Svein Ausland

13    138

Pengenes klimaavtrykk og Krf

Et enkelt regnestykke viser at hver krone vi bruker avlegger et karbonavtrykk. Verdens menneskapte CO2-utslipp er 36,2 mrd tonn og verdens samlede forbruk av varer og tjenester 1 128 600 mrd kr (BNP). Dette gir i snitt 32 gram pr krone brukt.

Publisert: 8. nov 2018 / 178 visninger.

Forskning.no hevder at vi må regne 44 gram pr krone i en artikkel fra 2015, og dette tallet er nok mer presist enn mitt enkle regnestykke.

Hvilken politisk betydning får så dette? Jeg støtter Krf. Partiet flagger høyt klimasaken, og er samtidig kjent som et utgiftsparti. Nå er det motstrid mellom økt pengebruk og klimagassutslipp. Offentlige kroner er i praksis like skitne som private, siden ei krone er ei krone uansett.

Norsk offentlig sektor er rekordstor i verdenssammenheng. Sammenligner man Sveriges statsbudsjett med vårt så ser at Norge forbruker 2,85 ganger mer per innbygger enn svenskene - altså 285%! Og det uten at svenskene mangler noen av offentlige tjenestetilbudene vi roser oss av. 

Skal Krf og andre partier, som hevder seg å være klimaforkjempere, framstå som troverdige er det kun lavere forbruk som kreves. SSB viser at vårt direkte CO2-utslipp årlig er 52,4 mill. tonn CO2e. Dette rimer dårlig med vårt bruttonasjonalprodukt som er 3300 mrd kr, som omregnet utgjør 145 mill. tonn CO2e (44g/kr). Altså er vårt reelle klimaavtrykk trolig nesten tre ganger så stort som de offentlige tallene som brukes!

Det eneste troverdige klimatiltaket er å redusere vårt nasjonale forbruk, noe som virker urealistisk å få folk frivillig til å gå med på.

Venstresiden i politikken forsøker å framstille sin politikk som mer klimavennlig enn de som vil redusere det offentlige forbruket, den såkalte høyresiden. Det er den totale pengemengden det kommer an på, og slik sett er høyresiden like klimavennlig. Skattelettelser flytter penger fra offentlig til privat forbruk uten at pengemengden stiger totalt sett.

Siden man kan hevde at det er uavgjort mellom partiene på Stortinget CO2-messig, så må man se på politikkens innhold og anvendelse av disse enorme summene. Her kommer Krf best ut etter mitt skjønn.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Svein Ausland

13 innlegg  138 kommentarer

Tenk hvis disse 21 professorene har rett...da kan vi slappe av litt mer...

Publisert 8 dager siden
Klimarealistenes Vitenskapelige Råd

Rådets leder er Martin Hovland, nestleder er Elen Roaldset.

Dr. philos. Martin T. Hovland
Martin Hovland har hovedfag i meteorologi, Univ. i Bergen, 1969, doktorgrad fra Univ. i Tromsø, 1992 (marin geologi, geofysikk og biologi). Han har arbeidet som lærer Norge og Zambia (1969-1976) og for Statoil ASA fra 1976-2012 som senior ingeniør, marin geolog og forsker. Han har vært gjesteforeleser ved Univ. i Tromsø og Professor II ved Senter for Geobiologi, Univ. i Bergen. Fellow Geological Society, London og ekspertkommentator for IPCC AR4 (2007) og AR5 (2013). Han har publisert fire fagbøker og rundt 150 vitenskapelige artikler.

Professor emeritus Gunnar Abrahamsen
Gunnar Abrahamsen (1938), uteksaminert forstkandidat 1964 ved Norges Landbrukshøgskole (NLH) som nå heter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Han arbeidet som forskningsassistent, forsker og forskningssjef ved Norsk institutt for skogforskning 1964-86. Han ble Dr. Agric i 1973 på arbeider om jordas biologi og professor i jordfag ved NLH i 1986. Fra 1973 arbeidet han i hovedsak med virkningene av sur nedbør på skog og ble sterkt kritisert for sitt synspunkt, at observerte skogskader i all hovedsak skyltes naturlige faktorer. Skogskader kunne bare forklares av luftforurensninger i områder med store utslipp av svoveldioksid og med høye konsentrasjoner av ozon. Han og hans kolleger hevdet også at avsetningene av plantetilgjengelig nitrogen ville føre til økt vekst i de nordiske skogene. Sent på 90-tallet ble det alminnelig akseptert at skogskaden stort sett skyltes naturlige faktorer, og at skogens tilvekst økte over store områder.

Cand. real. Stein Bergsmark
Stein Bergsmark (1945) ble Cand. real. i fysikk med kybernetikk hovedfag ved UiO i 1976. Erfaring omfatter Mycron med 7 års datamaskinutvikling, 13 år ved ABB Corporate Research som seniorforsker og prosjektleder med digital signalbehandling og metoder for talekoding, modellering og simulering av digitale transmisjonssystemer, koding for satellittkommunikasjon, spredt spektrum kommunikasjonssystemer og utvikling av digitale kontrollsystemer i 6 ulike land. 6 år i Ericsson som utviklingsleder for maskinvare i GSM-systemet, samt FoU-koordinator for Ericssons utvikling av mobilt internett. Fra 2003 tilknyttet HiA/UiA, som leder for studieprogram i IKT, senere også leder for studieprogram i fornybar energi. Foretatt omfattende metastudie om klimavitenskap- og politikk, med påfølgende omfattende foredragsvirksomhet.

Professor Ole Henrik Ellestad
Ole Henrik Ellestad (1943) tok hovedfag ved UiO i 1970 i fysikalsk kjemi (infrarød og Raman spektroskopi av molekyler). Han var forskningsleder for petrokjemi og raffinering i Statoil fra 1981. Tidligere professor II ved UiO innen petrokjemi og katalyse, fra 1986 forskningsdirektør SINTEF (tidligere SI) og leder for divisjon for industriell kjemi, fra 1996 leder for Norsk regnesentral og fra 2001 områdedirektør for vitenskap og teknologi ved universiteter og høyskoler i Forskningsrådet. 2012-15 leder i Klimarealistene. Hans fagområde omfatter fysikalsk kjemi, overflate/katalyse og prosesskjemi, en rekke målemetoder herunder infrarød stråling og molekyler (inkl. tre lengre utenlandsopphold). Han har 55 vitenskapelige fagfellevurderte publikasjoner og har vært medlem og leder av en rekke nasjonale og internasjonale FoU-relaterte styrer, komiteer og utvalg.

Professor Rögnvaldur Hannesson
Rögnvaldur Hannesson (1943) har Doktorgrad i samfunnsøkonomi fra Lunds Universitet, Sverige. Han flyttet til Norge i 1975 og var professor i fiskeriøkonomi ved Norges Handelshøyskole 1983 – 2003. Hannesson har publisert bortimot hundre artikler i vitenskapelige tidsskrifter, hovedsakelig om fiskeri- og ressursøkonomi. Han har skrevet seks bøker om fiskeri- og petroleumsøkonomi samt mineralressursforvaltning. De to siste er «Ecofundamentalism» og «Debt, Democracy and the Welfare State

Professor Jens Morten Hansen
Jens Morten Hansen (1947) er PhD i stratigrafi og regional geologi fra Københavns Universitet med job som geolog på Danmarks og Grønlands Geologiske Undersøgelse (GEUS), sekretariatschef, statsgeolog og vicedirektør ved GEUS, direktør for de danske forskningsråd og Forskningsstyrelsen. Siden 2006 statsgeolog ved GEUS. Jens Morten Hansen har publiceret en række afhandlinger om stratigrafi, havniveauforandringer og videnskabsteori. Fra 2001 har Jens Morten Hansen været adjungeret professor i naturfilosofi og undervist samtlige geologistuderende ved København Universitet i videnskabshistorie og -etik. Jens Morten Hansen har været bestyrelsesformand for Dansk Geologisk Forening, Dansk Polarcenter og Nordisk Forskningspolitisk Råd.

Ph.D. Göran Henriksson
Göran Henriksson (1943) received his Ph.D. in Astronomy at Uppsala University in 1983. His thesis «A study of the peculiar Cepheid HR7308» was based on observations from Sweden, Norway, France, ESO in Chile and the IUE space telescope. A program for period analysis, developed for his thesis, has been used to analyze solar activity, global temperature and other climate parameters. His calculations of ancient solar eclipses made it possible to calibrate the lunar secular acceleration and to verify for the first time Einstein’s «precession of the geodesic» in the earth-moon-system. An additional lunar secular acceleration, that fits very well with a modified theory of gravity with a massive graviton, has also been identified. This new theory can explain the acceleration of the universe without the strange so-called dark energy. He has been project leader, lecturer, librarian and responsible for the collection of old instruments at the Astronomical Observatory in Uppsala.

Professor Ole Humlum
Ole Humlum (1949) tok sin Ph.D fra Københavns Universitet i 1980. Han var vitenskabelig leder av Arktisk Station, Grønland, 1983-86 og lektor i Arktisk Geomorfologi ved Københavns Universitet 1986-99. Professor i Fysisk Geografi ved UNIS, Svalbard, 1999-2003 og professor i Fysisk Geografi ved Oslo Universitet siden 2003. Gjesteforsker ved University of St. Andrews, Skottland, 1997-98 og 2007-08, samt ved Faroese Natural Museum, Tórshavn, Færøyene, 1998. Primære forskningsinteresser er landformutvikling som funksjon av klima; rekonstruksjon av tidligere klima gjennom geologiske studier; naturlige klimavariasjoner, samt human historie sett i klimahistorisk perspektiv. CV er her: CV_OleHumlum. Han administrerer en uhyre informativ nettside climate4you.com med klimainformasjon

Dr. Ing. Hans Konrad Johnsen
Han ble sivilingeniør i Petroleumsteknologi ved NTH i 1977, og tok sin doktorgrad på måling av flerfasestrømning der og ved University of Texas i 1982. Yrkeserfaringen inkluderer adm. dir. og styreleder for Petreco AS til 1992, samt sektorleder for SAGT, senter for anvendt gassteknologi, Statoil, Kårstø, til 1995 og sekretær for Teknologistyret i Statoil til 1997. Han var leder for VISTA (11 år til 2008), Statoils grunnforskningsprogram i samarbeid med Vitenskapakademiet i Oslo, samt leder for «Nye ideer» i Statoils forskningsprogram for radikal innovasjon. Deretter var han Forskningssjef i Det norske oljeselskap ASA til 2015.

Professor Claes Johnson
Claes Johnson ble sivilingeniør ved Chalmers Tekniske Universitet i 1969 og tok sin Ph. D. der i anvendt matematikk i 1973. Deretter fulgte undervisning ved Chicago Universitetet 1974-76, et gjesteprofessorat ved Michigan Universitetet 1983-84. Claes Johnson var professor i anvendt matematikk ved Chalmers 1981-2007 og ved «Kungliga Tekniska Högskolan» fra 2007. Han har forsket på partielle differensialligninger i mekanikk og fysikk, beregningsmetodikk og elementmetoder, med utgivelse av 100 fagfellevurderte artikler og 10 bøker.  Fra 2009 har han hatt sin egen blogg hvor han skriver om vitenskap og politikk.

Cand. real Morten Jødal
Morten Jødal (1953) er cand. real i biologi fra Universitetet i Oslo i 1984, med en marinbiologisk hovedoppgave. Han har arbeidet i Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) med fagområdene biologi og kjemi, samt programmene sur-nedbørforskning, genteknologi, havbruk og det store økosystemprogrammet Pro Mare i Barentshavet. Han skrev rapporten som førte til opprettelsen av Senter for utvikling og miljø (SUM) ved UiO i 1990, og var senere daglig leder her. Han ledet prosjektet med å opprette Hardangervidda nasjonalparksenter i Telemark, og har arbeidet i WWF Verdens Naturfond. Driver nå eget firma: Soppgleder. Bokutgivelse mars 2017 Miljømytene. Egen blogg om miljø og klima.

Professor Wibjörn Karlèn
Wibjörn Karlèn (1937) tok sin Mastergrad ved Maine universitet, USA 1972, PhD Stockholm Universitet 1976. Docent 1980, professor i naturgeografi, Stockholm Universitet 1984. Ledet Tarfala stasjonen 1985 -1997, valgt inn i Kungliga Vetenskaps-Akademien fra 1992. Forskningsfelt: Holocene klimaendringer, isbrekronologi og issmeltingskronologi. Aktiv i følgende komiteer; INQUA fra 1994, SSAG 1985-96 hvor han var nestleder fra 1992 og leder fra 1995. Vetenskapsrådet (geovetenskap) fra 1989-95, «Nordiska Ministerrådet», ekspertkomiteen 1991-1998, styreverv i Lillemor och Hans Ahlmanns Fond, Ymerstiftelsen, Lagrelius Fond og Carl Mannerfelts Fond, Redaktør for Geografiska Annaler (til 2009), redaksjonell rådgiver for The Holocene, Antarctic Science, Danish Journal of Geography, Geografiska Annaler, Polar Geography. Svært aktiv i klimadebatten i Sverige, for artikler se her. 

Professor emeritus Johannes Krüger
Johannes Krüger (1941) tok i 1969 M.Sc. i geografi og geologi ved Universitet i København og i 1994 Dr.Sc. (Habilitasjon) i isbreenes geomorfologi and sedimentologi. I 1996 fikk han Hans Egede Medaljen. Evaluert med full professorkompetanse fra 1994, professor i isbreenes geomorfologi i København til 2008, emeritus deretter. Studiefelt: klimaprosesser og sedimenter ved isbreer på Grønland, Island og Svalbard samt tilsvarende paleo-glasiale studier i Danmark, Tallrike flerårige administrative oppgaver ved København Universitet og flere verv, også i Norge og Sverige. Leder for den danske INQUA-komiteen 1994-99  En lengre engelskspråklig CV er tilgjengelig her. Forfatter (2016) av boka «Klimamyten – et opgør med tidens CO2-panik».

Professor Olav Martin Kvalheim
Olav Martin Kvalheim (1951) ble Dr.philos i 1987 (Kjemometri), og professor ved Kjemisk Institutt, Univ. i Bergen fra 1992. Han har bygd opp kjemometrien ved UiB som det ledende universitetet i Norge og med et meget godt internasjonalt omdømme innen kjemometrien. Han leder forsking ved UiB innen kjemometri og analytisk kjemi, og har mottatt «Herman Wold Gold medal» (2005) og EAS Award (2013) for fremragende innsats innen kjemometrisk forskning. Han har veiledet over 20 PhD studenter og har vært PhD opponent utenfor Norge 16 ganger. Han har vært invitert til å forelese i plenum ved ca 100 internasjonale konferanser og har ca 160 publikasjoner i fagfellevurderte tidsskrifter. Engelskspråklig CV er her: CV_May_KR_2015

Professor Nils-Axel Mörner
Nils-Axel (“Niklas”) Mörner took his Ph.D. in 1969 in Quaternary Geology with special emphasis on Marine Geology at Stockholm University. He was president of the INQUA Commission of Sea Level Changes and Coastal Evolution (1999-2003), and leader of the Maldives Sea level Project (2000-2007). He built up the «Stockholm Paleomagnetic Laboratory» (in operation 1973-2005). In the 1980s he wrote several papers on solar-terrestrial questions. He was co-ordinator of the INTAS project on Geomagnetism & Climate (1997-2003). He has been a pioneer in paleoseismology over the last 30 years. He held a personal associate professorship at the Swedish National Research Council (1978-2005) and was head of the Department of Paleogeophysics & Geodynamics at Stockholm University (1991-2005). He has published more than 500 papers in a large number of scientific fields.

Professor Elen Roaldset
Elen Roaldset (1944) er cand. real. 1970 og dr. philos. 1978 fra Universitetet i Oslo (geokjemi, mineralogi, sedimentologi). Førsteamanuensis UiO (1978-81, 1988-89), research manager Norsk Hydro 1981-87, professor Instititutt for geologi og bergteknikk, NTH/NTNU (1989-1999), direktør/professor Naturhistorisk museum og Botanisk hage, UiO (1999-2009). Innvalgt medlem i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab-DKNVS (1993) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi-NTVA (1996).

Førsteamansuensis Tom Victor Segalstad
Tom V. Segalstad (1949) ble Cand. real. i mineralogi, petrologi og geokjemi ved UiO i 1976 og var vitenskapelig assistent i malmgeologi 1975-79. Han foreleste ved UiO i malmgeologi og anvendt geofysikk, og skrev et kompendium i anvendt geofysikk. Forskningsopphold ved The Pennsylvania State University (USA) 1978-82. Forskningsstipendiat (NAVF) i geokjemi av stabile isotoper 1982-83 ved UiO. Amanuensis i isotop-geokjemi fra 1984 ved Geologisk Museum, UiO. Faglig bedømt minst likeverdig med norsk Dr. Philos.-grad i 1991 og forfremmet til første-amanuensis. Bedømt kompetent til professorat i malmgeologi ved UiO. Hatt en rekke verv som bl.a. museumsbestyrer for Geologisk Museum og Naturhistorisk Museum ved UiO; har undervist i mer enn 40 år, undervisningsleder for berggrunnsgeologi ved UiO. Han har ledet flere nordiske forskerkurs og internasjonale forskningsprosjekter. Ekspertkommentator for IPCC AR3 (2001). Var med på å starte NIPCC, har bidratt til deres rapporter. Har lenge hatt sin egen informative nettside med klimafakta.

Professor Fred Sigernes
Fred Sigernes (1966) tok sin Dr.grad i fysikk ved Universitetet i Tromsø 1996, førsteamanuensis UNIS (Unversitetssenteret på Svalbard) fra 1998-2006, rådgiver i optikk i fiskeriforskning. Professor UNIS fra 2007 med fagområde optikk og atmosfærisk forskning, og leder av Kjell Henriksens Observatorium (KHO) på Svalbard. Fra 2012 er han også tilknyttet Birkeland Center for Space Science. Han har 72 fagfellevurderte publikasjoner. Engelskspråklig CV er her:  Fred_Sigernes_CV-Short

Professor emeritus Einar Sletten
Einar Sletten (1939) ble Dr.philos i 1979 (biofysikalsk kjemi), professor Kjemisk Institutt, Univ. i Bergen fra 1991. Ledet etablering av høyfelt NMR spektroskopisk laboratorium ved UiB fra1986. Spesialfelt: binding av metaller til DNA; i) miljøkjemiske aspekter av kvikksølv; ii) platinabaserte kjemoterapeutika. Einar Sletten har deltatt i en lang rekke internasjonale forskningsprosjekter delvis finansiert av EU. Pågående samarbeid med USTC (University of Science and Technolgy of China). Han har over 100 publikasjoner i fagfellevurderte tidskrifter og bøker. 

Professor Jan-Erik Solheim
Jan-Erik Solheim (1938) ble Cand real ved UiO i 1964 der han arbeidet som vitenskapelig assistent og stipendiat ved Institutt for teoretisk astrofysikk. Ble 1971 amanuensis, senere førsteamanuensis og professor (til 2002) ved Univ. i Tromsø. Til 2010 Prof.emeritus ved UiO. Forsket på kosmologi, galakse- og stjerneobservasjoner med mer enn 200 publikasjoner. Flere forskningsopphold ved Univ. of Texas, McDonald Observatorium. Var ansvarlig for opprettelsen av Skibotn Observatorium 1978. Han deltok i organiseringen av nettverket «Whole Earth Telescope» for å gjøre mest mulig sammenhengende observasjoner av hurtige variable stjerner (pulserende stjerner). Ble 2002 medlem i Litauens Vitenskapsakademi og har fått en asteroide 391242 Solheim oppkalt etter seg. Fra 2007 arbeidet han med klimaspørsmål med hovedvekt på naturlige svingninger, solens virkning på klima og planetenes baner som årsak til sol- og klimavariasjoner. Han har 9 publikasjoner på dette feltet siden 2011.

Dr. Phil. Kjell Stordahl
Kjell Stordahl (1945) ble Cand. real (statistikk) ved UiO i 1972 og tok sin Dr.philos i langtids-prognoser ved NTNU i 2006. Han har arbeidet i Telenor i 40 år med å analysere telekommuni-kasjonsmarkedet med fokus på ny teknologi og prognoser for markedsutvikling både nasjonalt og internasjonalt. Han har bred forskningserfaring og deltok i en rekke internasjonale forskningsprosjekter, mange innenfor EUs rammeverk. Han har publisert nær 200 artikler i internasjonale tidsskrift og på internasjonale konferanser. Siden 2007 har han parallelt engasjert seg i analyser av klimautviklingen. Han har skrevet 15 populærvitenskapelige artikler på forsking.no hvorav flere om IPCCs globale temperaturprognoser.

1 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Daniel Krussand kommenterte på
Støtte til overgrep ER overgrep !
rundt 1 time siden / 2015 visninger
Fredrik Evjen kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 1 time siden / 1119 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 1 time siden / 1119 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Støtte til overgrep ER overgrep !
rundt 2 timer siden / 2015 visninger
Øystein Blymke kommenterte på
Uenigheten ryker
rundt 3 timer siden / 1095 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 3 timer siden / 1119 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 3 timer siden / 1287 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 3 timer siden / 1287 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Tydelig oppfordring
rundt 4 timer siden / 108 visninger
Magne Kongshaug kommenterte på
Vi må gjøre det som virker!
rundt 4 timer siden / 809 visninger
Les flere