Menneskeverds kamp mot sorteringsparagrafen

Ellen Hageman løfter frem svært viktige spørsmål og problemstillinger i sitt leserinnlegg 6. november. Det underliggende temaet, slik jeg leser det, er hvordan vi kan ha en respektfull samtale om så ­vanskelige etiske dilemmaer. Menneskeverd ser på det som en viktig oppgave å skape ­undring og rom for den vanskelige samtalen. Vi er opptatt å få folk i tale som ikke vanligvis kjemper sammen om disse sakene. Samtale­kvelder på Litteraturhuset i Oslo med temaer som sortering, fosterdiagnostikk og sist i forrige uke aktiv dødshjelp, er eksempler på dette.

På den annen side har organisasjonen et klart mål om å påvirke politiske beslutninger og folks holdninger. Vi ønsker å være en tydelig stemme til forsvar for de svakeste blant oss. Menneskeverd har flere ­ganger reist spørsmålet om f.eks. engang­stønad, men Hageman utfordrer oss på en ­viktig måte samtidig å kjempe tydelig for ­funksjonshemmedes rettigheter.

Jeg tenker at det ikke er noen ­motsetning mellom å skape rom for refleksjon og samtidig drive politisk påvirkning og være ­tydelig når det trengs. Vår vurdering er at det har vært et sjeldent tidsvindu for å gjøre noe med abortlovens paragraf 2c og tvillingabort; det er gode mulig­heter for at KrF får dette kravet gjennom i ­regjeringsforhandlingene. Nettopp fordi KrF står i en historisk maktposisjon, ­mener vi at vi må «hjelpe dem» til å prioritere kampen mot sorteringssamfunnet når det virkelig gjelder.

Jeg forstår det slik at Hageman selv er skeptisk til paragraf 2c og at vi er enige om selve saken. Jeg er også veldig glad for alle gode ord om Menneskeverds arbeid. Vi mener, på tross av at det er et ­krevende offentlig ordskifte, at det er nødvendig å kreve polisk handling på dette tids­punktet. Vi lytter likevel med interesse til viktige innvendinger og tar med oss dette ­videre. Vi trenger slike viktige stemmer som ­Hageman i denne debatten, og sammen har vi en viktig jobb foran oss!