Mai Lene Fløysvik Hæåk

Kommentator i Vårt Land
35

Kjønnsforskning som skyteskive

Kjønnsforskarar er ei populær skyteskive. Åtaka på dei kan svekke viktige bidrag til forskinga.

Publisert: 11. nov 2018 / 814 visninger.

2 4. oktober i år kom nyheita om at den ungarske statsministaren, Viktor Orbán, trekte økonomisk støtte og akkreditering til kjønnsstudier ved to av universiteta i landet. Kjønnsstudia er også under press i Polen, men i motsetning til Ungarn har dei ingen senter for kjønnsforsking eller reine kjønnsstudier. Dette gjer det vanskelegare å strupe dei som forskar på det utan å råke andre program.

Ideologiske skylappar. Høgrepopulismen har styrka seg både i Ungarn og i Polen dei siste åra, dette kan sjåast som ein viktig grunn til at kjønnsforsking i dei to landa er under press. Forskarane har, i følge kritikarane, ideologiske skylappar som gjer kjønnsforsking meir til ein idéfabrikk enn til vitskap.

I ein forskingsartikkel om populisme og kjønn i 2017 skreiv Sahar Abi-Hassan blant anna om måten populistar knyt kvinner til morsrolla og framhevar kor viktig det er å få fleire barn, ikkje berre av økonomiske årsaker, men òg for å vege opp for auka innvandring. Sjølv om dei fleste populistar på både venstre- og høgresida i Europa og Latin-Amerika støttar opp om likestilling generelt, er fleire av dei meir tradisjonelle i tilnærminga til familie, arbeid og politisk deltaking.

Moralsk elite. Det kan vere mange grunnar til at kjønnsforsking er den nye skyteskiva. Talspersonen til Orbán forsvarte åtaket på kjønnsstudium med at regjeringa meiner ein er født som enten dame eller mann, og at dei ikkje ser på det som akseptabelt å sjå på kjønn som noko sosialt konstruert. Bak denne utsegna ligg det truleg òg ein tanke om at kjønnsforsking er eit talerøyr for det politisk korrekte og liberale. Feministar og kjønnsforskarar blir i auga til populistane ein del av ein slags moralsk elite som ser ned på ein tradisjonell familiekonstruksjon og avskyr dei som vel annleis.

Også i kristne samanhengar kan me ofte oppleve at feminisme, likestilling og kjønnsforsking blir sett på som i direkte strid med det som er bibelske sanningar. I innlegget «Hvorfor er jeg homofil og må jeg alltid vere det» som vart publisert på ForOss.no skriv Stein Solberg, sjelesørgar i Levende steiner, grundig om korleis trøblete familieforhold og mangel på positiv stadfesting kan vere årsaka til at nokre blir tiltrekt av same kjønn.

I avslutninga innrømmer han sjølv at det er lite vitskapleg belegg for synspunkta hans, men gir på same tid eit spark til dei som kjem fram til andre resultat enn han: «Jeg registrerer at synet på dokumentasjoner innen dette området, styres mer av ideologi, enn vilje til å vurdere objektive fakta. Slik er det nær sagt alltid når undersøkelser fra den ‘homofile verden’ legges fram».

Anti-intellektualisme. Det er ikkje rart at idear om sosialt konstruerte og flytande kjønnsidentitetar kan opplevast som ei direkte motsetning til skaparverket og trua på at «som mann og kvinne skapte han dei». Me må ta på alvor at forsking rundt kjønn, kjønnsroller og likestilling kan opplevast i direkte strid med samfunnssynet og dei religiøse standpunkta til eit stort mindretal av befolkninga. Samstundes representerer kritikken av kjønnsforsking som ideologibasert, om han kjem frå samfunnsdebattantar, religiøse eller populistar, ein form for anti-intellektualisme.

For det første handlar kjønnsforsking om akademisk fridom. I eit liberalt demokrati må dei framleis ha rett til å forske på fagfeltet sitt. Det må presiserast at det ikkje finst noko grunnlag for å seie at Stein Solberg vil legge ned kjønnsstudia og strupe kjønnsforskinga. Likevel er det interessant å merke seg at framfor å kritisere innhaldet i forskinga kritiserer han personane som står bak for å ikkje ha objektiviteten som trengs. Slikt er med på å delegitimere mykje av den viktige forskinga som føregår på feltet, og det på ei nettside som er ein viktig arena for formidling av kristen tru.

Me må kjønne. For det andre blir det ikkje berre forska på tema som er i direkte strid med moral, religion eller politiske standpunkt. Ein liten kikk innom Senter for tverrfagleg kjønnsforsking ved UiO viser publikasjonar om alt frå kvinner og krig i Kurdistan, til ei avhandling om norske muslimske kvinner i medieoffentlegheita. Kjønnsforsking er heller ikkje avgrensa til eit studieprogram. Tvert i mot kan me finne innslag av det i statsvitskap, historie, internasjonale relasjonar, sosiologi og litteraturstudium.

Sagt på ein annan måte: Me må kjønne litt for å skjønne verda me lever i. Her gir kjønnsforskarar eit viktig bidrag.

Mai Lene Fløysvik Hæåk


Vart publisert i Vårt Lands papiravis 12. november 2018

Bilete: Tamas Kovacs/MTI via AP

2 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Dan Lyngmyr

177 innlegg  1189 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Mai Lene Fløysvik Hæåk. Gå til den siterte teksten.
Åtaka på dei kan svekke viktige bidrag til forskinga.

Kan du nevne 5 konkrete og viktige bidrag som folk flest kan ha glede og nytte av ?

3 liker  
Kommentar #2

Øivind Hundal

1 innlegg  197 kommentarer

Litt misforstått

Publisert rundt 1 måned siden

Det er ikke kjønnsforskere per se som kritiseres. Det er derimot det filosofiske grunnlaget som kjønnsforskningen hviler på. Denne kritikken er godt oppsummert i Kåre Fog si bok "Humaniora - varm luft eller videnskap?"

4 liker  
Kommentar #3

Ole Jørgen Anfindsen

170 innlegg  2072 kommentarer

Kjønnsforskning og naturvitenskap

Publisert rundt 1 måned siden

Kjønnsforskning har lav troverdighet av den enkle grunn at kjønnsforskere virker konsekvent ute av stand til på en troverdig måte å redegjøre for sitt (tydeligvis meget anstrengte) forhold til naturvitenskap. Formodentlig fordi de i så fall ville ha blitt tvunget til å innrømme at jenter og gutter, menn og kvinner, (selvsagt) er forskjellige. 

Kritiserer jeg en stråmann her? Nei, jeg gjør nok dessverre ikke det. 

Her er et sitat fra et innlegg jeg hadde på trykk i Klassekampen i 2005 (ekstra uthevelser her). 

Sitat:

Cathrine Holst har fått mange reaksjoner etter artikkelen «Forskning i feminismens navn», Klassekampen 26. juni. Hennes anliggende er viktig, og særlig mener jeg hun teffer spikeren på hodet med følgende utsagn: «Feminister som bagatelliserer betydningen av vitenskapelig etterrettelighet, bidrar, etter mitt syn, i praksis til å undergrave autoriteten til kjønnsforskningen.»Om jeg forstår Holsts kritikere riktig, mener man at hennes utspill er forfeilet fordi kjønnsforskere har et mindre anstrengt forhold til vitenskapelighet enn hva hun vil ha det til. Men dersom dette siste stemmer, da bør kjønnsforskerne klargjøre en rekke av sine tidligere utsagn. Her er et særlig aktuelt eksempel: Anne Jorunn Berg, fra programstyret Kjønnsforskning: Kunnskap, grenser, endring i Norges forskningsråd og Beatrice Halsaa, faglig leder i Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, viste i sin artikkel «Kjønnsforskning – det er da ingen heksekunst», Dagbladet 17. juni 2003 (svar på en kronikk av Klassekampens spaltist Bjørn Vassnes), til «kjønnsrolleforskningens dype skepsis til naturvitenskapelige årsaksforklaringer». Det har vært gjort flere forsøk på å få en nærmere forklaring på hva denne oppsiktsvekkende formuleringen egentlig innebærer, foreløpig uten hell. Men så lenge kjønnsforskerne forbeholder seg retten til å drive sin virksomhet uten et ryddig og ordentlig forhold til vitenskapelig metode generelt, til naturvitenskapelige årsaksforklaringer og ikke minst til naturvitenskapelig erkjennelse av hva det vil si å være mann eller kvinne, da vil Holsts kritikk være berettiget, og da må man dessverre fortsatt betrakte resultater fra kjønnsforskningen med skepsis.

Sitat slutt.

https://www.klassekampen.no/6726/article/item/null/kjonnsforskning

Kjønnsrolleforskningen bygger altså på «dyp skepsis til naturvitenskapelige årsaksforklaringer», i følge to av de mest sentralt plasserte (per 2005) personene i det norske kjønnsforskingsmiljøet. De ble gjentatt ganger utfordret, både av forskningsjournalist Bjørn Vassnes og av undertegnede, både i Klassekampen og Dagbladet, men manglet vilje og/eller evne til å svare på helt grunnleggende spørsmål. Jeg kommer tilbake til dette siste. 

Det er altså gode grunner til at fornuftige folk er skeptiske til kjønnsforskning. 

4 liker  
Kommentar #4

Ole Jørgen Anfindsen

170 innlegg  2072 kommentarer

Lyssky kjønnsforskning

Publisert rundt 1 måned siden

Her er utdrag fra en artikkel jeg skrev for forskning.no i 2008: 

 “Etter å ha fulgt debatten Vassnes startet, sitter jeg igjen med en  rekke ubesvarte spørsmål, men vil nøye meg med å trekke frem to av dem  her. Det første spørsmålet dreier seg om ‘kjønnsrolleforskningens dype  skepsis til naturvitenskapelige årsaksforklaringer’, som Berg og Halsaa  understreker. Gitt at kjønnsforskerne neppe kan forkaste enhver  naturvitenskapelig årsaksforklaring, hvilke kriterier legges til grunn  når de avgjør hvilke som forkastes, og hvilke som aksepteres?”

  Dette, etter min mening sentrale spørsmålet, ble aldri besvart.  Kjønnsforskerne, eller i det minste noen av dem, forbeholder seg altså  retten til å betrakte naturvitenskapelige årsaksforklaringer med “dyp  skepsis”, men er ikke villige til å fortelle oss hvilke kriterier de  legger til grunn når de velger hvilke naturvitenskapelige resultater de  vil godta, og hvilke de forkaster. Det hele virker en smule arrogant,  hvilket er ekstra uheldig sett på bakgrunn av at Norges forskningsråd  bevilger betydelige midler til virksomheten

 Disse spørsmålene bør ikke bli stående ubesvarte, og det finnes prinsippielt sett kun tre mulige typer svar. 

  For det første kan man tenke seg at kjønnsforskerne er skeptiske til  absolutt all naturvitenskap, og derfor ikke har behov for den type  kriterier jeg etterlyser. 

 For det andre kan man tenke seg at  kjønnsforskerne godtar visse naturvitenskapelige årsaksforklaringer, og  har kriterier for hvilke dette gjelder. 

 For det tredje kan man  tenke seg at kjønnsforskerne godtar visse naturvitenskapelige  årsaksforklaringer, men mangler kriterier for hva de vil godta og hva de  vil forkaste. 

 La oss se på disse tre mulighetene.

 Dersom  kjønnsforskerne skulle hevde at de er skeptiske til absolutt all  naturvitenskap, ville det være oppsiktsvekkende. Det ville i så fall  innebære at man fornekter muligheten for rasjonell tenkning, og man  kunne like gjerne ha hevdet at jorden er flat. Konsekvensene av et slikt  ekstremt standpunkt kan vi eventuelt komme tilbake til, dersom  kjønnsforskerne mot all formodning skulle velge dette alternativet.

  La oss derfor gå videre til alternativ nummer to, som innebærer at  kjønnsforskerne ikke avviser alle naturvitenskapelige  årsaksforklaringer, bare noen, og da med en klar begrunnelse. En slik  begrunnelse må da selvsagt inneholde noe annet enn de kriterier  naturvitenskapelige forskere hele tiden forholder seg til (siden disse  kriteriene nettopp medfører at man godtar de resultater kjønnsforskerne  er skeptiske til). 

 Det gjenstår å se om kjønnsforskerne har en  slik begrunnelse, men hadde de hatt det, så burde de jo ha lagt det frem  i fjor, da det ble etterlyst. Det ville nemlig ha styrket deres  troverdighet betraktelig.

 Så var det alternativ nummer tre, som  innebærer at kjønnsforskerne godtar at vannmolekyler består av hydrogen  og oksygen; at de informasjonsbærende molekylene som inneholder våre  arvestoffer, består av DNA; at DNA-analyser kan gi fellende bevis i  voldtektssaker; samt en rekke andre ting naturvitenskapen kan fortelle  oss. Samtidig som det er andre naturvitenskapelige erkjennelser de nøler  med å godta, men altså uten å kunne si hvorfor.

 Om det skulle  forholde seg slik, da har vi et alvorlig problem. I så fall har vi å  gjøre nettopp med “okkultisme på forskerloftet”, slik Vassnes antydet.  For dersom man forkaster eller bortforklarer naturvitenskapelig  erkjennelse kun basert på synsing, da er det tvilsomt om man bør kalle  seg forsker og da driver man neppe med vitenskap. 

***

Artikkelen i sin helhet finnes her: 

https://forskning.no/meninger/kronikk/2008/02/lyssky-kjonnsforskning 

Denne artikkelen skapte en viss debatt, men kjønnsforskerne unnlot hele tiden behendig å svare på disse helt grunnleggende spørsmålene. Ti år senere står spørsmålene fortsatt ubesvart, og kjønnsforskernes troverdighet er fortsatt lav. 

Her er to oppfølgende artikler: 

Kjønn er viktig
Kjønnsforskere bør si klart og tydelig om de har veldefinerte kriterier for god vitenskap. Hvis ja, legg disse kriteriene frem. Hvis nei, innrøm det.
https://forskning.no/meninger/kronikk/2008/02/kjonn-er-viktig

Naturvitenskap og kjønnsmodne forskere
Det er meningsløst å drive kjønnsforskning uten at man forholder seg på en ryddig måte til evolusjonsteorien.
https://forskning.no/meninger/kronikk/2008/02/naturvitenskap-og-kjonnsmodne-forskere



4 liker  
Kommentar #5

Ole Jørgen Anfindsen

170 innlegg  2072 kommentarer

Drøye påstander fra VL-kommentator

Publisert rundt 1 måned siden
Mai Lene Fløysvik Hæåk. Gå til den siterte teksten.

Anti-intellektualisme. Det er ikkje rart at idear om sosialt konstruerte og flytande kjønnsidentitetar kan opplevast som ei direkte motsetning til skaparverket og trua på at «som mann og kvinne skapte han dei». Me må ta på alvor at forsking rundt kjønn, kjønnsroller og likestilling kan opplevast i direkte strid med samfunnssynet og dei religiøse standpunkta til eit stort mindretal av befolkninga. Samstundes representerer kritikken av kjønnsforsking som ideologibasert, om han kjem frå samfunnsdebattantar, religiøse eller populistar, ein form for anti-intellektualisme.

For det første handlar kjønnsforsking om akademisk fridom. I eit liberalt demokrati må dei framleis ha rett til å forske på fagfeltet sitt. Det må presiserast at det ikkje finst noko grunnlag for å seie at Stein Solberg vil legge ned kjønnsstudia og strupe kjønnsforskinga. Likevel er det interessant å merke seg at framfor å kritisere innhaldet i forskinga kritiserer han personane som står bak for å ikkje ha objektiviteten som trengs. Slikt er med på å delegitimere mykje av den viktige forskinga som føregår på feltet, og det på ei nettside som er ein viktig arena for formidling av kristen tru.

Hæåk viser til "ein forskingsartikkel om populisme og kjønn" av Sahar Abi-Hassan fra 2017. Javel. Men har hun lest seg opp på noen av de mange bøkene og artiklene som kritiserer kjønnsforskningen for å være ideologistyrt og/eller mangle vitenskapelig bakkekontakt? Man kan ikke uttale seg med tyngde om et kontroversielt tema om man ikke kjenner de beste argumentene fra de viktigste aktørene. Korriger meg gjerne om jeg tar feil, men Hæåks kommentarartikkel bærer ikke preg av tilstrekkelig research, og jeg mistenker derfor at den er basert på synsing og ønsketenkning heller enn grundig og god kjenneskap til det hun uttaler seg så kjekt om. 

Og folk som nekter å forholde seg til vitenskapelige krav til forskningsmetoder etc har selvsagt ikke krav på å bli finansiert av fellesskapets midler.

2 liker  
Kommentar #6

Mai Lene Fløysvik Hæåk

35 innlegg  7 kommentarer

Det er gjort research

Publisert rundt 1 måned siden

Eg kan forsikre Anfindsen om at research er gjort før kommentaren vart skriven. 

Poenget mitt med kommetaren var likevel å påpeike at skuldingane mot kjønnsforskarar er med på å deligitimere viktig forsking dei har kome med. Her nemnte eg fleire andre fagfelt kor det er dratt inn eit kjønnsperspektiv ("Bananas, Beaches and Bases" om kvinner i internasjonal politikk til dømes eller forsking i komparativ politikk på kvinner i parlamentet).

Men å stadig skulde denne gruppa forskarar for å vere meir basert på ideologi legg ikkje opp til ein god vitskapleg debatt om temaet. Kvaliteten på forsking varierer i alle deler av akademia, og einaste måten å møte dårleg forsking på er å ta tak i nøyaktig det ein meiner er kritikkverdig i staden for å skjære alle over ein kam. 

Eg reknar sjølvsagt med at du er 100% objektiv i dine tankar om temaet og at ingen kan skulde deg for å ha eit ideologisk utgangspunkt i denne debatten. 

1 liker  
Kommentar #7

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

En kjønnsforskning

Publisert rundt 1 måned siden

som er løsrevet fra biologien kan aldri bli noe annet enn en stor vits...

3 liker  
Kommentar #8

Øyvind Hasting

4 innlegg  10 kommentarer

Objektivitet

Publisert rundt 1 måned siden

Jeg antar at Anfindsen i likhet med deg og alle andre ikke er objektiv, men det går likevel an å bestrebe seg på å søke etter sannhet og å akseptere funn man misliker i utgangspunktet. 

Hæåks innlegg i VL bærer umiskjennelig preg av at hun har en agenda: Sammenstilling av østeuropeiske regimer og Stein Solbergs forsøk på å forstå og hjelpe homofile lukter av forsøk på brunbeising. Adjektiver som "anti-intellektualisme" om kritikere; et begrep som i høy grad kan brukes om kjønnsideologiens egne våpendragere, men de går fri! Hun kritiserer Stein Solberg for det hun selv gjør: Personangrep uten snev av forsøk på saklig imøtegåelse av hans påstander som er basert bl.a. på erfaringskunnskap. Dessuten fant jeg lite av likestilling- og feminismekritikk i Solbergs artikler som jeg måtte lese med interesse etter den gode reklamen den fikk ved Hæåks innlegg. Nok en usaklig kobling som hun nok må forstå vil tjene til å delegitimere hans synspunkter.

Det hadde vært interessant for en fagperson å få noen referanser på hva hun har funnet i researchen sin om kjønnsforskeres funn rundt "kjønn, kjønnsroller og likestilling" uten sterke ideologiske føringer på det feltet Solberg omhandler, nemlig seksualitet. Det blir usaklig uinteressant å trekke frem kvinner i politikk som eksempel. 

2 liker  
Kommentar #9

Ole Jørgen Anfindsen

170 innlegg  2072 kommentarer

Vitenskapelig erkjennelse

Publisert rundt 1 måned siden
Mai Lene Fløysvik Hæåk. Gå til den siterte teksten.
Eg reknar sjølvsagt med at du er 100% objektiv i dine tankar om temaet og at ingen kan skulde deg for å ha eit ideologisk utgangspunkt i denne debatten. 

Ingen kan påberope seg å være 100% objektiv eller nøytral. Alle har bias, preferanser, sympatier, antipatier, etc. Nettopp derfor er det viktig at vi alle er villige til å akseptere fakta der fakta kan frembringes, eller der det er hevet over enhver rimelig tvil at vitenskapen har kommet til erkjennelser som er pålitelige (nærme nok sannheten til at det blir useriøst å avvise dem).

Respekt for vitenskapelig erkjennelse (kombinert med regler for rasjonell tenkning og logisk argumentasjon) er vel i praksis det eneste vi har som kan forhindre at vi bare synser med utgangspunkt i våre egne preferanser.

Kommentar #10

Ole Jørgen Anfindsen

170 innlegg  2072 kommentarer

Kjønnsforskningen har langt på vei deligitemert seg selv

Publisert rundt 1 måned siden
Mai Lene Fløysvik Hæåk. Gå til den siterte teksten.
Poenget mitt med kommetaren var likevel å påpeike at skuldingane mot kjønnsforskarar er med på å deligitimere viktig forsking dei har kome med.

Som vist i mine første kommentarer til Hæåks artikkel, har kjønnsforskerne selv sørget for å underminere sin egen troverdighet ved å nekte å svare på grunnleggende, vitenskapsteoretiske spørsmål. 

Kommentar #11

Ole Jørgen Anfindsen

170 innlegg  2072 kommentarer

Kunnskapsbaserte VL-kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Mai Lene Fløysvik Hæåk. Gå til den siterte teksten.
Eg kan forsikre Anfindsen om at research er gjort før kommentaren vart skriven. 

Javel, så hvilke tanker har du da gjort deg om den «dype skepsis til naturvitenskapelige årsaksforklaringer» (Anne Jorunn Berg, fra programstyret Kjønnsforskning: Kunnskap, grenser, endring i Norges forskningsråd og Beatrice Halsaa, faglig leder i Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo) som i mange/alle år har gjennomsyret kjønnsforskningen? Gjør den seg fremdeles gjeldende, eller har det skjedd noe på dette området som jeg ikke har fått med meg? 

Kommentar #12

Mai Lene Fløysvik Hæåk

35 innlegg  7 kommentarer

Inga brunbeising

Publisert rundt 1 måned siden
Øyvind Hasting. Gå til den siterte teksten.
Det må presiserast at det ikkje finst noko grunnlag for å seie at Stein Solberg vil legge ned kjønnsstudia og strupe kjønnsforskinga

Eg skreiv i kommentaren min: "Det må presiserast at det ikkje finst noko grunnlag for å seie at Stein Solberg vil legge ned kjønnsstudia og strupe kjønnsforskinga" nettopp for å unngå å samanlikne Solberg med Orbán. Det ikkje på ingen måte eit forsøk på å brunbeise Solberg. Det er derimot måten han omtaler forsking på som eg kritiserer. 

Kommentar #13

Øivind Hundal

1 innlegg  197 kommentarer

Definisjonering

Publisert rundt 1 måned siden

På meg virker det som om kjønnsforskningen ganske enkelt har definert bort det biologiske, det naturvitenskapelige. Slik begrepet "kjønn" ikke lengre har med det biologiske fenomen "forplantning" å gjøre. Men at det, ganske enkelt, er re-definert til å bety "subjektiv kjønnsoppfatning". Kåre Fog (nevnt ovenfor) påviser at kjønnsforskning forholder seg til idéer, ideologi, uten å forholde seg til viktige deler av den objektive virkelighet. Akademia er fritt, ja. Men det er *ikke* fritt hvilke metoder man benytter.

1 liker  
Kommentar #14

Øivind Hundal

1 innlegg  197 kommentarer

Utfordring

Publisert rundt 1 måned siden

Her er en fundamental utfordring til trådstarter: definér "kjønn". Derfra tar vi det videre.

1 liker  
Kommentar #15

Øyvind Hasting

4 innlegg  10 kommentarer

Anti-intellektualisme og kritikk av kjønnsforskning

Publisert rundt 1 måned siden

Ja, den eneste koblingen mellom Orban og Solberg som fremkommer er en kritikk av kjønnsforskning, men de to har så forskjellig fokus at sammenligningen blir så søkt at jeg spør om hvilken uuttalt agenda som ligger bak. Jeg har ikke nok innsikt i Orbans akademiske nivå, men når Solbergs kritikk slås i hardtkorn med "populister" generelt blir det usaklig og anti-intellektuelt.  Det er gode intellektuelle grunner til å kritisere mange av kjønnsforskningens resultater og spesielt de som går på "idear om sosialt konstruerte og flytande kjønnsidentitetar". Tråden her påpeker endel av dette og jeg våger å påstå at Solbergs påstander basert på egen erfaring står seg godt og noe Hækåk ikke greier å motbevise. Å påstå at "slikt er med på å delegitimere mykje av den viktige forskinga som føregår på feltet" høres ut som et forsøk på akademisk knebling og delegitimering av kritikere fordi de ikke har feminist-politisk korrekt syn. Nei, jeg mener ikke at Hækåk vil sensurere annerledestenkende! 

Selvsagt må også egne standpunkt begrunnes og helst gis forskningsmessig støtte. På dette feltet er forskning svært kontekstavhengig og helt nøytrale og objektive undersøkelser er nærmest umulig å få til. Kritikk av forskning er en vesentlig del av forskningen! Dette til orientering for ideologisk baserte journalister. 

Det er så vidt jeg vet ennå ikke fremlagt noe dokumentasjon på at det eksisterer vesentlige biologiske grunnlag for flytende kjønnsidenteter eller seksuelle avvikende preferanser. Jeg gjentar mitt ønske om slike referanser. Å avvise kritikk med slagord og påstander er i allfall høyst anti-intellektuelt. 

Kommentar #16

Øivind Hundal

1 innlegg  197 kommentarer

Kjønnsidentiteter

Publisert rundt 1 måned siden

Jeg tror så gjerne at flytende og andre kjønnsidentiteter eksisterer. Den fundamentale feilen, vitenskapelig sett, er at man definerer slike som egne "kjønn". Helt uavhengig av biologiske realiteter. HVORFOR kommenterer ikke trådstarter på dette? Har jeg truffet en "nerve" og kastet fram noe som hun ikke tør svare på? Fordi hun ikke har noe svar? Fordi hun vet at mye av kjønnsforskningen smuldrer vekk om om hun begir seg inn på dette?

1 liker  

Siste innlegg

Statsfinansiert hatblogg
av
Usman Rana
rundt 2 timer siden / 123 visninger
Menneskers rettigheter
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 105 visninger
Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
rundt 6 timer siden / 244 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 6 timer siden / 86 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 6 timer siden / 57 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 6 timer siden / 100 visninger
En hjelpeløs hånd
av
Ane Bamle Tjellaug
rundt 7 timer siden / 146 visninger
Historisk kirkemøte i Ukraina
av
Alexander Tymczuk
rundt 15 timer siden / 61 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77451 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 43483 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34856 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27820 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22449 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22154 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20058 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19067 visninger

Lesetips

Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
rundt 6 timer siden / 244 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 6 timer siden / 86 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 6 timer siden / 57 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 6 timer siden / 100 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
2 dager siden / 174 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
3 dager siden / 388 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
3 dager siden / 142 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
3 dager siden / 124 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
3 dager siden / 200 visninger
Les flere

Siste innlegg

Statsfinansiert hatblogg
av
Usman Rana
rundt 2 timer siden / 124 visninger
Menneskers rettigheter
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 105 visninger
Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
rundt 6 timer siden / 244 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 6 timer siden / 86 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 6 timer siden / 57 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 6 timer siden / 100 visninger
En hjelpeløs hånd
av
Ane Bamle Tjellaug
rundt 7 timer siden / 146 visninger
Historisk kirkemøte i Ukraina
av
Alexander Tymczuk
rundt 15 timer siden / 61 visninger
Les flere