Kommentar

Send potetene, glem politikken

Politisk uenighet kan ødelegge familiemiddagen.

For to år siden, et par uker før presidentvalget, snakket jeg med en mann i Salem, New Hampshire. Han hadde møtt opp på det lille rådhuset i byen for å forhåndsstemme. Han var bekymret – uansett hva utfallet skulle bli. For noe var i ferd med å skje. Søndagsmiddagene og familieselskapene hadde forandret seg. Nå endte de gjerne i krangel, på grunn av politikk.

Innførte regler

Verre har det blitt. De siste to årene sier stadig flere at det er «stressende og frustrerende» å diskutere politikk med noen de er uenige med. Det viser tall fra Pew Research Center rett før mellomvalget. To amerikanere Vårt Land møtte i oktober i år, som begge stemmer på demokratene, fortalte at de hadde laget regler innad i familiene og venneflokkene. For å bevare vennskap hadde de blitt enige om å styre unna særlig ett tema når de møttes: Donald Trump.

Og snart er det Thanksgiving, amerikanernes størst og viktigste familiehøytid. Denne dagen drar folk hjem til familiene sine. Men fra 2016 ble de ikke hjemme like lenge. Tidsbruken ble tolket som et mål på splittelse.

Kort middag

Ved hjelp av mobildata fra ti millioner telefoner fant to forskere ut at Thanksgiving-feiringen ble kutta ned med 20-30 minutter. Republikanske velgere dro tidligere hjem fra demokratiske familier enn omvendt. De så også at kalkunmiddagen varte kortere i områder med mange politiske reklamer.

For det er ikke nytt at politikk splitter familier og bryter gamle vennskapsbånd. Tips som «Slik takler du middag med din Trump-støttende onkel» eller: «Slik takler du sosialist-nevøen» var like gode forbrukersaker som «Slik blir kalkunen saftigst.»

Personlig

Det er ikke så rart som det høres ut. Den dype kløften som har definert amerikansk politikk de siste par årene, bringer politikken til middagsbordet. Det har blitt personlig – noe som jo egentlig er positivt. Men når splittelsen blir for sterk, klare man ikke lenger å snakke sammen.

Dette mellomvalget, som tar temperaturen på USA, er beskrevet som det mest polariserende noen sinne. Valget har vært en slags folkeavstemning for eller i mot Trump, og presidenten har brukt sterke ord om motstanderne, som radikale sosialister, at de vil slippe mordere inn i landet. En valgkampvideo fra Trumps stab ble trukket - til og med av Fox News, som er mer Trump-vennlig enn andre TV-stasjoner.

Umoderne

Det er ingen grunn til å tro at ord som polarisering og splittelse forsvinner med det første. For selv om demokratene tok tilbake flertallet i Representantens hus, og dermed tar makt fra Donald Trump og republikanerne, kan presidenten faktisk dra nytte av nederlaget framover. Nå er neste mål presidentvalget i 2020, og da er det to år med partipolitisk kamp.

Han kan skylde på, som en hver annen president i samme posisjon også ville gjort, at demokratene er bremseklosser som hindrer gjennomføringen av republikansk politikk. Dessuten: At presidentens parti også øker sitt flertall i Senatet i et mellomvalg, er heller ikke vanlig. I de 21 mellomvalgene som har vært holdt siden 1934, har den sittende presidentens parti økt flertallet i et mellomvalg kun fem ganger.

Positivt

Men Kongressen har blitt mer mangfoldig, og det er positivt, uansett hvilket parti du støtter. Det blir flere kvinner totalt, blant dem de to første muslimske kvinnene og de to første kvinnene fra urbefolkningen. Alle fire er blant de nye demokratene i Representantenes hus.

I Colorado flytter Jared Polis inn i guvernørboligen med ektemann og to barn, som den første homofile guvernøren i USA. Selv om Stacey Abrams tapte i Georgia,  og ikke ble USAs første svarte kvinnelige guvernør, er det så viktig at politikerne som representerer folket, gjenspeiler folket. Når du lytter til folk som har en helt annen bakgrunn enn deg selv, utvides horisontene.

Da er det større håp om at man kan sende potetene og snakke politikk samtidig.

(Denne kommentaren står på trykk i Vårt Lands papirutgave 8.november 2018)

Les mer om mer disse temaene:

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar