestemme om hun skal ta abort. Dette gjelder særlig å ta vekk den såkalte paragraf 2c, noe som vil begrense kvinners rett til abort dersom fosteret har sykdom.
Partiet er kommet i en «Brexit»-situasjon. Ved en avstemming i England over et forslag om å gå ut av EU fikk forslaget et klart flertall. Men når de magre resultatene av forhandlingene nå kommer til syne, er det stadig flere som ønsker seg en ny avstemming for å avgjøre om England virkelig skal ta steget ut av EU.
Det blir en sak for ledelsen i KrF å avgjøre om det fremforhandlede resultatet fra forhandlingene om regjeringsposisjon med Høyre, Venstre og Frp er godt nok for KrF. Personlig tror jeg KrF skal få store problemer å få gjennomslag sine fremsatte krav. Da må KrF se til de rød/grønne og hva de kan få av resultater gjennom diskusjon med AP og Sp.
I flertallsvedtaket heter det at KrF først skal gå i regjeringsforhandlingermed de blå. Dette innebærer at KrF om det ikke oppnås enighet med dagens regjering, i neste omgang kan gå til de rød/grønne. Da håper jeg KrF kan la dagens abortlov ligge, og erkjenne kvinnens rett til selv å bestemme om hun kan ta abort og i stedet satse på å stimulere kvinner til å beholde barnet ved økt økonomisk støtte.
Som nyinnmeldt i KrF håper jeg KrF kan komme i regjeringsposisjon med AP og Sp. Det vil bety slutten for de kristenkonservatives klamme hånd om KrF. Jeg tror et slikt rød/grønt KrF vil øke KrF sitt nedslagsfelt betraktelig og gi KrF en mye større velgeroppslutning enn de blå og gule posisjonene.