Verdidebatt

Gud i rettferdigheten

For meg blir de religiøse ordene tomme om vi nøyer oss med å si at vi er blitt rettferdiggjort ved tro.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Rettferdighet blir et vanskelig ord så snart vi skal være konkrete.­ Hvor store økonomiske forskjeller kan vi for eksempel tåle innenfor samfunnet vårt før vi snakker om urettferdig fordeling? Ja, det gis det ingen enkle svar på.

Men så finnes det også et annet ord som har med dette å gjøre som er enda mye vanskeligere. Det er rettferdiggjørelse. Jeg kjenner det bare fra religiøs sammenheng, men der er det uhyre sentralt, i alle fall om en forstår seg som lutheraner. For hele Luthers reformatoriske oppdagelse hviler på en ny forståelse av Pauli ord om Guds rettferdighet. Rettferdiggjørelse ved tro alene, som Luther sa. Men hva betyr det å bli gjort rettferdig – ved tro?

LES OGSÅ: Historien om den katolske Luther

Ugudelige levesett.

For Luther tror jeg det betød at Gud er i stand til å sette strek over den uretten som vi mennesker vedvarende påfører ham gjennom vårt ugudelige levesett. Gud overvinner sin vrede, sitt fiendskap overfor oss ved at han skjenker oss sin rettferdighet, som er det samme som sin frelse. Omskiftet fra en streng og dømmende Gud til en nådig og frelsende Gud er uløselig knyttet til Jesu gjerning. For Jesu skyld tar Gud vår urett bort. Vi blir rettferdiggjort når vi tror dette.

Men om vi leser Romerbrevets første kapitel, da kan det hele komme til å se litt annerledes ut. Også der er Gud vred, men det er ikke så mye fordi menneskene har forbrutt seg mot ham. Nei, Gud er sint fordi menneskene har utøvd urett overfor hverandre. Når Paulus skal vise hvordan det skjer, kommer vi i berøring med noen av de mest omstridte versene i hele vår Bibel. Men akkurat nå kan vi styre unna hva han måtte mene om seksualitet. Det viktige for oss er at Paulus peker på menneskelig adferd, og så sier han at i slik adferd finner han urett.

LES OGSÅ Rettferdiggjørelse: Guds ja

Innbyrdes gjøremål. 

Uretten er altså ikke metafysisk i den forstand at Gud og mennesket er motparter. Nei, uretten befinner seg overalt på jorden i menneskenes innbyrdes gjøremål. Men den trengte ikke vært der. Hadde jødene bare visst hvordan de skulle forstå Moseloven, og hadde vi andre brukt forstanden på rett vis, da hadde menneskene levd rettferdig, sier Paulus. Det er fordi vi ter oss så tåpelig at Gud til sist velger å rydde opp. Han gjør oss rettferdige gjennom levesettet til et enkelt menneske. Som levde rett.

På mange måter er det lettere å følge Paulus enn Luther. For er det noe vi kjenner igjen, så er det avmakten i møtet med rettferdigheten. Selv om rettferdighet er et vanskelig ord, så er det ikke vanskeligere enn at vi skjønner inderlig godt at vi innretter oss her på jorden mot bedre vitende. Vi bryr oss ikke mer om verdens urett enn det passer oss.

Men kan vi da løse utfordringen ved bare å la nåde gå for rett?

For meg blir de religiøse ordene tomme­ om vi nøyer oss med å si at vi er blitt rettferdiggjort ved tro, og bare fortsetter med å skape mer urett. Jeg er ikke i tvil om at Paulus må ha ment at når Gud trekker sløret til side og viser hvordan retten kan få gjennomslag, ja, da skal det få konsekvenser.

LES OGSÅ: Paulus forble jøde

Klinger annerledes. 

Med dette mener jeg ikke å si at jeg forstår Paulus bedre enn Luther. Men jeg sier at Pauli ord klinger annerledes i mine ører enn i Luthers. Hele forskjellen består i at Luther slet seg ut på å innfri religiøse krav. Han lette etter en nådig Gud som var blitt borte for ham. Jeg derimot trenger Paulus til å holde fast at den uretten som vi tåler så inderlig vel så lenge den ikke rammer oss selv, den vedkommer ikke bare oss, den vedkommer også Gud. Derfor tar da også Gud et oppgjør med den for vår skyld, og han gjør det i Kristus.

Ser vi nøye etter, vil vi oppdage at ­dynamikken i Matt 25 har likhetstrekk med Rom 1. Når Kristus sitter på dommersete for på Guds vegne å skille sauene fra geitene, da samler han de rettferdige på sin høyre side. Det som har rettferdiggjort dem, er en stor overraskelse for dem. De trodde nemlig at de så sultne som de ga mat. I virkeligheten så de Kristus. Troen var altså til stede i handlingene deres uten at de var klar over det. Hvorfor? Fordi de gjorde det som var rett. Det må være det motsatte av gjerningsrettferdighet, tenker jeg.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt