«Tomme» kirker har også verdi

Det virker opplest og vedtatt at det finnes en rekke «tomme kirker» rundt i landet vårt, og at det blir stadig flere av dem. KA blir ofte kontaktet av journalister som ønsker en oversikt over kirker som ikke blir brukt, som skal legges ned, selges eller rives. Selv om vi ikke kjenner til kirker som aldri brukes, finnes det en del kirker som brukes sjelden. I høst har vi kartlagt omfanget av dette fenomenet gjennom en undersøkelse der vi har spurt alle landets kirkeverger hvor mange kirker i deres fellesrådsområde (kommune) som i gjennomsnitt brukes sjeldnere enn én gang i måneden.

Svarene tyder på at det finnes mellom 150 og 175 kirker i denne kategorien. Dette tilsvarer om lag 10 prosent av de byggene som er definert som kirke i Den norske kirke. Tallet inkluderer et ukjent antall kirker som ikke egner seg til vinterbruk og/eller er så dyre å varme opp at det bare gjøres til spesielle anledninger. Dette er for eksempel stavkirker, steinkirker fra middelalderen og andre gamle kirker. I tallet finnes også kirker som er blitt overflødige fordi bygda har fått ny kirke.

Handler mest om demografi

Det som oftest kjennetegner en kirke med lav bruk, er at den ligger i en liten kommune. Om lag 3 av 4 slike kirker befinner seg i en kommune med under 5.000 innbyggere. Særlig i Nord-Norge er dette tydelig, der dette gjelder om lag 9 av 10 kirker med lav bruk.

Nord-Norge har også den største andelen kirker med lav bruk. I Nord-Hålogaland bispedømme (Troms og Finnmark) står cirka 35 kirker tomme mesteparten av tiden, noe som tilsvarer hver tredje kirke. I Sør-Hålogaland (Nordland) er antallet cirka 25, tilsvarende en femdel av kirkene.

KAs undersøkelse viser at kirker med lav bruk i all hovedsak handler om demografi. Folk bor og ferdes annerledes enn før, og de transporterer seg raskere og oftere over avstander. Vi har imidlertid ingen holdepunkter for å si at dette er en helt ny situasjon. De kreftene som påvirker utviklingen har vært virksomme i mange tiår, og vi har ingen tidligere undersøkelse å sammenligne 2018-tallene med.

Snakkes lite om

I undersøkelsen har vi også spurt hvor mange kirker den enkelte kirkeverge antar vil være tatt ut av vanlig bruk om ti år. Her er anslaget om lag 90. I tillegg kommer kirker i Oslo, der det allerede pågår en prosess knyttet til dette, men dette handler mer om økonomi, ikke om lav bruk.

Det er interessant å merke seg at i kommuner med få innbyggere (under 10.000) er det totale antallet kirker med lav bruk høyere enn det antallet kirker som man antar vil bli tatt ut av bruk. For kommunene med flere innbyggere er det motsatt.

Bildet av små kommuner som ønsker å ha sine kirker i drift til tross for at mange av dem brukes sjelden, bekreftes av et annet funn i vår undersøkelse: Temaet står i liten grad på dagsorden hos dem som eier kirkene, og særlig ikke hos dem som har den største forekomsten av lite brukte kirker.

Av de godt over 220 kommunene med mindre enn 10.000 innbyggere som har besvart undersøkelsen, oppgir bare om lag 30 at «salg, stenging, utleie, rivning eller andre måter å ta en eller flere kirker ut av bruk» har stått på dagsorden (formelt eller uformelt, administrativt eller i fellesråd eller menighetsråd). Av ni respondenter i de minste kommunene (0-1.999 innbyggere) der antall kirker med lav bruk er to eller tre, oppgir bare én at det har vært diskutert å ta kirker ut av bruk.

Kjenner politikernes prioriteringer

Det er viktig å bemerke at undersøkelsen ikke skiller på om kirkene har eller ikke har gravplass i tilknytning til seg. En gravplass som er nært knyttet opp til kirken, kan være en av flere grunner til at endret bruk/nedleggelse ikke er vurdert.

Undersøkelsen blant kirkevergene viser altså at de vurderer bare 6 prosent av landets kirker som sannsynlig «nedlagt» i løpet av de ti neste årene. Kirkevergene jobber lokalt og kjenner den lokale kirke godt. De vet også i hvilken grad lokalpolitikerne er villige til å prioritere kirkebygg og kirkelig aktivitet.

Det lave tallet på antatte «nedleggelser» i årene framover tyder på at kirkene er viktige både for og i lokalsamfunn. Selv om man bruker kirken lite, er det viktig at den er der når man trenger den. Ofte handler dette om markeringer og riter i folks liv.

Bruk er det beste vern

Samtidig utfordres vi av disse tallene. Når bruken av kirken er liten, bør vi spørre oss om vi kan bruke den mer og – i tilfelle – finnes det flere måter å bruke den på? Nå har det akkurat vært Allehelgensdag. Kunne kirken vært åpen for publikum og sørgende også der det ikke var gudstjeneste den dagen?

Veldig mange kirker er kulturhistoriske og arkitektoniske skatter og av interesse for mange både nasjonalt og internasjonalt. I denne sammenhengen utfordres vi ofte på tilgjengeligheten. Mange har løst dette på en god måte, mens andre leter etter gode løsninger.

Nå som vi vet mer om hva som kjennetegner kirker med lav bruk, er det også enklere å målrette tiltak for å møte utfordringen. Ballen ligger hos fellesråd, menighetsråd og lokalsamfunn over hele landet, der folk er glad i kirken sin og ønsker å bevare den. Et godt utgangspunkt er at bruk er det beste vern, også for kirkebygg.

Randi Moskvil Letmolie
direktør i avdeling for kirkebygg og eiendomsforvaltning
KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter

(Innlegget stod på trykk i Vårt Land 13. november 2018)