Geir Tryggve Hellemo

Tidligere rektor på Det praktisk-teologiske seminar ved Universitetet i Oslo.
11    0

Gud i rettferdigheten

For meg blir de religiøse ordene tomme om vi nøyer oss med å si at vi er blitt rettferdiggjort ved tro.

Publisert: 9. nov 2018 / 943 visninger.

Rettferdighet blir et vanskelig ord så snart vi skal være konkrete.­ Hvor store økonomiske forskjeller kan vi for eksempel tåle innenfor samfunnet vårt før vi snakker om urettferdig fordeling? Ja, det gis det ingen enkle svar på.

Men så finnes det også et annet ord som har med dette å gjøre som er enda mye vanskeligere. Det er rettferdiggjørelse. Jeg kjenner det bare fra religiøs sammenheng, men der er det uhyre sentralt, i alle fall om en forstår seg som lutheraner. For hele Luthers reformatoriske oppdagelse hviler på en ny forståelse av Pauli ord om Guds rettferdighet. Rettferdiggjørelse ved tro alene, som Luther sa. Men hva betyr det å bli gjort rettferdig – ved tro?

LES OGSÅ: Historien om den katolske Luther

Ugudelige levesett.

 For Luther tror jeg det betød at Gud er i stand til å sette strek over den uretten som vi mennesker vedvarende påfører ham gjennom vårt ugudelige levesett. Gud overvinner sin vrede, sitt fiendskap overfor oss ved at han skjenker oss sin rettferdighet, som er det samme som sin frelse. Omskiftet fra en streng og dømmende Gud til en nådig og frelsende Gud er uløselig knyttet til Jesu gjerning. For Jesu skyld tar Gud vår urett bort. Vi blir rettferdiggjort når vi tror dette.

Men om vi leser Romerbrevets første kapitel, da kan det hele komme til å se litt annerledes ut. Også der er Gud vred, men det er ikke så mye fordi menneskene har forbrutt seg mot ham. Nei, Gud er sint fordi menneskene har utøvd urett overfor hverandre. Når Paulus skal vise hvordan det skjer, kommer vi i berøring med noen av de mest omstridte versene i hele vår Bibel. Men akkurat nå kan vi styre unna hva han måtte mene om seksualitet. Det viktige for oss er at Paulus peker på menneskelig adferd, og så sier han at i slik adferd finner han urett.

LES OGSÅ Rettferdiggjørelse: Guds ja

Innbyrdes gjøremål. 

Uretten er altså ikke metafysisk i den forstand at Gud og mennesket er motparter. Nei, uretten befinner seg overalt på jorden i menneskenes innbyrdes gjøremål. Men den trengte ikke vært der. Hadde jødene bare visst hvordan de skulle forstå Moseloven, og hadde vi andre brukt forstanden på rett vis, da hadde menneskene levd rettferdig, sier Paulus. Det er fordi vi ter oss så tåpelig at Gud til sist velger å rydde opp. Han gjør oss rettferdige gjennom levesettet til et enkelt menneske. Som levde rett.

På mange måter er det lettere å følge Paulus enn Luther. For er det noe vi kjenner igjen, så er det avmakten i møtet med rettferdigheten. Selv om rettferdighet er et vanskelig ord, så er det ikke vanskeligere enn at vi skjønner inderlig godt at vi innretter oss her på jorden mot bedre vitende. Vi bryr oss ikke mer om verdens urett enn det passer oss.

Men kan vi da løse utfordringen ved bare å la nåde gå for rett?

For meg blir de religiøse ordene tomme­ om vi nøyer oss med å si at vi er blitt rettferdiggjort ved tro, og bare fortsetter med å skape mer urett. Jeg er ikke i tvil om at Paulus må ha ment at når Gud trekker sløret til side og viser hvordan retten kan få gjennomslag, ja, da skal det få konsekvenser.

LES OGSÅ: Paulus forble jøde

Klinger annerledes. 

Med dette mener jeg ikke å si at jeg forstår Paulus bedre enn Luther. Men jeg sier at Pauli ord klinger annerledes i mine ører enn i Luthers. Hele forskjellen består i at Luther slet seg ut på å innfri religiøse krav. Han lette etter en nådig Gud som var blitt borte for ham. Jeg derimot trenger Paulus til å holde fast at den uretten som vi tåler så inderlig vel så lenge den ikke rammer oss selv, den vedkommer ikke bare oss, den vedkommer også Gud. Derfor tar da også Gud et oppgjør med den for vår skyld, og han gjør det i Kristus.

Ser vi nøye etter, vil vi oppdage at ­dynamikken i Matt 25 har likhetstrekk med Rom 1. Når Kristus sitter på dommersete for på Guds vegne å skille sauene fra geitene, da samler han de rettferdige på sin høyre side. Det som har rettferdiggjort dem, er en stor overraskelse for dem. De trodde nemlig at de så sultne som de ga mat. I virkeligheten så de Kristus. Troen var altså til stede i handlingene deres uten at de var klar over det. Hvorfor? Fordi de gjorde det som var rett. Det må være det motsatte av gjerningsrettferdighet, tenker jeg.


2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Magne Kongshaug

21 innlegg  203 kommentarer

Publisert 9 dager siden

veldig bra innlegg!: "Med dette mener jeg ikke å si at jeg forstår Paulus bedre enn Luther. Men jeg sier at Pauli ord klinger annerledes i mine ører enn i Luthers. Hele forskjellen består i at Luther slet seg ut på å innfri religiøse krav. Han lette etter en nådig Gud som var blitt borte for ham. Jeg derimot trenger Paulus til å holde fast at den uretten som vi tåler så inderlig vel så lenge den ikke rammer oss selv, den vedkommer ikke bare oss, den vedkommer også Gud. Derfor tar da også Gud et oppgjør med den for vår skyld, og han gjør det i Kristus.

"Ser vi nøye etter, vil vi oppdage at ­dynamikken i Matt 25 har likhetstrekk med Rom 1. Når Kristus sitter på dommersete for på Guds vegne å skille sauene fra geitene, da samler han de rettferdige på sin høyre side. Det som har rettferdiggjort dem, er en stor overraskelse for dem. De trodde nemlig at de så sultne som de ga mat. I virkeligheten så de Kristus. Troen var altså til stede i handlingene deres uten at de var klar over det. Hvorfor? Fordi de gjorde det som var rett. Det må være det motsatte av gjerningsrettferdighet, tenker jeg"

Tenker jeg også!. Jeg tenker  at gjerningsrettferdighet er å rose seg selv over egne gjerninger overfor både Gud og hvermann.

Svar
Kommentar #2

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  154 kommentarer

Frelst av nåde.

Publisert 9 dager siden

Først må man bli frelst av nåde. Deretter kan man gjøre det som er etter Guds vilje. Hvis man forstår at Jesu frelsesverk er urokkelig, da vil man ikke være så redd for å havne i gjerningsreligion. Å gjøre Guds vilje vil alltid føre med seg velsignelser. Det kan gjelde her og nå, men også for dine barn og etterkommere. Hvis man står fast på at Guds frelse er i Kristus alene, er det bare vinning å følge Guds vilje.

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Kjell G. Kristensen

66 innlegg  13818 kommentarer

Håp om rettferdighet?

Publisert 9 dager siden

Vel, dette er jo et emneord Jesus ofte nevner i sine samtaler med disiplene? Paulus er også god med sitt ordforråd som mange rart nok ikke forstår betydningene av, så man forenkler betydningene til å gjeldefor det materielle livet man har, i stedet for å tenke på hva Jesus kan fortelle mellom denne verden og den kommende? 

Paulus beskriver det omtrent slik: Vet dere ikke at når dere går i tjeneste hos noen og adlyder ham, da blir dere hans slaver? Dere blir enten slaver under synden, og det fører til død, eller slaver under lydigheten, og det fører til rettferdighet.

Men man tenker neppe over at det i disse ordene ligger det også to adskilte verdener? Paulus forklarer disse adskillelsene gjennom 1.Kor.15. De er lett forståelig for de som tenker over hva teksten sier oss der. Da vil man komme til at noe av forkynnelsen i dag må det være noe feil ved?

Paulus beskriver det jo i Rom.8? - Jeg mener at det vi må lide iden tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår. For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet.

Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier.

Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri.

Forstår man hva alt dette innebærer har man kommet langt i sin overbevisning om tro? At tekstene liksom er profetier hele veien frem mot forløsning av synd og forgjengelighet? Høsten som kommer har jo Matteus beskrevet i kap.13.39?
Og den endelige rettferdige fordeling er profetert i 2.Pet.3.13?

Det er i alle fall slik jeg mener å forstå dette, og slik Paulus skriver om seg selv under loven og synden i Rom.7. 7-25, slik mener jeg han mener alle undersåtter under Adam er? (1.Kor.15.45-48) Inntil 1.Kor.15.22-23 - men det skjer jo ikke før her?: Joh 6,38-40 

Marta forstod Jesus som at han ikke var til stede da hennes bror døde, for ellers ville han ikke vært død, og at han ikke bare var sannheten og veien, men også at han var oppstandelsen og livet, og da er jo saken klar? Det er ikke noe man har, men får? (Joh 11,24 - 1 Kor15,13)

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1866 kommentarer

Ikke tomme ord!

Publisert 9 dager siden
Geir Tryggve Hellemo. Gå til den siterte teksten.

Selv om rettferdighet er et vanskelig ord, så er det ikke vanskeligere enn at vi skjønner inderlig godt at vi innretter oss her på jorden mot bedre vitende. Vi bryr oss ikke mer om verdens urett enn det passer oss.

Men kan vi da løse utfordringen ved bare å la nåde gå for rett?

For meg blir de religiøse ordene tomme­ om vi nøyer oss med å si at vi er blitt rettferdiggjort ved tro, og bare fortsetter med å skape mer urett. Jeg er ikke i tvil om at Paulus må ha ment at når Gud trekker sløret til side og viser hvordan retten kan få gjennomslag, ja, da skal det få konsekvenser.

Hva Luther sier vil jeg ikke legge så stor vekt på, han var bare et menneske som alle vi andre, med feil og mangler han også.

Derimot kan vi stole på Guds ord, og Pauli ord, de får ingen alvorlige negative konsekvenser for de som tror på Jesus Kristus som Guds Sønn og ham korsfestet og oppstått og nå sitter ved Guds høyre hånd i himmelen.

Etter mitt syn ble alle mennesker og hele skaperverket forbannet  (3. Mos) da Adam og Eva ble forvist fra Edens hage på grunn av synd. Ved Adams fall, falt hele etterslekten. Adam er en stamfar i Bibelen.  Slik Adam var, slik blir alle hans etterkommere, altså vi er alle syndere (Salme 51, 7 m.fl.) FORI Adam syndet, vi er uforskyldte syndere. Etter mitt syn er dette menneskenes forbannelse fordi Adam syndet, altså "arvesynden".

Men det finnes en eneste Adam til i Bibelen, den siste, som er Kristus. Det finnes ikke noen annen enn den første og siste Adam. Så sier Paulus i Rom. 5 at den første Adam er et bilde på ham som skulle komme, Kristus. Da den første Adam er en stamfar, er den siste det også. Den som tror på Kristus blir også (en gang ) som han. Dette finner vi i 1. Kor. 15:

"47 Det første mennesket (Adam) var av jorden, jordisk. Det andre mennesket (Kristus, den siste Adam) er av himmelen.

48 Som den jordiske var, slik ER også de jordiske (helt til vi går i graven). Og som den himmelske  (Kristus) er, slik skal de himmelske være."

"slik skal de himmelske være" mener jeg peker fram i tid, når dette jordiske legeme vi bærer på tar slutt . M.a.o. er vi jordiske (som Adam) helt til vi går i graven. Ingen kan bli syndfri her på jord. 

LIKEVEL har Kristus både frelst oss OG helliggjort oss UTEN krav om gjenytelse (det blir i så fall loven, men der er avskaffet (Ef. 2, 14), tatt bort og hengt på et kors (Kol. 2, 14). 

Vi er frelst av nåde, ved TRO, Ef. 2, 8. OG vi ER (allerede) satt i himmelen med ham, v. 6. 

Kristus korsfestet oss, døde oss, begravde oss og tilintetgjorde vårt syndelegeme, sier Paulus. Alt dette gjorde han på korset. Da vil ikke Gud begrave oss opp igjen og se om vi er verdt å bli frelst og helliggjort, nei det er vi I KRISTUS. Og det er BARE I KRISTUS (og hans gjerninger på korset for oss) Gud ser oss, IKKE gjennom oss selv, for da hadde vi ALDRI blitt frelst og satt i himmelen. Det står at alt dette er en GAVE vi får av NÅDE (v. 8), og denne nåden er KUN betinget av at vi TROR. 

At vår ferd videre i livet skulle være BETINGET av VÅR helliggjørelse er UMULIG, for vi kan ikke helliggjøre, det kan bare EN HELLIG GUD.

Slik gjorde Gud Kristus til den siste Adam, en stamfar hvor alle hans etterkommere en gang skal bli som ham, ren og rettferdig. Slik skaffet Gud Kristus en NY ætt av de falne ætt som hadde den første Adam til stamfar. Bare Gud/Kristus kan få en ren av en uren: "Som den himmelske er, slik skal de himmelske være (en gang)"...det er vårt håp i Kristus. 

Dette er det slør Paulus "trekker til side" som du skriver, ikke at vi må helliggjøre oss selv, det blir loven og vi er ikke under loven. 

Vårt syndelegeme er åndelig, i Guds øyne, tilintetgjort I KRISTUS. Likevel er vi ikke fysisk kvitt det med alle sine dårlige tilbøyeligheter, vi må slite med det til vi går i graven. Det får ingen negative konsekvenser for oss så lenge vi blir værende i troen. Så "rettferdiggjort og helliggjort ved tro" er absolutt ikke tomme ord!


 


Svar
Kommentar #5

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1866 kommentarer

Det er ikke

Publisert 9 dager siden

"Gud i rettferdigheten", det er å snu alt på hodet, det er:

RETTFERDIGHETEN I GUD....eller I KRISTUS, om du vil. Det er stor forskjell på det!

"Av nåde ER dere frelst, ved tro."

Min tro på Kristus er nok....både for Kristus og meg.

2 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
4 minutter siden / 5822 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
9 minutter siden / 1533 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Hva er kristendom idag - og imorgen?
27 minutter siden / 131 visninger
Levi Fragell kommenterte på
Hva er kristendom idag - og imorgen?
32 minutter siden / 131 visninger
Eddie Whyte kommenterte på
Ambassadør Roth, femti år er nok!
42 minutter siden / 414 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
43 minutter siden / 5822 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Ambassadør Roth, femti år er nok!
rundt 1 time siden / 414 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 1 time siden / 1533 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Ambassadør Roth, femti år er nok!
rundt 1 time siden / 414 visninger
Roger Johnsen kommenterte på
KrFs skjebnesvangre veivalg - et svik mot de svake i samfunnet
rundt 2 timer siden / 851 visninger
Les flere