Verdidebatt

Kontekst og kompleksitet i Asia Bibi-saken

Alle land som respekterer trosfrihet, bør legge press på Pakistans myndigheter. Samtidig må en forstå hvilket dilemma landets ledelse står overfor. Det er lett å kreve at vestlige land må gi Asia Bibi og hennes familie asyl, men hva vil konsekvensene bli for de millioner av gjenværende kristne?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Asia Bibi har i ni år vært et symbol på den mørke siden av Pakistans blasfemilovgivning og ikke minst praktiseringen av den. Hennes sak har engasjert både nasjonalt og internasjonalt. Nasjonalt har den heldigvis ført til debatt om blasfemiloven og dens praktisering. De lavmælte røstene ser på loven som en trussel mot menneskerettigheter og rettssikkerhet. De høyrøstede som hører til i ekstreme, islamske retninger og partier, ikke bare støtter loven, men ser på den som en ufravikelig del av sharia.

Sharia og blasfemi

Blasfemilovgivningen i Pakistan bygger på islamsk lov – sharia. Ifølge islamsk teologi gjenspeiler den Allahs ufeilbarlige og uforanderlige åpenbaring, gjengitt i islams hellige bok, koranen. Videre bygger den på profeten Muhammeds ord (hadith) og liv (sunna).

Konkret sier blasfemilovene (paragraf 298 i straffeloven) i Pakistan at enhver ytring, lyd eller handling som har til hensikt å såre religiøse følelser, skal straffes med ett års fengsel og/eller bøter. Nedsettende bemerkninger om en hellig person (profet), straffes med tre års fengsel og/eller bøter.

Den som skader et sted forordnet til tilbedelse (moske) i den hensikt å skade religionen (islam), straffes med to års fengsel og/eller bøter.

Den som med hensikt utfører onde handlinger med den hensikt å provosere religiøse følelser, ved å håne religionen eller religiøs tro, straffes med inntil ti års fengsel og/eller bøter. Om noen ødelegger eller vanærer koranen, straffes en med fengsel på livstid.

Dersom noen kommer med nedsettende bemerkninger, skriftlig eller muntlig, direkte eller indirekte eller på noen måter ytrer seg negativt om Muhammed eller andre profeter, skal en dømmes til døden. En dom skal fattes av en domstol, og dommeren skal være muslim. (Paragraf 295.C) Det er denne forbrytelsen Asia Bibi ble anklaget og dømt for i to rettsinstanser.

For dem som tilhører ahmadiyya-retningen innen islam, gjelder spesielle blasfemilover. Ahmadiyya-muslimer regner seg selv som muslimer, men strenge sunnimuslimer ser det som blasfemi om de kaller seg muslimer. Om en ahmadiyya-muslim forkynner sin tro eller presenterer seg som muslim, krenker han muslimers følelser og er skyldig i blasfemi. Straffen er tre års fengsel og /eller bøter.

Kristne i Pakistan

De kristne utgjør mindre enn 2 prosent av Pakistans befolkning på omkring 200 millioner. Mange ble kristne på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Både anglikanske misjonærer fra England og romersk-katolske misjonærer fra Frankrike og Portugal gjorde en stor innsats innen evangelisering, utdannelse og humanitært arbeid. Senere har blant annet lutherske og metodistiske misjonærer etablert kirker.

De som ble kristne for over hundre år siden, hadde som regel bakgrunn som lavkastehinduer. De var undertrykket og sett ned på. De var i hovedsak analfabeter og hadde den laveste sosiale status. Men som kristne visste de at de fikk et nytt menneskeverd. Undertrykkelsen har like fullt fortsatt i det muslimske samfunnet. Både gjennom lover og tradisjon er det de kristne som må arbeide i kloakk og renovasjon. De bor ofte i egne, lutfattige kolonier. Rettsvernet er minimalt. Selv om en liten andel av de kristne har fått høyere utdannelse og gode stillinger, kan ingen kristen komme helt til topps i politikk eller rettsvesen. Den store majoriteten er marginalisert og holdt nede i fattigdom og regelrett slaveri. En følelse går igjen: «Mine oldeforeldre og besteforeldre arbeidet som kloakkarbeidere og gatefeiere, mine foreldre gjør det, min generasjon gjør det, og våre barn og barnebarn kommer til å gjøre det.» Forfølgelsen av kristne er satt i system. Den oppleves hver eneste dag. Ikke i noe annet land bortføres så mange kristne kvinner og jenter av muslimer. Noen ganger gir forfølgelsen seg fryktelige voldelige utslag.

For og mot Asia Bibi

Asia Bibi arbeidet sammen med muslimske kvinner. Selv er hun og familien hennes romersk-katolske kristne. De muslimske kvinnene hadde lenge presset henne til å bli muslim, men hun sto imot. En dag gjorde hun noe som er imot muslimsk tenkning: Hun drakk fra den kilden som var forbeholdt muslimer. En kristens berøring av dette gjorde det urent. Da presset de Asia Bibi på nytt til å bli muslim, men hun svarte (ifølge anklagen): «Jesus døde for mine synder, hva har Muhammed gjort for dere?» Etter dette utsagnet forsøkte de muslimske kvinnene å drepe henne, men politiet kom til unnsetning, og Asia Bibi ble fengslet.

En imam som ikke var til stede, leverte inn anklagen om at hun hadde kommet med et blasfemisk utsagn mot profeten Muhammed. Det førte til at Asia Bibi i første rettsrunde ble dømt til døden. Andre rettsrunde bekreftet dommen.

Punjabs guvernør, Salman Taseer, tok imidlertid Asia Bibi i forsvar. Det gjorde han med stort mot og stor risiko. I 2011 ble han myrdet av en islamsk ekstremist som krevde at Asia Bibi skulle henrettes for blasfemi. Også en annen politiker, ministeren for Pakistans religiøse minoriteter Shahbaz Bhatti, argumenterte for at Asia Bibi måtte frifinnes. For dette modige standpunktet ble også han myrdet.

Høyesterett

En dødsdom kan ikke effektueres uten at den er bekreftet av Høyesterett. Første gang Høyesterett behandlet Asia Bibis anke, trakk høyesterettsdommere seg av frykt for at de kunne bli drept. Ekstreme islamske grupper har mange ganger vist at de tar loven i egne hender. Noen ganger myrder de dem som er frikjent, straks de er løslatt. Andre ganger kan de gå til angrep på forsvarsløse kristne bydeler eller bombe kirker. Det behøver ikke være noe sannhetsgehalt i blasfemiryktene, bare grunnløse rykter.

Da de tre dommerne i Høyesterett på ny behandlet Asia Bibis sak, brukte de lang tid. Dommen inneholder en rekke sitater fra koranen og andre islamske skrifter for å underbygge konklusjonen i dommen. Også anklagen mot den kristne kvinnen er underbygget med en rekke koransitater. Det beviser at det er sharia som er gjeldende lov.

Kort tid før dommen kom, var det valg i Pakistan. Imran Khan som er tilhenger av Pakistans blasfemilover, ble valgt til statsminister. To partier som begge gjenspeiler islamsk radikalisering i Pakistan, Pakistan Tehreek-e-Insaf og Pakistan Muslim League, ble de to største partiene.

Da dommen ble kjent, reagerte de ekstremistiske kreftene i Tehreek-i-Labaik under ledelse av Muhammad Afzal Qadri. De erklærte at høyesterettsdommerne og Asia Bibis forsvarer kunne drepes. De krevde opprør mot hærens øverste ledere, og de sa at alle som støttet blasfemikere, fortjente å dø. Det siste berører selvsagt alle kristne som per definisjon støtter Asia Bibi og som i tillegg er blasfemikere selv fordi de bekjenner Jesus som Guds Sønn, hvilket han ikke er ifølge islam.

Kompromiss

Verdens kristne og alle menneskerettighetsorganisasjoner gledet seg over frifinnelsen av Asia Bibi. Men Pakistan og ikke minst landets kristne befolkning hadde grunn til å skjelve. Landets regjering visste hva som sto på spill. Hvis Asia Bibi ble løslatt og fikk anledning til å forlate Pakistan, ville det høyst sannsynlig bli kaos og blodbad. Sporene fra andre muslimske land skremmer.

I alle fall ble det inngått et kompromiss mellom regjeringen og de kompromissløse ekstreme islamistgruppene. Det gikk ut på at Asia Bibi ikke ville kunne forlate Pakistan. De som vil ha henne dømt til døden, har fått rett til å anke Høyesteretts dom.

Et eksempel på islamsk ekstremisme kan en se på en liten film. Noen skolegutter fra en koranskole kommer med en dukke. Den får en løkke om halsen og henges på en grein. Mens guttene danser rundt den hengte dukken, roper de død over Asia Bibi. Ekstremisme er en del av undervisningen på titusener av koranskoler, finansiert og ideologisk styrt av Saudi-Arabia. Denne ekstremismen må Pakistans myndigheter stanse!

Uforsvarlige rykter

Asia Bibis forsvarer har flyktet fra Pakistan og søkt om asyl i Nederland. Han frykter for sitt liv. For få dager siden fortalte han at Asia Bibi var om bord i et fly. Han sa ingenting om destinasjonen som viste seg å være hovedstaden Islamabad. Noen reportere og en kristen organisasjon skrev at hun var på vei til et annet land. Eksperter på forholdene i Pakistan reagerte og sa at slike spekulasjoner var uforsvarlige. Når en vet hvordan rykter kan føre til opprør og vold i Pakistan, så forstår en at spekulasjoner av denne art er farlige. En liten gnist kan tenne en stor og ukontrollerbar brann. Ekstremistene kan ta i bruk alle midler. Vi vil ikke ha et nytt Libya, Syria eller Irak. Pakistan kan være farlig nær å bli som Afghanistan.

Alle land som respekterer trosfrihet, bør legge press på Pakistans myndigheter. Samtidig må en forstå hvilket dilemma landets ledelse står overfor. Det er lett å kreve at vestlige land må gi Asia Bibi og hennes familie asyl, men hva vil konsekvensene bli for de millioner av gjenværende kristne?

Be til Gud for Pakistan, myndighetene og folket. Be om at ekstremismen må miste sin kraft. Be for landets kristne. De har lidd nok. Og selvsagt: Be for Asia Bibi og hennes familie. De har lidd nok, mer enn nok.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt