Verdidebatt

Farlig retorikk

Hva har de amerikanske bombemålene til felles? De er også mål for den sittende presidenten.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Fû¡rst fikk vi ôÙrû¡rbombene som ble sendt til en rekke ôÙledere for demokratene, til nyhetsôÙkanalen CNN, og til folk som den ungarsk-ôÙamerikanske filantropen og ôÙforretningsmannen George Soros, et yndlingsmûËl for ôÙkonspirasjonsteorier fra ytre hû¡yre.

Hva hadde alle disse til ôÙfelles? At de har vûÎrt mûËl for den ôÙsittende amerikanske ôÙpresidenten ôÙDonald Trumps verbale ôÙangrep. ôÙPûËpekning av dette fû¡rte ôÙimidlertid til at Fox News, Trump og andre stemmer fra ytre ôÙhû¡yre, gikk i vranglûËs, og begynte ûË ôÙfable om dette som en mulig ô¨false flagô£-operasjon. AltsûË at Demokratene hadde sendt bombene til seg selv, for ûË stille ôÙpresidenten og republikanerne i dûËrlig lys kort tid fû¡r mellomvalget i USA i ôÙnovember. Enkelte ôÙfortsetter med disse ôÙteoriene selv etter at ôÙterroristen ble arrestert.

Avfeier enhver kobling. 

Da ôÙpolitiet arresterte mannen som viste seg ûË stûË bak bombene, var det en stû¡ttespiller for Trump. Han hadde vûÎrt veldig aktiv pûË ulike arrangement med ûË rope slagord mot CNN etc., og med en varebil som var nedklistret med stû¡tteôÙerklûÎringer til Trump og angrep pûË alle han ôÙkritiserer. Ingen av bombene eksploderte, sûË selv om han skremte ôÙmange mennesker, kostet det ingen menneskeliv. Trump avfeier ôÙenhver kobling mellom egen ôÙretorikk og at noen fû¡lger den opp.

Den andre hendelsen er det ikke mange som har fûËtt med seg. En hvit ekstremist ôÙprû¡vde fû¡rst ûË bryte seg inn i en ôÙkirke med ôÙhovedsakelig svarte ôÙmedlemmer. Da han ikke lyktes med det, gikk han inn i en butikk og skjû¡t og drepte en eldre svart mann, pûË parkeringsplassen skjû¡t han en eldre svart kvinne. Han stû¡tte pûË en annen hvit mann, som ôÙhadde hû¡rt skytingen og kom ôÙlû¡pende. Denne mannen var selv ôÙbevûÎpnet. ô¨Hvite skyter ikke hviteô£, skal Gregory Bush ôÙifû¡lge enkelte ha sagt til den ôÙandre mannen fû¡r han lû¡p vekk, mens andre sier at den andre ôÙmannen prû¡vde ûË stoppe Bush og at han skjû¡t vilt rundt seg. ôÙIngen av dem ble skadet i utvekslingen. Bush var ogsûË en stû¡ttespiller av Trump, men hva som ôÙtrigget ôÙakkurat denne hendelsen er ikke sûË enkelt ûË identifisere. Vi ôÙfû¡lger med pûË rettssaken nûËr den kommer, mer vil forhûËpentligvis kommer frem der.

En synagoge i Pittsburgh. 

Den tredje hendelsen var den som krevde flest menneskeliv, og skjedde da en rasist gikk inn i en synagoge i Pittsburgh og ôÙbegynte ûË skyte rundt seg. ôÙElleve ôÙmennesker ble drept i ôÙdette antisemittiske terrorôÙangrepet. Trump har fordû¡mt dette. Problemet er imidlertid at det er nettopp retorikken fra Det hvite hus som ôÙfyrer opp under de konspirasjonsôÙteoriene disse ekstremistene ôÙreagerer pûË bakgrunn av. Den vedôÙvarende aktive og ôÙpassive stû¡tten fra Trump til antiôÙsemittiske krefter er et ôÙproblem. I tillegg til Trump selv er det riktig ûË legge en del av ansvaret pûË de andre politikerne som ikke stûËr opp mot Trumps virksomhet.

I dette spesifikke ôÙtilfellet var det et hat mot HIAS ôÙ(Hebrew ôÙImmigrant Aid Society), en ôÙjû¡disk organisasjon som i sin tid ble skapt for ûË hjelpe ôÙjû¡diske ôÙflyktninger, men som i dag ôÙjobber for ûË hjelpe andre fôÙlyktninger ûË fôÙinne seg til rette, ôÙetablere seg og ôÙintegrere seg. Denne ôÙmenigheten var sentral i ôÙarbeidet til HIAS, og ble ôÙangrepet pûË grunn av dette. Da Robert ôÙBowers ôÙangrep ôÙsynagogen var det med bakgrunn i en ôÙkompleks konspirasjonsteori som Trump har ôÙbidratt til i ôÙbetydelig grad, med fokus pûË en karavane med flyktninger fra Honduras som ifû¡lge hû¡yreôÙekstremister vil vûÎre ôÙopptakten til en nedôÙslaktning av hvite ôÙamerikanere. Ja, en ôÙgruppe pûË noen fûË tusen hjelpelû¡se ôÙkvinner, menn og barn tenkes altsûË ûË ôÙutgjû¡re en ôÙeksistensiell trussel mot verdens stû¡rste ôÙmilitûÎrmakt.

Dermed kunne Bowers se sin nedslakting som et preemptivt angrep. Hvorvidt Trump selv er en antisemitt eller ikke, blir i den sammenhengen helt irrelevant, nûËr hans retorikk og argumentasjon tydelig bygger opp under en hû¡yreekstrem konspirasjonsteori. Flere jû¡diske ledere ber nûË Trump holde seg unna.

Deres rette navn. 

PûË hver sin mûËte viser disse tre voldshandlingene, eller terrorhandlingene om man skal kalle ting ved deres rette navn, problematikken med hatretorikk fra politikere. Dette er ikke en ukjent problemstilling i den norske debatten heller. Sist mûËned hû¡rte vi Ap-leder Jonas Gahr Stû¡re i debatt med Sylvi Listhaug. Stû¡re forsû¡kte gang pûË gang ûË utfordre Listhaug pûË hennes retorikk og hva slags holdninger den bidrar til. Det ble avfeid med klaging over at han slo henne ô¨i hartkornô£ med massemorderen Anders Behring Breivik, noe som selvsagt er en drû¡y forenkling av Stû¡res kritikk.

Og dessuten: Hvorfor ô¨masseôÙmorderô£ 〓 hvorfor ikke ô¨terroristô£? Kanskje fordi begrepet ô¨terroristô£ sûË mye ôÙtydeligere viser det politiske bakteppet bak handlingene? Listhaug, ganske likt Trump, ser rett og slett ikke koblingen mellom egen retorikk og holdningene den danner grunnlag for.

SûË er det en viktig forskjell. ôÙListhaug har, om enn etter press, tatt sterk avstand fra de som ôÙbruker hennes retorikk for ûË piske opp hat. Trump har ikke egentlig vûÎrt i ôÙnûÎrheten av en slik avstandstagen. Han ôÙviste heller til at det ôÙangivelig fantes ô¨gode menneskerô£ pûË begge sider den gang nazistene marsjerte i ôÙCharlottesville i fjor, og antiôÙnazister sto mot dem.

Teksten ble fû¡rste gang publisert hos antirasistisk.no

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt