Ine Eriksen Søreide

Utenriksminister
2

Religiøse minoriteter – utsatt og forfulgte

Mer enn 80 prosent av verdens befolkning bor i land med begrenset tros- og livssynsfrihet. Norge trapper opp innsatsen for å bedre ivareta denne grunnleggende menneskerettigheten.

Publisert: 12. nov 2018.

Historien har mange eksempler på at religiøse minoriteter er blant de mest sårbare gruppene i samfunnet. Fra Midtøsten kommer rystende beretninger om situasjonen for kristne, jøder, jezidier, bahaier og muslimske minoriteter. Mange forlater regionen. Utviklingen gjør det også vanskeligere for de som blir igjen. Også i Afrika er det voksende uro. Nylig ble flere titalls muslimer drept i sammenstøt i Nigeria, i en religiøs konflikt der sunnier og sjiaer står på hver sin side.

Behandlingen av jøder og andre minoriteter under andre verdenskrig vil for alltid være et beksvart kapittel i Europas historie. De siste årene har det på nytt vært målrettede angrep på jøder i europeiske byer. Og nylig ble verden sjokkert over angrepet mot synagogen i Pittsburgh, USA. Asylsøkere med annen hudfarge og tro blir utsatt for vold og hatefulle ytringer på flere kontinenter.

Vold i religionens navn. 

Heller ikke her hjemme er vi forskånet. Derfor har regjeringen utviklet nasjonale strategier mot antisemittisme og mot hatefulle ytringer.

Den unge, tapre jezidiekvinnen Nadia Murad, har blitt et internasjonalt symbol på hvordan vold mot religiøse minoriteter brukes i krig og konflikt.

Det kan være mange årsaker til at religiøse minoriteter angripes. Det er ofte en politisk begrunnelse som ligger bak slike overgrep. Slike overgrep er utbredt i land hvor det er svake offentlige institusjoner, hvor det offentlige ordskiftet er svekket og hvor det er et svakt sivilt samfunn.

Situasjonen for tros- og livssynsfrihet er på mange måter en indikator på hvordan det generelt står til med menneskerettighetene i et land. Ofte vil begrensninger i tros- og livssynsfrihet være et forvarsel på andre menneskerettighetsbrudd. Tros- og livssynsfrihet er også tett knyttet til ytrings- og forsamlingsfriheten.

Diskriminering på grunnlag av religiøs tilhørighet kan lede til forskjellsbehandling på andre områder. I Pakistan ansees ahmadiyyaene for ikke å være muslimer, og heller ikke en egen trosretning. De har derfor ikke stemmerett ved valg. I Iran legges det hindre i veien for bahaienes mulighet til ta høyere utdanning og drive næringsvirksomhet. Store grupper blir marginalisert i sine egne samfunn.

Stadig flere stater viser til nasjonal sikkerhet når det legges begrensninger på religiøse uttrykk og religionens rolle i det offentlige rom. Det er statenes ansvar å beskytte menneskerettighetene, men det er et økende gap mellom de forpliktelser statene har påtatt seg og etterlevelsen av menneskerettighetene i praksis. Dette skyldes ofte både manglende evne og vilje til å sikre beskyttelse av menneskerettighetene.

Et av de mest tragiske eksemplene på dette har vi sett i Myanmar, der titusenvis av rohingya-mulimer er drept og drevet på flukt, uten at myndighetene har grepet inn med tilstrekkelig styrke.

Menneskerettigheter er en integrert del av utenriks- og utviklingspolitikken. Å fremme menneskerettighetene står sentralt i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Beskyttelse av religiøse minoriteter er en prioritert del av dette arbeidet.

Møysommelig innsats. 

Vi arbeider langs flere spor. Det multilaterale arbeidet er omstendelig og tar tid, men kan gi viktige resultater. Den norsk-ledede FN-resolusjonen om menneskerettighetsforsvarere er et eksempel på at møysommelig innsats gjennom flere år gir gode resultater.

Norge tar opp menneskerettighetsutfordringer i FNs menneskerettighetsråd. Situasjonen for religiøst forfulgte tar vi også opp i direkte dialog med land hvor slike grupper diskrimineres og forfølges.

Gjennom våre ambassader har vi kontakt med aktivister som setter sitt liv og sin framtid i fare for å fremme tros- og livssynsfrihet. Gjennom disse nettverkene bidrar vi til å styrke sivilt samfunn og støtte utsatte grupper.

De siste fem årene har vi mangedoblet støtten til religiøse minoriteter. I 2018 bruker Utenriksdepartementet til sammen om lag 80 millioner kroner på tiltak for tros- og livssynsfrihet og religiøse minoriteter. Sivilt samfunn er viktige partnere og vi har inngått flere samarbeidsavtaler som vil bidra til å styrke dette arbeidet.

Nasjonal konferanse. 

I dag har jeg invitert til en nasjonal konferanse for tros- og livssynsfrihet. Denne konferansen er den første av sitt slag her til lands, og legges til samme dag som det årlige fakkeltoget for tros- og livssynsfrihet i Oslo. Konferansen vil bringe sammen engasjement og kompetanse, og gi kunnskap og inspirasjon til vårt videre arbeid for tros- og livssynsminoriteter. Sammen skal vi sette denne sentrale menneskeretten tydeligere på den internasjonale dagsorden.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Åsmund Brøvig

3 innlegg  8 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Dette ser bra ut! Selv hørte jeg på en preken i Kongsdelene kirke i går av Gisle Skeie fra Stefanus alliansen og fikk høre vonde eksempler fra Pakistan og Egypt der kristne blir forfulgt. Historien om Stefanus som ble steinet i Bibelen utløste også spredningen av den kristne kirke, sa Skeie. Etter dette brøt det løs en stor forfølgelse av de kristne i Jerusalem på den tiden. Jesu tidligere disipler som nå sto på egne ben som Herrens apostler, måtte flykte hver sin veg. Det ble som å skru på vinden til en liten gressbrann. Ilden de brakte med seg spredte seg voldsomt. 

1000 år senere, sa Gisle, hadde den fortsatt ikke sloknet, men spredte seg da til Norge. Vikingene ble kristne og la ned sine sverd og vendte seg gradvis om til fredens evangelium og ble siviliserte mennesker. 

2000 år etter, så får vi håpe den sprer seg ytterligere. I møte med Jesus så blir man utfordret til å vende det andre kinnet til og elske sine fiender. Det er et godt utgangspunkt, både for de som er forfulgt og de som forfølger. Paulus som heiet på steininga av Stefanus fikk selv et radikalt møte med Guds sønn. Umiddelbart tok han opp arven etter Stefanus og ble dessverre selv gjenstand for forfølgelse. Han ble dømt til døden av keiser Nero og måtte lide martyrdøden for sin tros skyld. 

Heldigvis kan vi forkynne den kristne tro i Norge, uten å være redd for slike konsekvenser. Takk til regjeringen og et Norge som det er godt å bo i!

2 liker  
Kommentar #2

Daniel Hehir

1 innlegg  299 kommentarer

Enn så lenge

Publisert 3 måneder siden

Jeg vil stille et spørsmål her til alle som leser dette.  Hva er grunnen til at vi hører så lite om Asia Bibi for tiden?  Av alt hva den norske msm kan finne på å skrive om ellers...   Så mye møl om alt mulig uvesentlige ting.  Hvorfor skrives så lite om Asia Bibi?  Er det sant at Asia Bibi er nektet asyl i England pga myndighetene er redde for reaksjonen fra "ekstremister"?  Er det slik i Norge at myndighetene er så redd for islamistenes reaksjon at det knapt skrives om i avisene?  Johannes Morken har skrevet et tidligere innlegg her på Verdidebatt. Takk for det J.M.  Men det var svært lite deltagelsen fra leserne. Dette var utrolig skuffende for meg.  Jeg trodde at ytringsfrihet betydde mer for nordmenn flest.  Særlig de som leser og skriver her.  Er det slik at msm er kuet og tør ikke skrive om dette?  Er det slik at msm har fått nærmest "munnkurv" å ikke skrive om det?  Dette er ikke noe konspirasjonsteori.  Msm Norge er påfallende stille ihht denne saken.  

3 liker  
Kommentar #3

Torgeir Tønnesen

32 innlegg  582 kommentarer

Fjern heller støtten til alle, Søreide

Publisert 3 måneder siden
Ine Eriksen Søreide. Gå til den siterte teksten.
De siste fem årene har vi mangedoblet støtten til religiøse minoriteter. I 2018 bruker Utenriksdepartementet til sammen om lag 80 millioner kroner på tiltak for tros- og livssynsfrihet og religiøse minoriteter.

Du sier ikke hva slags støtte, dette dreier seg om, Minister, men generelt tror jeg ikke alltid at støtte til minoriteter er veien å gå. 

Når penger glir gjennom hendene til private aktører, stiftelser og religiøse organisasjoner, ja da kommer også byråkratiet, store lønninger og korrupsjonen opp i dagen. Jeg vet ikke hvor mange skandalesaker vi har både i innland og utland, hvor millionene stjeles og misbrukes. La meg nevne de 650 millionene som Norge gir årlig til Hamas feks.

Jeg ønsker heller ikke at staten skal betale for kristen virksomhet. Kristne menigheter og organisajoner skal klare seg selv, og ikke ligge staten til byrde. Staten, slik bibelen også sier, Høyre og regjeringen burde heller ikke gi økonomisk støtte gjennom medlemskapspenger til noe trossamfunn.

 Moskeene i Oslo mottar 95 millioner i årlig støtte leste jeg nettopp. Hva det tjener til vet ikke jeg. Den norske kirke burde heller ikke få overført milliardene de får. 

Grunnen til at jeg mener dette, er at religioner ikke skal bygge seg opp som institusjoner og kommandohøyder i samfunnet. Staten må alltid kontrollere og stå over religioner i autoritet. Vi har store grupper i Norge som ikke vil innordne seg under staten i mange ting, og på mange områder. De vil ha sine egne lover bla Sharialover. Støtter vi dette økonomisk med skattepenger, slår vi mer vann på mølla . Religionskriger har vi overalt i verden, og det kan komme til Norge også. Hva FN kan gjøre med slike kriger, har jeg sett lite frukt ut av. FN har en tendens til å se ting fra en side, feks i Myanmar. FN inrømmer ikke at det ble foretatt mange terrorangrep mot regjeringen, og mot soldater og mot myndigheter av Royinga-grupper. Vi har også sett mange steder i Afrika og midtøsten at FN ofte tar feil parti. Jeg skjønner at du ser opp til FN og håper på hva de er istand til å gjøre mot ekstremisme, men det er ingen lett oppgave. Når vi ser i Pakistan millioner av ekstreme sjeggette menn som skriker og roper, og som vil henge en stakkar sjør kvinne som har sittet i årevis i fengsel bare fordi hun sa noen ord om Jesus ved en vannbrønn, ja hva  kan FN gjøre mot slikt hat og vannvidd? Da er ikke økonomisk støtte rette løsningen i hvertfall.

5 liker  
Kommentar #4

Per Arne Brandal

147 innlegg  504 kommentarer

England tør ikke gi Asia asyl

Publisert 3 måneder siden

The Telegraph 11. November: "Britain has not offered asylum to a Pakistani Christian woman freed after eight years on death row for blasphemy because of fear it would prompt “unrest” in the UK and attacks on embassies, her supporters claim."

...
Dette er det våre politikarar og MSM har fått til. Game over? Eg reknar diverre med at den kognitive dissonansen fleire og fleire må begynne å kjenne på blir løyst ved å ignorere dei harde realitetane og heller sjå ein annan veg og håpe det går over. 

For en beisk arv å gi våre barn og barnebarn! Våre demokratiske rettstatar tufta på kristendom, menneskerettar og politisk modernitet har blitt samfunn styrt av frykt og terror fra antimoderne krefter. Underkastelse completed. Gratulerer vårt land!


6 liker  
Kommentar #5

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Per Arne Brandal. Gå til den siterte teksten.
Dette er det våre politikarar og MSM har fått til.

Fremmedhatet er ikke noe som preger de store mediene. Dvs, man kan vel finne en del av de hos de som holder seg med kommentarfelter, men redaksjonene er vanligvis ikke spess fremmedfiendtlige lenger. Du bør rette alarmismen din en annen retning enn overfor anstendige mennesker. 

Kommentar #6

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Ine Eriksen Søreide. Gå til den siterte teksten.
Situasjonen for tros- og livssynsfrihet er på mange måter en indikator på hvordan det generelt står til med menneskerettighetene i et land. Ofte vil begrensninger i tros- og livssynsfrihet være et forvarsel på andre menneskerettighetsbrudd. Tros- og livssynsfrihet er også tett knyttet til ytrings- og forsamlingsfriheten.

En bør merke seg at menneskerettighetene ikke står sterkt blandt mange som kaller seg kristne i vår tid. De er blitt svekket pga at de inkluderer minoriteter, og forutsettes å tilgodese de som lever A4-liv. Men MR er nettopp for de som ikke lever helt A4-liv. Det er bra at det avdekkes at selv norske kristne markerer seg motstandere av rettighetene som har gjort vår livsstil og standard mulig. Nå handler det om å utvide begrepsbruken til å omfatte en forståelse av de forhold som alltid har eksistert menneskene imellom slik at det skapes muligheter for at alle kan leve side om side, nasjonalt og internasjonalt. 

Vi trenger ikke gå utenriks for å finne arbeidsoppgaver her. Vi finner dem allerede i norske menigheter og dagligliv.

Kommentar #7

Per Arne Brandal

147 innlegg  504 kommentarer

Alarmisme?

Publisert 3 måneder siden

Velkjent simpel utdefinerende taktikk fra "vaktmester" NK. Den storprodusererende og allestedsnærværende skribenten makter ikke/vil ikke å se poenget: At en stat i Nord-Europa, som før var tuftet på humanisme, demokrati, modernitet, menneskerettigheter osv., ikke kan ta imot en kristen som åpenbart trenger asyl pga av interne krefter som truer med opptøyer og vold. Det jeg anklager mediene og politekere for er jo en berøringsangst og underrapportering når det gjelder disse problemene og som gjør at de antimoderne kreftene for vokse uten kritisk søkelys. NK kan jo titte på dette opptaket der den svenske journalisten Janne Josefsson knuser MSM og deres berøringsangst for urett i samfunnet  som det ligger i det jounalistiske mandatet å gjøre noe med, men som av  politiske korrekte grunner/uskrevne lover i redaksjonene og mediekratiet  blir ignorert.    https://www.youtube.com/watch?v=lAh1ib5-ZCQ&feature=share

5 liker  
Kommentar #8

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Per Arne Brandal. Gå til den siterte teksten.
At en stat i Nord-Europa, som før var tuftet på humanisme, demokrati, modernitet, menneskerettigheter osv., ikke kan ta imot en kristen som åpenbart trenger asyl pga av interne krefter som truer med opptøyer og vold. Det jeg anklager mediene og politekere for er jo en berøringsangst og underrapportering når det gjelder disse problemene og som gjør at de antimoderne kreftene for vokse uten kritisk søkelys.

Jeg ser ingen underrapportering. Fx jeg, som sitter her i en avkrok av en stat som tidligere var basert på kristne verdier, slik som Storbritannia, er tilstrekkelig informert om at det har vært lokale aksjoner og at det arbeides med å få åpnet muligheter flere steder. Alarmismen bør så absolutt tones ned når personene det gjelder lever i dekning og har flyktet for å redde livet. Da forsvinner liksom poenget med å annonsere på forsidene hvor de befinner seg. Hvis det er asylantene man plutselig har omsorg for. Jeg skjønner jo at det er litt uvant, men ok, jeg håper det blir skapt trygt asyl for de berørte snart. 

Mest leste

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere