Svein Helgesen

14    17

Når sant skal seiast

Har KrF bruk for ein som fortsatt brenn for alt det «gule», men likevel vil ha Jonas framfor Erna? Er det plass i det nye KrF for oss som er meir redde for populisme og indivualisme enn for sosialisme i ulike variantar, og meir opptatt av totaliteten og retninga på politikken enn av å telle politiske gjennomslag i enkeltsaker, uansett kor stor symbolverdi dei har for delar av partiet? Når vi skal snakke sant, trur eg Kjell Ingolf Ropstad og eg er enige om at svaret gir seg sjølv. No er det framfor alt dei gode og entusiastiske hjelparane som trengst.

Publisert: 8. nov 2018 / 1677 visninger.

Den nye frontfiguren i KrF, Kjell Ingolf Ropstad, har fått eit formidabelt og historisk oppdrag. Å ta partiet inn i ei borgarleg fleirtalsregjering med berre halve partiet bak seg er i seg sjølv ein formidabel jobb. Å vere den som i praksis opphever partiets garanti mot regjeringssamarbeid med FrP, som fram til no har vore skrive i fjell, er historisk.

Alle må med

Å erkjenne at oppdraget ikkje vil kunne oppfyllast med støtte frå berre halve KrF-laget, er ein god start. Ropstads tilbakemelding til unge Simen Bondevik, som har sett ord på tvilen om framtida si i KrF, er derfor krystallklar. Alle må med: «Vi er også helt avhengig av at du og andre engasjerte KrF-ere som nå er skuffet, fortsetter arbeidet for et varmere samfunn og for at KrFs verdier og saker i større grad skal få prege samfunnet. La oss gjøre det sammen.» 


Å snakke saman - ærleg og sant

Å snakke saman og forstå den andre sitt perspektiv er heilt nødvendig. Ei større og vanskelegare utfordring er likevel å snakke ærleg, respektfullt og framfor alt sant både om det som bind saman og det som skiller. 

Kjell Ingolf Ropstad åtvarar i svaret sitt til Simen Bondevik mot å la andre definere KrF. Det er lett å vere enig i det. Det er partiet sjølv, dvs. vi som er ein del av partifellesskapet, som skal definere kven vi er og kva vi står for. Men er det ikkje nettopp her vi er ved stridens kjerne, hovudgrunnen til den alvorgege sprekkdanninga vi i dag erfarer i sjølve grunnfjellet i partiet? 

Eg trur det. På overordna nivået sluttar vi rekkene og mobiliserer entusiasme. Forresten, når sant skal seiast, finst det parti som ikkje vil slutte seg til eit «halleluja» for visjonen om eit varmare samfunn? 


Invitasjon til politisk "flyttedugnad"

Men politikk er meir enn visjonar. Realpolitikken blir til i bestemte samarbeidskontekstar. Derfor inviterer Ropstad heile partiet med på ein historisk "flyttedugnad" inn i felles hus og forpliktande borgarleg sambuarskap med H, FrP, V. Visjonen er ikkje noko mindre enn å skrive KrF inn i ei regjeringserklæring som både uttrykkjer verdifellesskap og eit felles politisk program frå dag til dag. I 2013 uttrykte han det slik: «Et nytt flertall må finne sammen i så mange små og store politiske spørsmål som mulig, i alle de praktiske sakene som utgjør dag-til-dag-politikken. Men en politikk uten himmel blir lett retningsløs og så motløs, uten evne til å manøvrere stødig gjennom politikkens mange daglige krav».


Svaret må bli NEI

Ropstads kraftfulle kamp for å få fleirtalet med på å byggje eit nytt fundament for eit tydelegare KrF har på fleire måtar imponert meg. Mitt svar er like fullt eit klart NEI. Etter ei snart femti år lang reise med partiet, med erfaring både frå ordførarkontor, stortingssal og regjeringsbygg, vil det for min del vere full kollisjon med alt eg brenn for å definere og til og med tru på eit framtids-KrF som del av eit forpliktande verdifelleskap og politiske halvhjarta kompromiss som både kristendemokratar, liberalistar og populistar kan framsnakke og vere stolte av.

Når vi skal snakke sant, må eg vere tydeleg på at eg aldri har sett Erna Solberg som mi eller KrF’s politiske stjerne. For meg er ho berre ei blå lanterne på ei regjeringsskute med ein kurs som eg verken er stolt av eller i det store og heile kan stå inne for. Men eg uttrykkje gjerne stor honnør for den jobben Knut Arild Hareide, Kjell Ingolf Ropstad og resten av KrF-gruppa i Stortinget i over fem år har gjort for å moderere dei mest negative utslaga av blåblå politikk. 


KrF som radikalt alterativ

"Mitt" KrF, slik eg definerer det, kan og skal likevel aldri slå seg til ro med å dra høgrepartia lengre mot sentrum i kampen for klimaet, millionar på flukt, dei fattigaste av dei fattige, mot auka forskjellar i samfunnet osb. Det kristendemokratiske partiet eg møtte då Jon Lilletun midt på 1970-talet definerte det for oss under eit politisk "vekkingsmøte" , skal alltid vere ei radikal stemme og stå aller fremst i dei kampane som betyr mest for dei som treng det mest. Det betyr også å våge å inngå blokkpolitiske alliansar med dei parti som vi i kampen for menneskeverdet i vid forstand, både fødte og ufødte liv, har sterkast verdifellesskap med. Det er i alle fall ikkje FrP!


Eit nødvendig vegskille

Eg skriv ikkje dette innlegget for å mane til omkamp om eit retningsval som partiet no har tatt. Eg har respekt for eit fleirtal og erkjenner at jobb nummer ein no er å spele Ropstad og resten av laget så gode som mogleg i "flytteprosessen". 

Innlegget mitt er først og fremst meint som eit ærleg bidrag til ein tøff intern samtale der vi snakkar sant om kvifor retningsvalet skaper sprekker i sjølve grunnfjellet i partiet. Når sant skal seiast, ville det utan tvil ha vore slik også om fleirtalet hadde vippa motsett veg. 

Anten vi likar det eller ikkje, trur eg partiet står ved eit vegskille der vi må erkjenne at målet om eit tydelegare KrF vil måtte bety ei viss avskalling. Eller kanskje skal vi heller snakke om utskifting av delar av mannskapet? For når sant skal seiast: Kløfta mellom Bjarte Ydstebøs definisjon og min definisjon av kven KrF er og kva det skal og bør vere, synest å vere altfor stor til at vi begge kan vere med på å spele partiet betre.


Treng framtidas KrF slike som meg?

Det er ikkje slik er skulle ha ønskt det, men det slik det er blitt: No må Kjell Ingolf Ropstad få alle dei gode hjelparane han kan oppspore for å kunne  fullføre det formidable og historiske oppdraget han har fått. Utan flust med entusiastar som trur på den nye sentrum-høgrevisjonen og stiller opp for den, vil det ende med forlis. 

Sjølv er eg ikkje der, men spør som Simen Bondevik, men meir spissformulert og utfordrande: Har KrF bruk for ein som fortsatt brenn for alt det «gule», men likevel vil ha Jonas framfor Erna? Er det plass i det nye KrF for oss som er meir redde for populisme og indivualisme enn for sosialisme i ulike variantar? Kva rolle skal vi ha, vi som i tillegg til alt eg har nemnt er meir opptatt av totaliteten og retninga på landbruks-, skatte-, distrikts- og kommunepolitikken enn av å telle politiske gjennomslag i enkeltsaker, uansett kor stor symbolverdi dei har for delar av partiet? 

Når vi skal snakke sant, trur eg Kjell Ingolf Ropstad og eg er enige om at svaret gir seg sjølv. Med så lite entusiasme og så tydeleg motstand vil eg og dei som tenkjer som meg ha lite konstruktivt å tilføre partiet i den prosessen ein no har starta. Slik er det berre. Så får det vere mitt ansvar, ikkje partiets, å bruke tid på å finne min plass framover, både i det politiske landskapet og eventuelt ombord på andre skuter.

Men draumen om "mitt" radikale KrF vil eg alltid bere med meg – «at noko vedunderleg kan skje … at me ei morgonstund skal siga inn på ein våg me ikkje har visst um." » For aller minst i politikken blir vedtak fatta i evighetsperspektiv. 

5 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Johannes Taranger

2 innlegg  606 kommentarer

Publisert 9 dager siden

Du må gjerne mene at "draumen om mitt radikale Krf" er noe som du vil alltid vil bære med deg. Men jeg tror nok det vil bare forbli, en drøm. Realiteten er nok en annen. Vi ser jo på en fersk meningsmåling at hele 70 % av Krf velgere ønsker å gå i regjering med H/V/Frp. Så vi ser jo tydelig hva majoriteten av Krf velgerne mener. Og de er fortsatt partiets kjernevelgere , i Sør og Vest. Venstresiden i partiet er blitt marginalisert. Det er da merkelig at samme venstreside i partiet ikke kan ta inn over seg at en Krf/Ap/Sp regjering ville bli avhengige av støtte fra SV. Et antikristelig parti med en helt annen ideologi enn Krf tradisjonelt har hatt. Av en eller annen mystisk grunn har heller ikke Hareide klart å ta dette inn over seg. Et SV utenfor en slik regjering ville da være "farligere" enn et SV i regjering. De ville selvsagt ha sitt stempel på ethvert Ap budsjett. Dette ville marginalisere Krf ytterligere. En slik regjering ville ikke dratt mot sentrum, men mor venstre.

Og i tillegg ser vi jo det udemokratiske i valgmetodene i Krf, der røde fylker er kraftig overrepresentert med antall delegater i forhold til antall Krf velgere. Det motsatte i blå fylker. Vi ser at det er vel 200 velgere bak hver delegat i Finnmark, mens det er over 1300 velgere per delegat i Rogaland. Demokratisk ? Neppe!. Om man skulle hatt en demokratisk valg ordning ville antall blå delegater vært mye høyere en resultatet viste . Så i virkeligheten er venstresiden i Krf enda mer marginalisert enn dette valget viste

Knut Hareide er den store taper. Han har gjort en rekke feil. Hans strategi mislyktes. Han burde gjøre alvor av av det han sa den skjebnesvangre dagen tidligere denne måned. Å gå av. En god leder er samlende og ikke splittende. Vi ser resultatet. Et splittet parti med steile fronter og dype sår som tar tid å lege. Hareide var i sin tid en god leder, men det er nå historie

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Gunnar Bjerknes-Haugen

0 innlegg  2 kommentarer

Publisert 9 dager siden

Jeg syns Helgesen har en god analyse og kommentar. Har kommet til omtrent samme resultat.  I mange kommentarer er det mye synsing, manglende fakta, - og ikke minst karakteristikker av andre og partier som jeg ikke er enig i. En vanskelig vei videre, - og - vi skal vel ikke ha mer enn et sammenbrudd i forhandlinger fordi avstandene er for store til et populistisk Frp og liberalistisk Venstre (er det noe parti som har flere humanetikere - apropos det antikristelige SV som har hatt en teolog som partileder)

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Gunnar Bjerknes-Haugen

0 innlegg  2 kommentarer

Publisert 9 dager siden

...før sentrum-venstre siden i partiet må på banen. 


Svar
Kommentar #4

Daniel Krussand

10 innlegg  1957 kommentarer

Om å definere andre.

Publisert 7 dager siden
Svein Helgesen. Gå til den siterte teksten.
Kjell Ingolf Ropstad åtvarar i svaret sitt til Simen Bondevik mot å la andre definere KrF. Det er lett å vere enig i det. Det er partiet sjølv, dvs. vi som er ein del av partifellesskapet, som skal definere kven vi er og kva vi står for. Men er det ikkje nettopp her vi er ved stridens kjerne, hovudgrunnen til den alvorgege sprekkdanninga vi i dag erfarer i sjølve grunnfjellet i partiet? 

Hvert parti definerer seg selv.

FrP kaller seg er konstruktivt, byggende varmt verdiparti.  Deres fremste verdi er menneskers frihet til selv å ta gode valg og å la staten legge til rette for gode og trygge liv for folk flest i et rettssamfunn med ytringsfrihet og pressefrihet.

Når du kaller Høyre og FrP individualister og populister er det din subjektive stempling av dem.  Det er ikke sant.  Andre får ikke definere KrF, da har heller ikke du rett til å definere FrP.  

Nå viser jo du Helgesen, her, at du er nærmere SV i hjerte og sinn enn Høyre.  For deg bør valget være enkelt.

Vi velgere vurderer uten problemer alle parter, vi gjennomskuer all falskhet og taktikeri!   Da gir vi stemme til de ærlige, de som sår oppreist og ser oss i øynene.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 6 timer siden / 5464 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Flukten fra abortargumentet
rundt 6 timer siden / 640 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Flukten fra abortargumentet
rundt 7 timer siden / 640 visninger
Robin Tande kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 7 timer siden / 5464 visninger
Nils-Petter Enstad kommenterte på
Flukten fra abortargumentet
rundt 7 timer siden / 640 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 7 timer siden / 5464 visninger
Levi Fragell kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 8 timer siden / 5464 visninger
Arvid Merkesvik kommenterte på
KrF ble styrt inn i høyrefellen
rundt 8 timer siden / 677 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 8 timer siden / 1465 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 8 timer siden / 25146 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 8 timer siden / 5464 visninger
Les flere