Svein Ausland

18

Klassisk miljøvern vs. klima

Ofte sauses klassisk miljøvern sammen med klimasaken. Alle er enige om at vi må bekjempe smogen i Beijing. Men det er ikke alltid klart hvorfor. Selvsagt er luftkvalitet til byboerne viktig. Dette er klassisk miljøvern. Og i den sammenheng er vi enige om at elbiler er viktige.

Publisert: 12. nov 2018

Og alle er enige om at kullkraftverk er verstingen både når det gjelder lokalt miljø og globalt klima. Eller er det det? Innimellom hører vi forskere hevde at sot, partikler og svovelgasser faktisk er gunstig for å motvirke global oppvarming! Historiske vulkanutbrudd som den islandske i 1783 og den indonesiske i 1815 viser en tydelig sammenheng med påfølgende kuldeperioder og uår.

Vann- og vindkraftutbygging medfører store naturinngrep som påvirker både dyr og mennesker negativt. Enda verre kan det bli når vi eksporterer norsk vannkraftutbygging til jungelområder i Sør-Amerika. I en artikkelserie avslørte Bergens Tidende hvordan norske bistandsmillioner medfører at jungelen blir lagt under vann, og den lange veien som bygges inn til dammen skjærer gjennom jungelen og brukes i dag som tilgang til uregulert gruvedrift i disse sårbare skogene. Også prostitusjon følger i kjølvannet til disse store anleggsarbeidene.

Kildesortering er en god og grei ordning. Først og fremst for oss som bor i kommunen. Vi som husker lenger tilbake enn 1985 husker hvordan søppelbergene vokste år for år, og hvordan man brant søppel uregulert på fyllingene til plage for folk flest. Kildesortering er et målbart miljøgode som er utelukkende positivt. CO2-messig har det derimot marginal betydning. I storbyene forbrennes mye mer søppel som utnyttes som fjernvarme, og røyken renses nokså godt. Likevel flyter jo CO2-en, men den plager jo ingen direkte.

Så har vi skogplanting. Nå skal det plantes over det ganske land, og endog beiteland står i fare. Lokketilskudd får bønder til å velge å plante heller enn å la sauen beite der. For klimaets skyld, sier Stortinget. Til og med Frp er med og applauderer, for det er en vinn-vinn sak å støtte klimatiltak som vil gagne økonomisk på sikt med større tømmeruttak. Man glemmer landbruksminister Sponheims utfall mot "granørkenen". Slike monokulturer dreper det opprinnelige naturmangfoldet, og på Vestlandet er grana et fremmedelement som først kom på 1900-tallet.

Nyere forskning viser derimot at beitelandskap er mer klimavennlig enn skog. Det har land som Irland og New Zealand tatt konsekvensen av. Sauekjøtt dyrka på grass er helt og fullt bærekraftig. Tar du bort sauen så vil hjorten overta beitene.

Og selve ideen om levende bygder og utkantkommuner er vel egentlig negativt for klimaet fordi distriktspolitikken er så kostbar. Sverige beskyldes for nettopp avfolking av distriktene og urbanisering. Ja, det ser vi på overføringene  over statsbudsjettet som hos oss er 285% høyere pr innb. enn svenskene. Og hver krone brukt har sitt tydelige klimaspor. Dessuten er det bygdefolk som i størst grad holder liv i dieselmotorene med sine lange reiseavstander og alle traktorene sine. 

Alle vet vi hvor viktig distriktene er. Kulturlandskapet holdes i hevd og skogen pleies. Skogbranner slokkes mye raskere der det bor folk og der skogen er pleiet. Turismen vokser fordi det er levende bygder og kystsamfunn i Norge. 

Og arbeidsplasser skapes. Så lenge vi har et parti som heter ARBEIDERpartiet og har sterke fagforeninger vil alltid nye arbeidsplasser trumfe alt annet. Forbruk skaper vekst.

Men skal ikke forbruket ned, da? Turismen gir store inntekter som igjen forsterker forbruksmønsteret vårt, og dermed opprettholder vi og heller øker enn minsker CO2-utslippene. Sånn er livet. Får vi derimot cruiseskipene over på renere brensel og strøm vil mye bedres for lokalsamfunnene i fjordene våre. Men CO2-messig har det lite å si. Kanskje det t.o.m. er negativt, for skikkelig tungolje gir jo skitten røyk som visstnok holder global temperatur nede!

