Armenernes fortellinger

I Norge vet vi hvor sterk kraft det er i landets historie. Vi fryser pรฅ ryggen nรฅr vi stรฅr ved et minnesmerke fra krigen og synger ยซJa, vi elskerยป. Og hver 17. mai omtaler vi viktige datoer og รฅrstall som 1814 og 1905 Til hver av dem er det ยญknyttet en fortelling. Disse har en sรฆregen ยญidentitetsskapende kraft og fungerer som et lim i nasjonalfรธlelsen.

Identitetsskapende kraft. 

I samvรฆr med armenske kristne har jeg ยญflere ganger reflektert over nettopp dette fenomenet. Armenias ยญhistorie har minst seks sterke fortellinger med en slik identitetsskapende kraft. ยญDisse har medvirket til at de har overlevd som folk ogsรฅ i diasporaen ยญ(utlendigheten). Og som i vรฅrt land har mange av ยญfortellingene en sterk link til ยญkristendommens rolle i historien.

Den fรธrste fรธres tilbake til GT. ยญFortellingen om syndfloden og Noah i 1. Mosebok er begynnelsen nรฅr ยญarmenernes historie skal ยญfortelles. Pรฅ barneleirer i Armenia har jeg ยญflere ยญganger gjenkjent ordene Noah og ยญArarat i barnesangene! Da Noah steg ut av arken, bygde han et alter i ยญArarat-dalen der kirkens hellige senter nรฅ ligger, hevdes det. Edens hage spiller ogsรฅ en viss rolle. Den antas av noen รฅ ha vรฆrt i Armenia.

Rรธtter til apostlene. 

Den ยญandre lenken i fortellingskjedet er ยญknyttet til apostlene Judas Taddeus og Bยญartolomeus. Ifรธlge tradisjonen er ยญdisse grunnleggerne av kirken i ยญlandet og ble martyrer. For kirken er detยญ ยญavgjรธrende รฅ kunne pรฅvise rรธtter tilbake til apostlene.

Den tredje fortellingen dreier seg om armenernes omvendelse til ยญkristendommen i รฅr 301. Her ยญspiller Gregor Lysbรฆreren hovedrollen. Han fรธrte โ€“ via en undergjerning โ€“ kong Trdat III til tro og dรฅp. Trdat ยญhentet sรฅ รฅtte steiner som ble ยญplassert i ยญfundamentet til den รฆrverdige ยญkirken i Etchmiadzin. De underfulle ting som fortelles om Gregor, er for mange ยญarmenske kristne selvsagte sannheter som handler om Guds ledelse av folket. Feiringen i 2001 levendegjorde denne fortellingen for yngre generasjoner.

Den fjerde dreier seg om det ยญarmenske alfabetet, skapt tidlig pรฅ 400-tallet av St. Mesrop Mashtot. Den pรฅfรธlgende ยญbibeloversettelsen og nedskrivingen av den hellige ยญliturgien har nรฆrmest sakral status. Fra da av har ยญarmenerne hatt en sterk ยญlitterรฆr ยญtradisjon โ€“ forvaltet av kirken. 1600-รฅrsmarkeringen av det armenske alfabetet ble feiret i 2005.

Seieren over perserne. 

Den ยญfemte fortellingen gjelder (den moralske) seieren over perserne i 451. Dette var den fรธrste vรฆpnede konflikten mellom kristne og hedenske stater. ยญArmenernes leder som falt i krigen, har fรฅtt status som helgen. Et apologetisk skrift i samtiden forsvarte kristendommen mot med blant annet ยญzoroasterianismen som perserne prรธvde รฅ pรฅtvinge dem. Her er den religiรธse og den politisk-militรฆre historien vevd sammen.

Det sjette store tema i ยญarmenernes hukommelse er selvsagt knyttet til ยญfolkemordet i 1915โ€“1918. At dette ยญtrekkes inn som en del av den religiรธse historien, kom til uttrykk i kirkens rolle under jubileet i 2015. I 2013 vedtok for รธvrig et kirkemรธte รฅ kanonisere alle ofrene fra folkemordet. Men dette har blitt problematisert i ettertid.

Felles for alle disse fortellingene er den rollen kristendommen ยญspiller. Og nettopp dette forklarer noe av den ยญarmenske folkekirkens status i ยญfolkets nyere historie. I sovjettiden ble ยญkirkens rolle riktignok bevisst undertrykt. โ€จMen under og etter glasnost trรฅdte โ€จden รฅpent fram som folkekirke, og dermed som en samlende faktor, et rammeverk om folket som en etnisk-religiรธs enhet.