Så gjør vi så når til kirken vi går

«Hvordan skal vi oppføre oss i kirka i vanskelige tider?»

Spørsmålet stilles i den uavhengige nettavisen Patheos. I morgen er det første gudstjeneste siden valget. I et splittet land er det ikke bare lett å møte hverandre. Ikke engang i kirka, skriver avisen.

For professor og pastor Leah D. Schade har det gått så langt at hun så seg nødt til å skrive råd om hvilke holdninger som bør legges igjen i våpenhuset.

Krangler. – Jeg hører så mange historier om sognebarn som krangler med hverandre og presten eller pastoren om hvor de står i abortdebatten, om rase, immigrasjon og våpenlover. Denne spenningen gjør det vanskelig å stå sammen, skriver Schade, og gir følgende tips i mellomvalgets etterdønninger:

Ikke hovér hvis «din› side har vunnet. Vær forsiktig med å kreve at folk skal stå sammen, gå videre, eller forenes. Det, mener Schade, kan være ufølsomt for de som har opplevd hatprat. Det er lov å ta en pause. Du trenger ikke gå på møte eller gudstjeneste på søndag, skriver hun i en 9-punkts liste over hvordan oppføre seg.

At også kirka har blitt et åsted for politiske kamper, er et sterkt bilde på hvordan splittelsen viser seg i dagliglivet.

Milepæl. Hvordan ulike religiøse grupper stemte i denne ukas mellomvalg, kan gi noen signaler mot den neste, viktige politiske milepælen i USA: Presidentvalget i 2020. Folk flytter seg, selv om det skjer sakte. De unge velgerne kan rykke balansen. De er mindre religiøse enn foreldregenerasjonen.

I 2016 var dessuten den største velgergruppen såkalte «nones», ikke-religiøse. Ved valget denne uka stemte sju av ti av dem demokratisk.

Jødiske stemmer. Den største forflytningen av religiøse stemmer i dette valget, var blant de jødiske velgerne. Hele 79 prosent stemte demokratisk.

I hvilken grad synagogeskytingen i Pittsburgh spilte inn, er usikkert, men da Trump kom til synagogen for å uttrykke sin medfølelse, protesterte rundt tusen mennesker i gatene rundt synagogen. Hatkriminalitet mot jøder og jødiske institusjoner økte med nesten 60 prosent i fjor.

Eldre. Ikke overraskende stilte den kristne, hvite høyresida opp i valglokalene og stemte republikansk. Donald Trumps kjernevelgere støtter ham uansett, og han har fra dag én gitt dem valuta for stemmene. Det er ikke rart, denne gruppa utgjør en stødig, konstant fjerdedel av velgerbasen.

Denne gjengen tar den sittende administrasjonen vare på. Men det er små tegn på at noe er i gjære. Hele 81 prosent av dem stemte på Donald Trump i 2016. I mellomvalget var det en svak nedgang. Nå stemte bare 75 prosent av de evangelikale kristne på republikanske kandidater.

Fremdeles er det et overveldende høyt tall, men én faktor til må tas med i denne sammenhengen: Antallet evangelikale kristne i USA totalt går ned. De blir stadig eldre. Og noen, særlig yngre, forlater menighetene sine, desillusjonerte over ikke å lenger føle seg hjemme under den evangelikale paraplyen. Unge, evangelikale kristne har også et mer liberalt syn på likekjønnet ekteskap og immigrasjon og er mer opptatt av miljøsaken enn foreldrene.

Verdisaker. Noen av dem ble med i Vote Common Good – en organisasjon for evangelikale og andre som ikke støtter Trump og det republikanske parti. Lederen, pastor Doug Pagitt, kaller seg selv en progressiv evangelikal.

– Mange av oss har brutt med den gamle, partipolitiske refleksen og stemt på folk som vil jobbe til det beste for alle, og ikke Trumps umoralske politikk, har han sagt.

Pagitt og hans folk frir til evangelikale velgere som mener at omsorg for fattige og flyktninger, likestilling og andre sosiale saker har kommet helt i skyggen av abortsaken og motstand mot likekjønnet ekteskap.

Mye kan skje de kommende to årene. Men vil man være med å påvirke og endre politikken, har alle har noe å lære av hvite, evangelikale velgere: De møter nemlig opp på valgdagen. De gjør borgerplikten sin, står i kø og stemmer når det er valg, i langt større grad enn andre.