Verdidebatt

Laudato Si’ viktigere enn noen gang

Om vi skal nå 1,5-gradersmålet, må vi bevege oss vekk fra et teknologisk paradigme der forbruksvekst er alle tings mål.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

FNs klimapanels rapport om effektene av 1,5 grads stigning i den globale gjennomsnittstemperaturen er rystende lesning. Den tegner et bilde av en verden der mattilgangen for de fattigste blir svakere som en følge av tørke, og global oppvarming gjør fangsten dårligere for samfunn som er avhengige av havet. Klima­tilpasningstiltak som vi i den rike delen av verden tar for gitt kan bli for kostbare for mange­ av de minst utviklede landene.

Erstatning.

Årets hetesommer gir et godt bilde på forskjellene i verden. 2.400 norske bønder har i etterkant av tørken søkt om over 1,3 milliarder i avlingsskade­erstatning. I sør ville tørken bety en sultkatastrofe av dimensjoner. Erstatningsbeløpet norske bønder nå søker om utgjør om lag samme sum som Norge gir til matsikkerhetstiltak over bistandsbudsjettet. For å utrydde sult for de 821 millioner som sulter, må vi forebygge en økologisk krise og sikre bærekaft i vårt felles hjem.

Heldigvis peker klimarapporten også på løsninger: Gjennom endringer i hvordan vi ­lever våre liv, gjennom redusert forbruk av fossilt brennstoff og gjennom å leve slik at vi reduserer utslippene­ fra jordbruket, kan vi sammen sørge for å holde­ den globale oppvarmingen under­ 1,5 grader målt mot hva den var før 1900. Det samme sies av pave Frans, i hans lærebrev Laudato­ Si’ fra 2015. Her peker han på at måten vi tenker på naturen, som noe vi kan ­utnytte for vekst og velstand, har ført oss på en vei der klima­utslippene gjør de fattige fattigere, og de allerede utsatte redde for sin framtid.

Skal vi være helt sikre på å lykkes i å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader, holder det ikke bare med nye teknologiske endringer, skriver FNs klimapanel. Teknologi er en stor del av løsningen, men er langt fra tilstrekkelig. Skal vi nå 1,5-gradersmålet som Paris-avtalen forplikter oss til å jobbe for, må vi kombinere et teknologisk skifte med et forbruks- og produksjonsskifte. Vi må, som pave Frans forkynner, bevege oss vekk fra et teknologisk paradigme der forbruksvekst alltid settes foran klimaet. Det nye paradigmet må være et paradigme der vårt forbruk er i tråd med det jordkloden, vårt felles hjem, kan bære.

Dette blir bare enda viktigere når en ser hvem som primært vil rammes negativt av at jordens gjennomsnittstemperaturer stiger mer enn 1,5 grader: De fattige, de sultne og de som i minst grad er i stand til å beskytte seg mot for eksempel stigende havnivåer eller tørke. FNs klimapanels rapport dokumenterer med all mulig tydelighet at det særlig er de fattigste som vil lide størst skade i en verden som blir stadig varmere. For oss med en religiøs overbevisning om at de fattiges behov skal settes i høysetet og gis prioritet, er det derfor ingen tvil om at vi må lytte til pave Frans, lese Laudato Si’, og ta på alvor den endringen av vårt levesett det krever å holde klimaendringene i sjakk.

Vil tilta i styrke. 

Å stoppe og reversere klimaendringene er vanskelig, så vi må omstille oss for å håndtere endringene vi allerede kjenner på kroppen i dag og som vil tilta i styrke. Det er fortsatt mulig å avverge den varslede katastrofen og holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader.

Uansett hvilken religion vi tilhører, eller om man ber til Gud, kan pave Frans og Laudato Si’ vise oss en mulig vei mot mindre klimagassutslipp og et mer klimavennlig felles hjem. Det er en vei som krever reelle endringer av oss, som forteller oss at de livene vi lever i dag ikke er bærekraftige og som ikke lar oss slippe unna med å si at dette er noe teknologien alene kan løse.

Interreligiøst klimanettverk arrangerer i dag klimamarsj i Oslo.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt