Kommentator Håvard Nyhus

Kommentator og debattutvikler i Vårt Land.

Uenigheten ryker

Spenningen mellom enighet og uenighet er forutsetningen for ethvert demokrati. Hva skjer om kunsten å være uenig går tapt?

Publisert: 13. nov 2018 / 1706 visninger.

HØRT DEN OM landet som snakket om abort på en måte som sto i stil med det som ble ­diskutert? Ja, enn om. I stedet har ­debatten etter at Kjell Ingolf Ropstad øynet «en historisk ­mulighet» kollapset i et eneste stort lurveleven. I dens midte en paragraf som begge sider har hatt strategisk interesse av å gjøre større og mer betydningsfull enn den i virkeligheten er.

Slik har dansen rundt 2c ­spunnet ut av kontroll og med stadig færre berøringspunkter med virkeligheten som resultat, symbolisert ved overspente henvisninger til «strikkepinnesamfunn» og The Handmaid’s Tale på den ene siden; og ditto alarmisme om «hareskår»- og «klumpfot»-aborter på den ­andre siden.


Slår oss sammen

To skritt tilbake. Felles overbevisninger er forutsetningen for ethvert forbund. En nasjon kan beskrives som summen av en gjeng tilsluttende subjekter som deler et sett fortellinger og har en omforent forståelse av hva disse betyr. Alt starter med ordene: «Jeg er enig!»; «slik ser jeg det også!»; «la oss gå sammen!».

Men like viktige er de ­motsatte ordene: «Jeg er ikke enig!»; «nei, slik kan det ikke være!»; «jeg finner meg ikke i det!» ­Dette er ­ordene som ­avgrenser oss som ansvarlige, ­tenkende ­individer, og som gir trøst og håp til ­forfulgte og ­undertrykte. Jeg er ­uenig, ­derfor er jeg. Som den amerikanske ­kommentatoren Bret Stephens minner om i ­artikkelen «The Dying Art of Disagreement»: Uten ordene som markerer uenighet kunne ­verken Nelson Mandela, Václav ­Havel, Rosa Parks, Martin Luther 
King eller Liu Xiaobo ha 
eksistert.


Et uenighetsfellesskap

­Denne spenningen mellom enighet og uenighet er forutsetningen for ethvert levende og selvkorrigerende demokrati. Harmoni og utvikling; tilslutning og avvisning – uten den ene, heller ikke den andre. De to skaper og opprettholder hverandre i en gjensidig pardans.

Og av den grunn er det så ille­varslende når den ene ligger nede. Når vi glemmer ­kunsten å være uenige. Det kives og ­krangles, bevares, men det er noe annet enn å være uenige.

Å være uenig krever mer enn å skrike opp om ­«strikkepinner» og «tvillingabort-turisme». ­Uenighet er det motsatte. ­Uenighet er å snakke sant om virkeligheten. Uenighet er å gjengi hva den andre faktisk mener – og deretter si imot. Det er et ideal som krever nysgjerrighet, øyekontakt, redelighet og mot­argumenter – i den rekkefølgen. Eller som Bob Dylan minner om: «Don’t criticize what you can’t understand.» Om du ikke er i stand til å forstå motparten din – eller engang ikke ønsker det – vel, da kan du heller la være å si noe.


Bedre å misforstå

Med de ­begrepsmessige nyvinningene som er «non-platforming» og «safe ­zones» snus Dylans devise på ­hodet. Bedre enn å forstå motparten, er det å misforstå ham ­eller henne. Misforståelsen er snøftet som markerer hvor «ute» og lite tilsnakkendes motparten er.

Der det en gang gjaldt å gå i klinsj med dårlige ideer, er det nye budet å holde dem unna, på trygg avstand. Slik markeres ­deres utenforskap – ikke ved hjelp av motargumenter, men ved å nekte dem en høring. Ved å ikke se dem. Salman Rushdie oppsummerer det slik: «Safe zones er ikke så mye en fristed for tanken som det er et fristed fra tanken.»

I USA, der disse tingene ­manifesterer seg raskest, har ­logikken bak «non-platforming» og «safe zones» spist seg hele veien inn til det aller helligste, det vil si familien. Ifølge en ny Pew-undersøkelse sier en tredje­del av demokratene og rundt halvparten av republikanerne at de vil bli «svært opprørt» dersom sønnen eller datteren deres giftet seg med en fra «motsatt side».


Å se om igjen

Ja, for hvem vil vel være uenige i ­juleselskapet? Du kan jo risikere å lære noe. ­Eller kanskje ikke. For noe er gått tapt. Hva skjedde med kunsten å være uenige? Ikke kunsten å gi etter eller ­kunsten å ­heise på ­skuldrene, men kunsten å ta til motmæle på saklig vis. Det er ­dette som er ­kunsten å være uenig. Den rommer ­begge ­deler, både motstand og ­respekt, som ­betyr å «se om igjen» ­(re-­spectare).

Et velfungerende samfunn krever flere ting. Det ene er en felles standard for hva som er sant, og ikke hundre ­forskjellige underhus med hver sine «alternative facts». Men det er noe ­annet som er like viktig: Åpne sinn overfor dem vi er uenige med. Og noen felles plattformer der disse uenighetene kan spille seg ut, enten det handler om 2c, tvillingabort eller KrFs retningsvalg. Ikke for at vi skal bli enige i ett og alt. Og ikke fordi vi skal rope oss selv og hverandre hese. Men fordi vi kan komme ut på andre siden – mer rik på både innsikt og dømmekraft, som det står på forsiden av denne avisen.


9 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Øystein Blymke

7 innlegg  19 kommentarer

Enighet om hva?

Publisert 30 dager siden

En forutsetning for å kunne leve med uenighet er at fakta- og kunnskapsgrunnlaget for uenigheten er respektert og omforent. I abortsaken forefinnes det tydeligvis både et juridisk, et etisk, et religiøst og et politisk grunnlag for å mene noe om hva som er rett og riktig. H Nyhus har et håp om en felles plattform der uenigheten kan "spille seg ut", for så å komme velberget ut på den andre siden - og dermed være enige om å være uenige . Ja, man må kunne håpe. Det forutsetter imidlertid at særlig KrF, men også at Høyre og Ap, er tydeligere på deres vekting av  juridiske, etiske, religiøse, og politisk hensyn, for hva som er en rettmessig og rettferdig lov.  

Kommentar #2

Arne D. Danielsen

312 innlegg  5691 kommentarer

Hurra!

Publisert 28 dager siden

Befriende! Det gir en følelse av lettelse, når noen, slik som Håvard gjør her, tar noen skritt tilbake, og skuer utover lurvelevenet og reflekterer over det som faktisk skjer. De fleste vil nok, uansett hvilken side de tilhører, og dersom de altså tar noen skritt tilbake, temmelig raskt komme til at det de ser er underlig. 

Det som åpenbarer seg er mer psykologi enn poltikk og mer ideologi enn sak og saklighet. Det som står igjen er psykologiske mekanismer og fastlåste ideologiske posisjoner. Og så er det konsensusen. En så godt som samlet presse og hele den politiske opposisjonen er enige om at vi nå står foran en eksistensiell trussel, en krenkelse av kvinners (i denne detaljen lurer djevelen) rettigheter. Intet mindre. En MeToo-variant. 

Dette handler ikke om et ideologisk eller politisk spørsmål, men om en etisk avveining. Det må vi kunne diskutere uten å ty til strikkepinnemetaforer – eller å ty til gatene for en sakens skyld. 

De som så langt kan si seg tilfreds med det som nå skjer, er Kvinnefronten, Ottar og den politiske venstresiden som naturlig nok fryder seg hver gang noen drister seg til å ta opp spørsmål om f.eks. reservasjonsretten eller en paragraf i abortloven. I vårt egalitære og likestilte samfunn kan det antas at de frister en temmelig traurig og nedstøvet tilværelse – helt til altså noen ... Det er slikt som gir tilværelsen mening. Hurra!

3 liker  
Kommentar #3

Bjørn Blokhus

0 innlegg  975 kommentarer

KrF som verdensmester i uenighet ?

Publisert 24 dager siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.

Spenningen mellom enighet og uenighet er forutsetningen for ethvert demokrati. Hva skjer om kunsten å være uenig går tapt?

Det er ikke mange andre politiske partier som har dyrket uenighetens kunst så  intenst som KrF.  Selv Senterpartilederen er forbauset over dagens innspill.

https://www.dagbladet.no/nyheter/det-er-helt-ekstremt-det-som-skjer/70489115

En logiske forklaringen kan være at Vårherre kjeder seg og lar utvalgte norske tilhengere sørge for stadig nye komediespill,

1 liker  

Siste innlegg

Ekstremreligiøs kamp mot norsk barnevern
av
Oddbjørn Johannessen
rundt 20 timer siden / 829 visninger
Et julebudskap for hele året
av
Susanne Ingebrigtsen
rundt 20 timer siden / 289 visninger
Det som ikke sies II
av
Åge Kvangarsnes
rundt 20 timer siden / 113 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 22 timer siden / 146 visninger
Hva heter gud egentlig?
av
Johan Velten
1 dag siden / 254 visninger
Plikt til aktivitet
av
Vårt Land
1 dag siden / 141 visninger
Den våkne biskopen
av
Inger Cecilie Stridsklev
2 dager siden / 157 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77375 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 43440 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34831 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27793 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22439 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22144 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20048 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19051 visninger

Lesetips

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 22 timer siden / 146 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
2 dager siden / 338 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
2 dager siden / 132 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
2 dager siden / 121 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
2 dager siden / 169 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
2 dager siden / 221 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
3 dager siden / 267 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
3 dager siden / 157 visninger
Styrking av fødselspengar no!
av
Aina Alfredsen Førde
3 dager siden / 112 visninger
Les flere

Siste innlegg

Ekstremreligiøs kamp mot norsk barnevern
av
Oddbjørn Johannessen
rundt 20 timer siden / 829 visninger
Et julebudskap for hele året
av
Susanne Ingebrigtsen
rundt 20 timer siden / 289 visninger
Det som ikke sies II
av
Åge Kvangarsnes
rundt 20 timer siden / 113 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 22 timer siden / 146 visninger
Hva heter gud egentlig?
av
Johan Velten
1 dag siden / 254 visninger
Plikt til aktivitet
av
Vårt Land
1 dag siden / 141 visninger
Den våkne biskopen
av
Inger Cecilie Stridsklev
2 dager siden / 157 visninger
Les flere