Arbeiderpartiet m.fl. er med på klimatiltak som for eksempel hydrogenproduksjon til transport og industri. Nye arbeidsplasser skapes. Også elbiler gir en viss verdiskaping, uten å belaste skatteinntektene alvorlig. Men her er snart grensa nådd, sies det, for uten skatt stopper sosialdemokratiet. 

Regnestykker viser at netto klimaeffekt på elbiler er marginal. Hydrogen er jo også en tvilsom metode, siden mye strøm går tapt i produksjonen (70%). Men det gir jo bedre byluft og dermed forbedres folkehelsen. Og på sikt kan jo også dette måles i kroner og øre. 

De mest radikale klimaforkjemperne, som BI-professor Jørgen Randers, tar til orde for å ettbarnspolitikk. Stikk i strid med dagens nyheter som etterlyser flere barnefødsler for nettopp å holde liv i distriktene. Hvis vi ikke setter menneskets overlevelse og behov i sentrum, så blir det hele meningsløst.

Byene trenger virkelig ren luft. Derfor er det positivt med alle tiltak som settes i verk for å få sykkelveier, bildeling, elbiler og utslippsfrie busser. Men også her har klimaforkjemperne fått igjennom dette med biodiesel-busser. Som ikke gir ren luft til folket, slik som naturgassbusser gir (de bare forstyrrer abstrakte klimatall globalt). Nylig kom det fram at biobusser i Kristiandsand gir folk plager med ekkel avgass. Hva er viktigst - ren luft eller et klimapanel i New York?!

I kommunen min er det snakk om å legg ned skolen 7 km unna og sende barna til sentrumsskolen. Man sparer 5 mill. kr i året, omregnet 2,2 tonn CO2e på å legge den ned. Med ekstra skolebuss til sentrum blir det 2,7 tonn CO2e, altså en liten økning. Men siden bussen delvis vil kunne slås sammen med dagens rutebusstilbud vil det bli et nullsumspill. Som politiker kan man da se bort fra CO2 og heller se på reelle innsparinger vs. lokalbefolkningens krav og behov.

Miljø- og klimadebatten er forvirrende og vanskelig. Journalister prøver så godt de kan å formidle. Og poiitikerne prøver å sy sammen tiltak som ivertar de fleste hensyn. Få, om noen av dem, er realister som forstår fysikk, kjemi, geologi, meterologi, oseanografi, astronomi eller økologi. Vi forstår stykkevis og delt, står det skrevet. Interessant var det likevel å høre meterolog John Smiths på radioprogrammet Kurer på P2 si at det ikke er blitt mer ekstremvær de siste 25 år. Hva skal man tro? Leste en artikkel nylig som tydelig viser at året 2017 var varmere enn 2018. Og at det var bare 2% av klodens areal her i Nord-Europa som var rammet av heten. Det er lett å bli navlebeskuende i jungelen av informasjon.

Uansett hvordan vi snur og vender på det må vi bruke sunt folkevett og fokusere på menneskenes behov. Særlig oss som er kristne. Vi vet at forgjengelighetens lover er virksomme, og vi må anta at dette også gjelder for klima. Jorda går faktisk ut på dato, viser mange statistikker.

Likevel får vi ny nåde hver dag, og nye tiår legges til vår sivilisasjon.  Som kristen er det et like viktig tiltak å BE om "godt og laglig vær", slik kirkebønnen lød fram til den rekordsterke nyttårsorkanen i 1992...

Den store saken for klassisk miljøvern er i dag oppsamling av plastsøppel i verdenshavene. Dette har vi teknologiske løsninger på, og Norge som sjøfartsnasjon begynner nå å gå i bresjen for slik oppsamling. Det nytter!

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Svein Ausland

18 innlegg  137 kommentarer

Ikke økning i ekstremvær?

Publisert 6 måneder siden

Her er linken til halvtimes programmet 20. oktober i høst der John Smiths sier det ikke har vært økning i ekstremvær de siste 25 åra:

https://radio.nrk.no/serie/kurer/KMTE80003918/20-10-2018

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
11 dager siden / 5161 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
22 dager siden / 4766 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
11 dager siden / 2776 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
27 dager siden / 2330 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
6 dager siden / 1853 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
25 dager siden / 1819 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1803 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
3 dager siden / 1553 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
25 dager siden / 1545 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 1419 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere