Framsnakking for framtidas skyld

Jeg er en av dem som får kjeft og har vært utsatt for en god del baksnakking. Men jeg er ikke alene. Vi er mange. Felles for mange av oss er at vi engasjerer oss der folk bor. Netthets er en medvirkende faktor til at flere og flere blir usikre på om vi orker å bidra i lokalsamfunnet vårt. I min kommune, Ski like utenfor Oslo, er det bare en tredel av lokalpolitikerne som har sagt ja til å stille på valglistene før lokalvalget 2019. Dette er et demokratisk problem fordi det er viktig med kontinuitet i politikken for å sikre et forutsigbart samfunn.

Vi har bygget Norge. 

Norge er ­bygget nedenfra. Noe av det beste med Norge, som gjør oss trygge og stolte, er fellesskap tuftet på samhold og toleranse. Med små forskjeller. Både lokalsamfunn og Norge som nasjon er bygget opp av folk som engasjerer seg. De har engasjert seg for arbeidsfolks rettig­heter. For en kommune med velferd for folk som trenger det. For en kirke som er åpen og tilgjengelig. For et samfunn fritt for undertrykkelse. For en skole for alle. For likestilling. Norge som nasjon er bygget opp av folk med oppriktig vilje til å stille opp for hverandre og bygge en nasjon vi er stolte av. Og vi har klart det.

I norske kommuner er der tusenvis av folkevalgte som engasjerer seg for lokalsamfunnet sitt. Vi er kommune­styrerepresentanter eller bystyre­representanter. Felles for de fleste av oss er at vi driver politikk på fritiden. Noen få har lønnede heltidsverv. De fleste har det ikke. Vi er som speiderlederen, fotballtreneren, håndball­treneren, styremedlemmet i borettslaget eller medlemmet i den lokale velforeningen. Det som er felles for oss alle er at vi er engasjert i hverdagen der vi bor, og ønsker det beste for alle.

Gå i oss selv. 

Jeg tror vi alle, ­uavhengig av partitilhørighet, kan gå litt i oss selv. Det gjelder rikspolitikere, lokal­politikere og engasjerte ­velgere i kommentarfeltene. La oss tenke oss litt om. La oss bruke mer tid på å ­fortelle hva vi vil. Uten å karakterisere ­andre. Da tror jeg flere vil tørre å delta i ­demokratiet.

Vi har et problem. For mange bruker for mye av tiden sin til å nedsnakke andre. Uansett partitilhørighet. Ikke en eneste politiker i Norge står opp om morgenen og tenker hva kan jeg gjøre verre for de som bor i Norge i dag. I 20 video-intervjuer har jeg snakket med hele bredden av politikere. Fra Rødt til Fremskrittspartiet. Fra Tore Bernt Kristiansen i lokalpolitikken, til Erna Solberg i rikspolitikken. Felles for dem alle er at de brenner for å gjøre hverdagen bedre for vanlige folk.

Men de har ulike løsninger. De har ulike prioriteringer. Noen p­rioriterer bilen høyest. Noen vil ha mer tog. Men det er det som er politikk. ­Problemet oppstår når vi er mer opptatt av å ­karikere hverandre, enn å ­argumentere for de tiltakene vi tror på. Og til slutt finne løsninger sammen.

Respekt for hverandre. 

Jeg er ­Venstre-politiker og tror på Venstres verdigrunnlag. For noen er kollektive løsninger viktigst, for andre individets frihet, for andre noe midt i mellom. Vi vektlegger verdier forskjellig, men jeg aksepterer at politikere fra Rødt, eller Høyre, har et annet verdigrunnlag og verdensanskuelse enn meg. Det må vi debattere på en respektfull måte med hverandre. Det er forskjeller, til dels store, mellom partiene og det er det viktig å få frem. Jeg tror det går fint uten hets og trakassering å få frem de forskjellene.

Å diskutere politikk er å finne gode politiske løsninger, med verdier som moralsk kompass. Noen ganger må man også kompromisse for å få til noe som helst, det er demokrati. ­Respekt for andre, raushet for ulike syn bør ligge til grunn. Ikke karikeringer av andres synspunkter og polarisering av debatten. Det mener jeg truer vårt demokrati, skremmer vanlige folk fra å delta, fremmer politikerforakt, og til syvende og sist blir vi tapere alle sammen.