Lederartikkel Vårt Land

Kampen om oppdragelsen

Debatter om barne­oppdragelse har en særegen evne til å sette sinnene i kok.

Publisert: 14. nov 2018

De seneste ukene har det vært oppfordret til bokbål i Danmark. Et Facebook-forum ba deltakerne kjøpe opp utgavene av Godnat og sov godt, for så å ødelegge den. Snart ble debatten nasjonal. Forlaget skal nå nedsette en fagkomité for å vurdere boka, selv om den er i sitt 16. opplag og ble oversatt fra spansk allerede i 2000.

Stridens kjerne går på at boka anbefaler det vi på norsk kaller «skrikekuren». Altså at man ikke tar barnet opp når det skriker under leggingen på ­kvelden, men heller kommer regelmessig inn på soverommet med et «godnatt og sov godt» – og går igjen. Metoden har møtt mye kritikk de seneste årene, hvor trendene favoriserer samsoving, bæresjal og nærhet på barnets premisser.

LES OGSÅ: Barneoppdragelsens dunkle historie

Avisa Information tok derimot boka i forsvar på lederplass: «Det metoden prøver å lære, er at ­adskillelse er en del av livet, og i søvnen adskilles vi fra våre foreldre», skriver avisa, og spør retorisk: Ingen vil vel hevde at man skal dele seng med ­foreldrene helt opp i tenårene? Lederartikkelen fikk selv ­avisas egen skribent Anna von Sperling til å ta til motmæle. Hun skrev at hun selv sov med sin seks år gamle sønn: «Fordi sådan passer det os at sove.»

Debatter om ­barneoppdragelse har en særegen evne til å sette ­sinnene i kok. Har man ­besøkt et iltert ­hjørne av et mamma­forum, kan selv islam­debatter virke ­besinnede etterpå. Beskyldningene sitter løst, ofte er ­toleransen for ­andres valg lav. Uenigheter ­oversettes til ­«omsorgssvikt».

Det finnes gode argumenter mot skrikekuren. Senere års forskning på hjernens utvikling barns tilknytning ser også ut til å understøtte denne ­skepsisen – selv om forskningen ikke er omfattende og ­entydig nok til å slå den hardt i bordet. Å «lære» et barn på seks måneder at adskillelse er «en del av livet», er vanskelig. For noen går det fint, for andre ikke.

LES OGSÅ: Advarer mot verktøyene i barnevernet

Men uansett synspunkter trenger disse ­diskusjonene mer sjenerøsitet. Ikke bare mot dem du er uenig med, men like mye mot deg selv som forelder. Hadde det eksistert en løsning som passet alle, og ga den perfekte balansen mellom barn og voksnes behov, ville vi visst om det nå. Den ­konstante ­bebreidelsen mot seg selv og andre kan i alle fall ikke være godt for nattesøvnen.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere