Verdidebatt

Også samfunnet har et ansvar

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Abortloven er i fokus igjen. Siden nåværende abortlov ble innført på 1970-tallet, har kvinner hatt rett til å avslutte et svangerskap før 12. uke. De fleste år har omtrent hver femte gravide kvinne benyttet seg av denne retten. De siste årene har andelen aborter gått litt ned. De aller fleste svangerskap som avsluttes etter kvinnens
ønske, blir avbrutt før 12. uke.

Når loven gir kvinner rett til å kreve abort, gis kvinnene også det fulle ansvar for å bære konsekvensene av sin avgjørelse. Ønsker det norske samfunn å redusere antall aborter av friske fostre? I så fall må det legges til rette for at flere kvinner ønsker å få et barn som ikke var planlagt. En stor del av disse kvinnene er enslige. Mange av dem er studenter. Hvis de skal motiveres til å fullføre svangerskapet, vil det være viktig for dem at barnet ikke hindrer dem i å studere ferdig og skaffe seg det yrket de har tenkt seg. Da trenger de økonomi som gir god mulighet til å skaffe seg
bolig og barnehage helt til studiet er fullført.

Det vil neppe være nok med litt bedre økonomi. Vi vet alle at det er mye strev med helt alminnelige barn. Å ta seg av et barn alene er selvsagt mer krevende enn når et par deler på arbeidet. Hvis politikerne virkelig mener at det er viktig å få flere kvinner til å føde i stedet for å ta abort, er det all grunn til å legge forholdene svært mye bedre til rette enn det som gjøres i dag. Hvor mange milliarder er politikerne villige til å bruke på dette formålet?

En del politikere legger stor vekt på å motarbeide at Norge blir et «sorteringssamfunn». Det vil i praksis si at de ønsker å få kvinner til å føde syke og funksjonshemmede barn. Det legges vekt på barnets rett til å bli født å få nødvendig omsorg. Det er selvsagt et prisverdig hensyn. Likevel kan det være god grunn til å spørre om hvordan samfunnet tar sitt ansvar for den syke og den funksjonshemmede. Er det ikke den enkelte kvinne og den enkelte familie som må leve i årevis med konsekvensen av ikke å velge abort i slike tilfeller? Stiller samfunnet opp med tilstrekkelig økonomisk og praktisk støtte til at familien kan leve et alminnelig liv?

Vi har alle hørt om de som strever og kjemper år etter år for å få den hjelp som de mener de trenger. Det er god grunn til å etterlyse viljen hos regjeringen og Stortinget til sterk økning av bevilgningene hvis politikerne faktisk mener at kvinnene skal velge å føde flere syke og funksjonshemmede barn.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt