Marit Vikan Sævareid

10

Hva driver KrF med?

Publisert: 10. nov 2018

KrF valgte som sin kampsak i regjeringsforhandlingene å stramme inn på abortlovens paragraf 2C. Prioriteringen er skuffende. Det burde være mulig å profilere seg som et kristendemokratisk parti uten å drive kamp imot kvinnerettigheter som abort. Det burde også være mulig å ivareta retten til selvbestemt abort uten å forsvare et «sorteringssamfunn».  

Medisinsk teknologi gir oss nå muligheten til lange og stort sett komfortable liv. Samtidig stiller den oss, både som enkeltindivid og samfunn ovenfor vanskelige eksistensielle valg, og vi kan dessverre ikke få det ene uten også å ta med det andre.

Å avgjøre om noen skal leve eller dø er ikke en lettvint avgjørelse en kvinne tar, utelukkende av hensyn til seg selv og egen komfort. I tilfellene som faller inn under 2C kan det likeså gjerne tenkes at foreldrene bestemmer seg for å ofre gleden over et kommende barn nettopp av hensyn til barnet, for at det skal slippe å lide for mye. Jeg tror derfor ikke det bare er hensynet til kvinners selvbestemmelse som kan rettferdiggjøre abort. Det handler like mye om det kommende barnets velferd, hva slags liv som venter det.  I fremtiden vil vi i stadig større grad bli nødt til å ta avgjørelser som gjelder liv og død. Å overlate disse til Gud ved å vise til prinsipper om menneskeverd og livets hellighet kan fort fortone seg mer uansvarlig enn fromt.  

Medisinsk bioetikk er blitt et område hvor det er lett å kappes om å vise de mest høyverdige moralske prinsipper. Like lett er det visst også blitt   å bruke Marte Wexelsen Goksørs person som et levende argument mot selektiv abort. En abortlov som tillater svangerskapsavbrudd ved påvist Downs kommuniserer indirekte at mennesker som henne, og andre med tilsvarende handicap, er uønsket.

Det er ikke vanskelig å se at eugenikk, det vi ofte omtaler som sortering, kan bli en trussel imot menneskelig mangfold.  Dersom det blir vanlig praksis å fjerne fostre med påvist Downs vil denne gruppen mennesker kanskje bli utrydningstruet. Vi må likevel spørre oss her; hvordan er det for et barn å bli født inn i en familie hvor det ikke er ønsket? Samfunnet som hele kommuniserer gjennom loven at barnet er velkomment, men hva hjelper det hvis foreldrene det skal vokse opp med i utgangspunktet helst ville slippe å ta imot det?

Jeg føler meg som en minoritet sa Goksør i debatten forleden dag. Det er ingen tvil om at hun er en ressurssterk person, og det fins mange som henne der ute. Vi viser at vi verdsetter menneskelig mangfold ved å anerkjenne minoritetspersoner, bla de med Downs, som de unike og ressurssterke individene de ofte er. Funksjonshemmede og «annerledes» barn av alle slag trenger sosiale ordninger som ivaretar behovene deres. Foreldrene deres trenger å føle seg trygge på at samfunnet vil inkludere disse menneskene i skole og arbeidsliv og la de få blomstre og utfolde seg i et meningsfullt liv. Da kan vi motvirke, ikke sortering men selve ønsket om å sortere vekk noen.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Dan Lyngmyr

186 innlegg  1189 kommentarer

Den abortgreia lizzzm....

Publisert 4 måneder siden
Marit Vikan Sævareid. Gå til den siterte teksten.
KrF valgte som sin kampsak i regjeringsforhandlingene å stramme inn på abortlovens paragraf 2C. Prioriteringen er skuffende. Det burde være mulig å profilere seg som et kristendemokratisk parti uten å drive kamp imot kvinnerettigheter som abort. Det burde også være mulig å ivareta retten til selvbestemt abort uten å forsvare et «sorteringssamfunn».  

Ja dette (Abort), er den saken som KRF fortsatt forbindes med.Sammen med noen ytterst få enkeltpolitikere fra andre partier.

Heldigvis.

Nettopp fordi de fleste andre partier, i praksis, ønsker ytterligere frislipp av abortloven.

Som du vet.

Og kun KRF og Senterpartiet er tydelige i kampen mot tvillingabort.

Eller abort av barn med Downs.

AT KRF`s ellers gode kristendemokratiske program ikke finner fotfeste som en helhet hos mange, er et annet spørsmål , og først og fremst en utfordring til KRF`s ledelse.

Men, det er trist å registrere at det kun er det rettighetsorienterte  kvinneperspektivet som er Sævareids tilnærming og dermed heller ingen vurdering av det ufødte barnets selvstendige verdi.

6 liker  
Kommentar #2

Dan Lyngmyr

186 innlegg  1189 kommentarer

Det gode livsvernsperspektivet

Publisert 4 måneder siden
Marit Vikan Sævareid. Gå til den siterte teksten.
KrF valgte som sin kampsak i regjeringsforhandlingene å stramme inn på abortlovens paragraf 2C. Prioriteringen er skuffende.

Det er ytterst betryggende at KRF  ikke har glemt livsvernsperspektivet når forhandlingene om en ny regjeringsplattform ligger i støpeskjeen, og selvsagt innebærer dagens abortlov i praksis en sortering av uønskede individer.

Å påstå noen annet er intellektuell uærlighet.

Når ufødte liv aborteres fordi man antar at barnet har spesielle egenskaper, eller mangel på sådanne,så har man de facto  et sorteringssamfunn. 

Når abortlovens konsekvenser både innebærer retten til å foreta tvillingabort, til tross for den objektive faren  dette innebærer for det gjenlevende barnet (ca 15 % øket spontanabortrisiko), og at man i praksis kan abortere barn med Downs syndrom - så er sorteringsamfunnet et faktum.

I stedet ville det være mer oppløftende om flere hadde valgt å se på hvilke muligheter som ligger i et nasjonalt fellesskap, i verdens rikeste land, som til tross for at vi ikke er forskånet for lidelse og nød, oppfordret til å stille flest mulig av samfunnets ressurser til rådighet for de svake og sårbare ufødte liv, menneskelig og materielt, i stedet for en konklusjon som åpner for tvillingabort og abort på ufødte barn med Downs syndrom og andre.



5 liker  
Kommentar #3

Marit Vikan Sævareid

10 innlegg  18 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Takk for innspill !

Et av hovedpoengene mine er at det rettighetsorienterte kvinneperspektivet alene ikke rettferdiggjør abort. Når jeg argumenterer for at abort, inkludert selektiv abort, i enkelte tilfeller kan være rett er det først og fremst av hensyn til det kommende barnet, ikke av hensyn til foreldrene. 


Kommentar #4

Marit Vikan Sævareid

10 innlegg  18 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Takk for nok et innspill !

Mht tvillingabort tror jeg vi stort sett er enige, jeg vil ikke forsvare det. Også som du sier er det medisinsk risikofylt.

Mht det siste du skriver er jeg også langt på vei enig. Jeg mener jo at vi motvirker sortering ved å vise at vi er villige til å bruke ressurser på "annerledes" mennesker ! Jeg vil også understreke at de på mange måter ofte er ressurspersoner og fortjener å synliggjøres som nettopp det. Derfor syns jeg heller ikke at vi  uten videre skal karakterisere de som en svak gruppe. 

Kommentar #5

Magne Kongshaug

29 innlegg  241 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Marit Vikan Sævereid: "Funksjonshemmede og «annerledes» barn av alle slag trenger sosiale ordninger som ivaretar behovene deres. Foreldrene deres trenger å føle seg trygge på at samfunnet vil inkludere disse menneskene i skole og arbeidsliv og la de få blomstre og utfolde seg i et meningsfullt liv"

Helt enig. Det er viktig!. Tre tilleggsbemerkninger:

Selv om et svangerskap ikke er ønsket, men fødsel allikevel skjer, så er vel regelen at mor og far blir glad i barnet!

Dessuten:  Livet vil leve, også  menneskefostre under utvikling. Om du kunne spørre dem, så ville nesten alle si: La meg bli født, la meg  å få leve! 

Fra et kristent perspektiv: Vi er alle Guds eiendom! 

1 liker  
Kommentar #6

Pål Georg Nyhagen

182 innlegg  1811 kommentarer

Vel...

Publisert 4 måneder siden

Sitat: "Å avgjøre om noen skal leve eller dø er ikke en lettvint avgjørelse en kvinne tar, utelukkende av hensyn til seg selv og egen komfort."

Her forutsetter du vel at andre kvinner tenker som deg selv? Det finnes faktisk kvinner som bruker abort som prevensjon. Sitat: 

"Jeg har en bekjent av meg som jobber på gyn. på et av Norges sykehus, hun kunne her en dag fortelle meg at det slettes ikke var så uvanlig at kvinner var inne for både den 3-4 og 5 aborten på kort tid. Noen har gjerne kommet over de 12 ukene også." Se Mammanett.no.

Om man i KrF og andre ellers vender seg til NT, ser man at Jesus sier at den minste skal være den største, den siste skal komme først. Men i dag? I dag er den sterkeste sterkest, den største størst og den første fremdeles den første. Rekkefølgen er ennå den motsatte av Gudsrikets sådanne.

Man har lenge kunnet ta såkalt prenatal diagnostikk; altså forstervannsprøver slik at man f.eks. kan unngå å føde barn med downs syndrom. Det man gjør her er å sørge for at de som er svakt utrustede ikke blir en byrde for de sterke og derfor nektes de svake like greit å se dagens lys. Vi vet alle at nazistene som kjent ville skaffe slike individer av veien fordi de lå samfunnet til last. Men i dag har vi kommet dit at vi kan spare en kommende despot for bryet; fordi vi velartikulerte, sterke og moderne effektivt forhindrer at slike belastende individer og byrder blir født. Dog kan man ikke forhindre at det fødes en ny Hitler, Stalin eller nå hva slags navn en slik despot har. Fordi slike skrekkelige maktskikkelser ikke røper seg ved fostervannsprøver. 

Marte Wexelsen Goksøyr sier at hun er takknemlig for livet og ville ikke ha unnvært det for noe. Et kinesisk ordspråk sier: "Sjømannen ber ikke om medvind - han lærer seg å seile mot vinden". Hennes ord skal selvsagt tillegges langt mer vekt enn dine, mine og våre; da det er hennes og andres liv det handler om. Hun har lært seg å kjempe med alle utfordringene og vanskelighetene. Goksøyr hadde alle odds mot seg, pine og ydmykelser - og like vel vært glad til. Fordi hun hadde fått livets gave

Premissene blir definert av de sterke. Goksøyr erfarte så videre at hennes liv hadde sammenheng med at hun lever i et land hvor mange av de sterke og friske tar det som en selvfølge at de handicappede blir kategorisert som en byrde og dermed definert som problem i den rike silkeglatte forbruks- og nytelsesidyll samfunnet har utviklet seg til.  Altså det å akseptere å være en byrde som noen i beste fall ville påta seg? Så lenge omgivelsene da fikk rikelig kompensasjon for den "ulykke" det var å få et barn med downs? Marte Wexelsen Goksøyr  er et livsvitne mot den omvendte u-verden; dvs den verden som egentlig står opp ned i visse henseender. Det er den verden hvor den sterke ikke tjener den svake, og hvor den siste atter en gang skal få merke at han nå ER og blir den siste; og aldri skal gjøre seg noe håp om å bli blant de første.

Mellom de sterke og de svake, mellom makten og de vergeløse, vil det alltid finnes et motsetningsforhold. Den ned en viss selverkjennelse vet at det finnes en makt- og selvprioriterende despot i alle størrelser; også latent i deg og meg. Definisjonsmakten og den tilhørende retten blir redskapet for den vilje som vil herske over andre. 

I begynnelsen var ordet. Ordet og kraften fra livets skaper selv er en gave og et redskap for den som i kjærlighet vil gi til andre. Kristus er også født i hjertet til den med downs syndrom: Dvs at i kjærlighetens rike er vi alle søstre og brødre. 

I maktens rike er det altså som allerede nevnt den snudde verden som gjelder: Selvtilstrekkelighet, makt og kontroll er også en besettelse: Den besettelse som driver det menneske, som egentlig er skapt til å leve med de andre og for de andre i fordrende og vekkende kjærlighet, til en posisjon hvor de lar egoismen rå og videre hersker og rår over andre.

Det er kristendommens påstand at i det vergeløse ord finnes det evige liv som allerede har tatt til ved dåpen. Maktens liv er ikke evig, men det liv vi kalles til her på jord er allerede part i det evige - ikke nødvendigvis fordi det varer lengre her på jord enn andres, men fordi det er Guds. Vår takknemlighet tíl Gud for livsgaven, nåden og kjærligheten vises kun gjennom vår kjærlighet og omsorg for vår neste. Også vår ufødte neste med downs syndrom eller tvillingfoster for den saks skyld.

8 liker  
Kommentar #7

Marianne Solli

17 innlegg  1547 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

https://forskning.no/ntb-sykdommer-svangerskap/flere-fodes-med-downs-syndrom--over-700-fodt-de-siste-ti-arene/1258508

Ellers ser det jo ut til at levendefødte med down har øket siden 1977.

Kommentar #8

Pål Georg Nyhagen

182 innlegg  1811 kommentarer

Solli og statistikk

Publisert 4 måneder siden

Ja. Men du bør lese og ta med hele statistikken: 

Antallet aborter av fostre diagnostisert med Downs syndrom har OGSÅ økt. 

"Østborg sier at grunnen til at fødselstallene øker er sammensatt, men at det trolig handler om at flere kvinner får barn senere i livet, i tillegg til at fostre med Downs uten andre avvik ikke oppdages ved ultralyd i uke 18."

Ett av seks svangerskap blir avbrutt på bakgrunn av paragraf 2c, dvs fostre som har Downs med seg i livsbagasjen.

4 liker  
Kommentar #9

Marit Vikan Sævareid

10 innlegg  18 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Takk for mange og varierte innspill. Det er mye interessant vi kunne diskutert men jeg gjør et utvalg jeg har lyst til å svare på.

"Her forutsetter du vel at andre kvinner tenker som deg selv? Det finnes faktisk kvinner som bruker abort som prevensjon". 

Jeg baserer argumentet mitt, ikke på hva jeg selv måtte tenke her men  på en retning innen filosofi som heter fenomenologi hvor vi vektlegger allmennmenneskelige erfaringer slik disse kommer til uttrykk i den enkeltes liv og   i kunst, litteratur, religion og mytologi.  Ut fra det som er sagt om dette i diverse kilder er det god grunn til å tenke at  tilknytningen mellom mor og barn begynner i svangerskapet og blir sterkere etterhvert. Å fjerne et foster som etterhvert blir et  barn,  vil derfor være en tapsopplevelse som naturlig nok gir sterkere sorg dess lengre ut i svangerskapet du har gått.  Så klart, det fins unntak, det gjør det alltid, men det er ikke unntakene vi skal basere oss på når det skal lages lover. 

"Marte Wexelsen Goksøyr sier at hun er takknemlig for livet og ville ikke ha unnvært det for noe. Et kinesisk ordspråk sier: "Sjømannen ber ikke om medvind - han lærer seg å seile mot vinden". Hennes ord skal selvsagt tillegges langt mer vekt enn dine, mine og våre; da det er hennes og andres liv det handler om".

Goksøyr er en verdifull stemme i denne debatten. Jeg er derimot ikke enig med deg i at hennes ord skal tillegges langt mer vekt enn mine, dine eller noen andres. Tvert imot må Goksøyrs erfaringer og argumenter telle på lik linje med alle våre andres. Det er slik vi anerkjenner henne som en likeverdig samtalepartner .

" Kristus er også født i hjertet til den med downs syndrom: Dvs at i kjærlighetens rike er vi alle søstre og brødre".

Selvsagt, det tror jeg også på men denne saken handler om lage lover som skal kunne aksepteres av alle slags mennesker, uavhengig av tro og livssyn. 

"Vår takknemlighet tíl Gud for livsgaven, nåden og kjærligheten vises kun gjennom vår kjærlighet og omsorg for vår neste". 

 Jeg er enig med deg i det, og vi kan vel heller ikke bli påmint det ofte nok.  


Kommentar #10

Marit Vikan Sævareid

10 innlegg  18 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Takk for innspill !

"Selv om et svangerskap ikke er ønsket, men fødsel allikevel skjer, så er vel regelen at mor og far blir glad i barnet!"

Selvsagt. Å være uplanlagt er ikke det samme som å være uønsket. mange bærer jo frem barn som kanskje ikke egentlig var planlagt og ser på dette uventede barnet som den største gaven de har fått. Jeg tror likevel ikke at vi kan forutsette at dette alltid vil skje, spesielt hvis utgangspunktet er at en kvinne vet at hun ikke vil /greier å bære frem et barn og en nemd tvinger henne. Det tror jeg er å gi kjærlighet og tilknytning veldig dårlige vekstvilkår. 

" Livet vil leve, også  menneskefostre under utvikling. Om du kunne spørre dem, så ville nesten alle si: La meg bli født, la meg  å få leve!"

Ja, men jeg lurer likevel på om det er rett å bringe til verden menneskeliv vi vet sikkert at vil få det svært vondt. Da tenker jeg ikke først og fremst på barn med Downs men mer på alvorlige og smertefulle fysiske sykdommer, men så klart dette er veldig vanskelig.  

Fra et kristent perspektiv: Vi er alle Guds eiendom! 

Ja.


2 liker  
Kommentar #11

Magne Kongshaug

29 innlegg  241 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Jeg forstår at et foster med alvorlig/dødelig sykdom er en stor utfordring - som de fleste av oss helst vil unngå. 

Men vi kan vel enes om at  Downs syndrom ikke er en sykdom; selv om  "syndrom" gir slike assosiasjoner. 

Det bør være et stor dilemma at de aller fleste fostre som aborteres er friske; og at det skjer i en  av verdens aller materielt rikeste nasjoner; der også mange ressurssterke tar abort! 

Kvinner og menn  i vår tid er dels ekstremt karrierebevisste. Færre enn to barn fødes av hvert par.  

Vi lever på alle vis i et selvhevdende forbrukssamfunn, i en verden der ulrtarrike aldri får nok, og der abnorme trygghetsbehov ovenfor fienden har fostret  biologisk og kjernefysiske arsenal! 

Mennesket er blitt sin egen fiende. Det er utrygt i mors underliv. Og utrygt utenfor!

Klodens tilstand er: utrydningstruet! - Også i vår nasjon, der en f.eks, trenger å være millionær for å få eget sted å bo, har noe gått helt galt av sted!

Både menns  og kvinners rettigheter bør sees i et slikt bredt og realistsk perspektiv; ja, i et Laudato Si- perspektiv! 

Ikke minst Ropstand og co bør studere Laudato Si!


 

  

1 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere