Hanne Linn Skogvang

12

Sorteringssamfunnet før og nå

Abort sammenlignes iblant med eugenikk og sorterings-­samfunn. Det burde det ikke.

Publisert: 8. nov 2018 / 889 visninger.

Begrepet «sorteringssamfunn» har fått ny aktualitet etter KrFs veivalg. Nå har innstramminger i abortloven funnet veien til forhandlingene om nok en ny regjeringsplattform. Kritikken har ikke uteblitt.

Blant abortutspillene fra Høyre skiller helseministerens seg ut. Høie synes dagens abortlov, som gir grunnlag for å ta abort etter tolvte uke ved sykdom, er diskriminerende: «Jeg tilhører en minoritet og vet hvordan det oppleves når en side av deg brukes til å definere hele deg», sa han til VG.

Utsagnet kan misforstås, og har møtt mye kritikk, nå også fra meg. Jeg mener at retten til abort og arbeidet for mangfold ikke er motsetninger. Høies sammenstilling av dagens abortlov med den historiske diskrimineringen av homofile, holder ikke vann.

LES OGSÅ: KrF frykter å bli smalt  «smalt abortparti»

Som formål å kategorisere. 

I ­filmen Sameblod møter vi Elle-Marja på ­«nomadeskolen» i 1920-tallets Sverige. En dag får skolen besøk av forskere som tar mål av de samiske elevenes høyde og fotograferer dem nakne – som en del av datainnsamlingen til Statens institutt for rasebiologi. Den svenske statens «forsk-ning» hadde som formål å kategorisere den svenske befolkningen inn i ulike ­«typer». Forskningsverdien var og er høyst­ diskutabel, men sentral i de nordiske landenes assimileringspolitikk.

Nordens første steriliseringslov ble vedtatt i Danmark, og fant snart veien til ­resten av Skandinavia (og Tyskland). I Norge vedtok Stortinget loven om sterilisering av «mindreverdige individer» i 1934. I årene som fulgte ble tusenvis sterilisert, og romanifolket var særlig utsatt. Til grunn for vedtaket, som ble vedtatt med én motstemme, lå en tanke om at fattigdom går i arv – ikke sosialt, men genetisk.

Dette er kjent som eugenikk eller rasebiologi, der man søker å framavle det som er ansett som «sterke gener». Urfolk, skeive og syke er eksempler på folk som har vært utsatte for slik politikk; brysomme individer og «elementer» som storsamfunnet så seg best tjent med å bli kvitt.

LES OGSÅ: Samehets på sosiale medier

Ideen om det normale. 

Dette er en viktig grunn til at normkritikk er en sentral del av den skeive og feministiske bevegelsen. Normkritikk er et utskjelt begrep, men kort forklart handler det om å synliggjøre og kritisere samfunnsstrukturer, blant annet ideen om det «normale». Jeg var nylig på MACBA – museum for ­moderne kunst i Barcelona. Her hadde flere feministiske kunstnere problematisert praksisen ved å ta mål av kvinnekroppen i missekonkurranser. Konkurransene fremmer ofte idealer om hvordan kvinnekroppen «skal» være – selv om de færreste kvinner ser slik ut.

Problematikken går like inn i vår tid. I Tanzania blir homofile i skrivende stund forfulgt av myndighetene. I USA vil Trump-administrasjonen lovfeste hva som utgjør kvinne og mann. Noen ­mennesker vil falle utenfor normen, og nødvendigvis bli mer utsatt.

Politisk, overordnet autoritær vilje er fellesnevneren i de fleste eksemplene jeg her har nevnt. Steriliseringspolitikken i Norge ble gjennomført med mer ­eller mindre tvang, og hva som utgjorde «gode gener» var ikke opp til den enkelte å bestemme. Det bør ikke forveksles med abortsaken, som ikke handler om sortering, men om tillit til den enkelte kvinne i en konkret situasjon – selv samfunnet rundt en påvirker hvilke valg som synes gode.

Mye gjenstår. 

Derfor er ikke en strammere abortlov veien til mer mangfold. De norske aborttallene er lave – historisk lave, faktisk – fordi vi har satset på helsetilbud og god tilgang til informasjon og prevensjon gjennom politikk og velferdsordninger. Her kan også fortsatt tiltrengt arbeid for bedre vilkår og tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne nevnes. Mye gjenstår, og det er her vi finner veien til et mer mangfoldig samfunn.

Normer har historisk sett blitt mer romslige i takt med kvinners rettigheter, og ikke på tross av. Slik bør det fortsette.

LES OGSÅ: Undersøking: Mange seier ja til utvida abortgrense

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Torry Unsgaard

5 innlegg  496 kommentarer

?

Publisert 2 måneder siden

For mindre enn hundre år siden sorterte man bort mennesker man mente ikke var verdifulle nok. Jøder, funksjonshemmede, tatere og samer ble grovt diskriminert. Massedrap, sterilisering og ulike former for diskriminering var virkemidlene man brukte.

I dag skjer sorteringen på en annen måte. Fosterdiagnostikk i svangerskapet avdekker egenskaper og finner diagnoser. Ved hjelp av aborter sorteres de uønskede individene bort. Her til lands er vi ikke kommet så langt i denne utviklingen. Politiske vedtak har lagt hindringer i veien for fosterdiagnostikk tidlig i svangerskapet, og grensen for selvbestemt abort på 12 uker begrenser aborttallene.

I andre land er sorteringen kommet mye lengre. I India sorteres tusenvis av jentefoster ut. I Danmark fødes det nå langt færre barn med Downs syndrom.

Man kommer etter hvert lengre med nøyaktig fosterdiagnostikk på et tidlig stadium. På politisk hold ønskes 12-ukes-fristen for selvbestemt abort utvidet. Dette øker mulighetene for sortering. Er det da så rart at politikerne spør om vi ønsker en slik utvikling? Vil vi ha et samfunn med plass til alle? Er det i denne situasjonen så unaturlig at abortdebatten trekkes inn, herunder kriteriene for abort mellom 12. og 18. svangerskapsuke?

4 liker  
Kommentar #2

Dan Lyngmyr

179 innlegg  1189 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Hanne Linn Skogvang. Gå til den siterte teksten.
Abort sammenlignes iblant med eugenikk og sorterings-­samfunn. Det burde det ikke.

Det er sterkt foruroligende å lese hvor lite det ufødte liv betyr for innleggsforfatteren, og selvsagt innebærer dagens abortlov i praksis en sortering av uønskede individer.

Å påstå noen annet er intellektuell uærlighet.

Når ufødte liv aborteres fordi man antar at barnet har spesielle egenskaper, eller mangel på sådanne,så har man de facto  et sorteringssamfunn. 

Når abortlovens konsekvenser både innebærer retten til å foreta tvillingabort, til tross for den objektive faren  dette innebærer for det gjenlevende barnet (ca 15 øket spontanabortrisiko), og at man i praksis kan abortere barn med Downs syndrom - så er sorteringsamfunnet et faktum.

Den triste konklusjonen er at det ufødte barnets perspektiv er  fullstendig utelatt i Skogvangs innlegg - kun det rettighetsorienterte kvinneperspektivet .  


4 liker  
Kommentar #3

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Dan Lyngmyr. Gå til den siterte teksten.
Det er sterkt foruroligende å lese hvor lite det ufødte liv betyr for innleggsforfatteren, og selvsagt innebærer dagens abortlov i praksis en sortering av uønskede individer.

Hvorfor er det galt å sortere ut individer? Altså, gitt at individene ikke har, eller har hatt, evne til å oppleve noe.

Kommentar #4

Torgeir H. Persett

2 innlegg  78 kommentarer

Same shit, new wrapping?

Publisert 2 måneder siden
Hanne Linn Skogvang. Gå til den siterte teksten.
Abort sammenlignes iblant med eugenikk og sorterings-­samfunn. Det burde det ikke

Hvorfor ikke, det er jo nettop det vi i realiteten gjør, sorterer… er vi ikke i praksis fortsatt der vi var i mellomkrigstiden … med den forskjellen at individet og ikke storsamfunnet fritt ut fra egne vurderinger skal ha retten til å sortere?

1 liker  
Kommentar #5

Torry Unsgaard

5 innlegg  496 kommentarer

Derfor:

Publisert 2 måneder siden
Arild Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor er det galt å sortere ut individer? Altså, gitt at individene ikke har, eller har hatt, evne til å oppleve noe.

Det er galt å sortere ut individer av mange grunner.  Ideologisk/filosofisk er det galt fordi det bygger på en forutsetning om at noen mennesker er mer verdifulle enn andre. Et samfunn som graderer mennesker i ulike klasser etter verdi er ikke et godt samfunn. Konferer det indiske kastesamfunnet.

En kristen skal elske sin neste som seg selv, uavhengig av nestens verdi eller klasse. Alle mennesker har det samme menneskeverd, ifølge min kristne ideologi.

Alle individer, også foster, har evne til å oppleve noe, smerte eller velvære om ikke annet.

2 liker  
Kommentar #6

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert 2 måneder siden

Men et samfunn består ikke av individer som ikke har evne, eller har hatt evne, til å oppleve noe. Vanskelig å se hvordan argumentet ditt adresserer spørsmålet mitt. Du snakker om noe annet her. 

At et foster kan føle smerte i uke frem til f. eks. uke 18, finnes det ingen grunn til å tro. Vår menneskelighet springer heller ikke ut av vår evne til å føle smerte, men heller et sett av ulike kognitive og emosjonelle fungerende systemer. 

Kommentar #7

Torry Unsgaard

5 innlegg  496 kommentarer

?

Publisert 2 måneder siden
Arild Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
At et foster kan føle smerte i uke frem til f. eks. uke 18, finnes det ingen grunn til å tro.
4 liker  
Kommentar #8

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert 2 måneder siden

Hva en enkeltstående lege eller professor mener om dette, er relativt uinteressant. Det er også umulig for oss å si noe om Vivette Glovers agenda med dette utspillet. Rent ideologiske årsaker er en mulighet. Det presenteres i hvert fall ikke noe evidens her, så da fremstår det uansett som hennes personlige mening. 

Så vidt meg bekjent er det relativt klart at fostre ikke kan oppleve smerte, gitt at strukturene som bringer smertesignalene til hjernen, ikke er på plass tidligst rundt uke 23-24. Hjerneaktivitet registreres enda senere. I et slikt scenario er smerteopplevelse utenkelig  på et tidligere tidspunkt. 

At fosteret viser smertereaksjoner er imidlertid helt klart, men dette er noe helt annet enn opplevelse av smerte. 

Igjen, det finnes ingen grunn til å tro at fostre før uke 18 opplever smerte. Rent moralfilosofisk har det uansett begrenset betydning. 

Har du evidens for det motsatte, så ser jeg gjerne på det. 

En kilde: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1440624/


Kommentar #9

Marit Vikan Sævareid

10 innlegg  18 kommentarer

Publisert 2 måneder siden

" Jeg mener at retten til abort og arbeidet for mangfold ikke er motsetninger". 

Helt enig og takk for et godt innlegg. Ser ut som det skal bli viktig i tiden fremover nå  holde fast på dette,  at retten til abort og arbeidet for mangfold ikke er motsetninger ! Det er også hovedpoenget i et innlegg jeg selv har skrevet her inne.

Kommentar #10

Torry Unsgaard

5 innlegg  496 kommentarer

Nei til sortering!

Publisert 2 måneder siden
Arild Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.

Hva en enkeltstående lege eller professor mener om dette, er relativt uinteressant. Det er også umulig for oss å si noe om Vivette Glovers agenda med dette utspillet. Rent ideologiske årsaker er en mulighet. Det presenteres i hvert fall ikke noe evidens her, så da fremstår det uansett som hennes personlige mening. 

Så vidt meg bekjent er det relativt klart at fostre ikke kan oppleve smerte, gitt at strukturene som bringer smertesignalene til hjernen, ikke er på plass tidligst rundt uke 23-24. Hjerneaktivitet registreres enda senere. I et slikt scenario er smerteopplevelse utenkelig  på et tidligere tidspunkt. 

At fosteret viser smertereaksjoner er imidlertid helt klart, men dette er noe helt annet enn opplevelse av smerte. 

Igjen, det finnes ingen grunn til å tro at fostre før uke 18 opplever smerte. Rent moralfilosofisk har det uansett begrenset betydning. 

Har du evidens for det motsatte, så ser jeg gjerne på det. 

En kilde: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1440624/

En medisinsk filosofisk diskusjon om og hvordan 18 ukers foster opplever og føler smerte er langt utenfor temaet, og derfor ikke så interessant. 

Temaet var slik du formulerte det i din kommentar#3: "Hvorfor er det galt å sortere ut individer? " Dette har jeg svart på i min kommentar#5.

Derfor anser jeg denne diskusjonen for avsluttet.

3 liker  
Kommentar #11

Torgeir H. Persett

2 innlegg  78 kommentarer

Akkurat ja.....

Publisert 2 måneder siden
Arild Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Hva en enkeltstående lege eller professor mener om dette, er relativt uinteressant. Det er også umulig for oss å si noe om Vivette Glovers agenda med dette utspillet. Rent ideologiske årsaker er en mulighet. Det presenteres i hvert fall ikke noe evidens her, så da fremstår det uansett som hennes personlige mening. 

… bagatellisering og mistenkeliggjøring er kjente hersketeknikker, eller rettere, forsøk på slike. Det store spørsmålet her kan fort bli hvorfor vi på dette fagområde skal lytte mer til en enkel 'fisker fra vestlandet' enn ha tillit til en professor med fosterutvikling som spesialområde? 

Kommentar #12

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Torgeir H. Persett. Gå til den siterte teksten.
… bagatellisering og mistenkeliggjøring er kjente hersketeknikker, eller rettere, forsøk på slike. Det store spørsmålet her kan fort bli hvorfor vi på dette fagområde skal lytte mer til en enkel 'fisker fra vestlandet' enn ha tillit til en professor med fosterutvikling som spesialområde? 

Selvsagt skal du ikke ha tillit til meg. Derfor vedlegger jeg en vitenskapelig artikkel som støtter det jeg sier. 

Poenget er enkelt. Vi vet at leger er uenige. Også professorer. Spørsmålet blir da om deres mening er forankret i vitenskapelig konsensus, samt konkret evidens. Først da er de verd å lytte til. 

Hvis jeg tar feil, burde det være særdeles enkelt å fremføre evidens som motstrider min posisjon. 

Kommentar #13

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Torry Unsgaard. Gå til den siterte teksten.

En medisinsk filosofisk diskusjon om og hvordan 18 ukers foster opplever og føler smerte er langt utenfor temaet, og derfor ikke så interessant. 

Temaet var slik du formulerte det i din kommentar#3: "Hvorfor er det galt å sortere ut individer? " Dette har jeg svart på i min kommentar#5.

Derfor anser jeg denne diskusjonen for avsluttet.

Da må jeg repetere. 

Argumentet ditt lyder som følger: 

"Ideologisk/filosofisk er det galt fordi det bygger på en forutsetning om at noen mennesker er mer verdifulle enn andre. Et samfunn som graderer mennesker i ulike klasser etter verdi er ikke et godt samfunn. Konferer det indiske kastesamfunnet."

Mitt spørsmål er da som følger: "Hvorfor er det galt å sortere ut individer? Altså, gitt at individene ikke har, eller har hatt, evne til å oppleve noe."

I svaret ditt snakker om sortering av bevisste individer, altså de som utgjør et samfunn. Svaret ditt er helt fint, og vi er nok enige her, men det adresserer ikke spørsmålet mitt. 

Sortering av ubevisste individer har helt andre konsekvenser enn sortering av bevisste individer, og må følgelig tillegges helt annen moralsk signifikans. Ingen av oss vil f.eks. reagere på utsortering av planter basert på en kvalitativ vurdering, hvorfor må vi reagere så sterkt på utsortering av ubevisste fostre? 

Jeg er altså på jakt etter rasjonalet til abortmotstanderne. Hvordan argumenterer dere for dette? 


Kommentar #14

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Torgeir H. Persett. Gå til den siterte teksten.
lytte mer til en enkel 'fisker fra vestlandet'

Ikke ofte jeg blir omtalt som enkel. Beskrivelsen bryter kraftig med eget selvbilde, men kanskje du har rett...

1 liker  
Kommentar #15

Torry Unsgaard

5 innlegg  496 kommentarer

Mennesket er spesielt!

Publisert 2 måneder siden
Arild Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Sortering av ubevisste individer har helt andre konsekvenser enn sortering av bevisste individer, og må følgelig tillegges helt annen moralsk signifikans. Ingen av oss vil f.eks. reagere på utsortering av planter basert på en kvalitativ vurdering, hvorfor må vi reagere så sterkt på utsortering av ubevisste fostre?

Det er forskjell på planter og foster. Du har en gang vært et foster, men heldigvis, for deg og for samfunnet, ble du ikke sortert bort. Men du har kanskje sortert ut ugras i åkeren, eller hagen, uten moralske skrupler.  - Din sammenligning  av planter og foster halter.

Egentlig var min deltagelse i denne debatten slutt, men når usakelighetene blir for store, er det vanskelig å stoppe skrivingen.

2 liker  
Kommentar #16

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Torry Unsgaard. Gå til den siterte teksten.

Det er forskjell på planter og foster. Du har en gang vært et foster, men heldigvis, for deg og for samfunnet, ble du ikke sortert bort. Men du har kanskje sortert ut ugras i åkeren, eller hagen, uten moralske skrupler.  - Din sammenligning  av planter og foster halter.

Egentlig var min deltagelse i denne debatten slutt, men når usakelighetene blir for store, er det vanskelig å stoppe skrivingen.

Sant nok, det er forskjeller på planter og fostre. I hvert fall fra et deskriptivt perspektiv. På samme måte er det forskjell på bevisste vesener, og ikke bevisste vesener. Denne distinksjonen er av normativ interesse, når man drøfter abortspørsmålet. 

Hva er det som gir fosteret sitt menneskeverd, gitt at det med all sannsynlighet ikke kan oppleve noe som helst? Mange avfeier andre arters/individers moralske status med referanse til at det ikke kan oppleve noe, men tillegger fosteret høy moralsk status uten referanse til opplevelse. Da er fosteret menneske. Men hva betyr det? 

At vi er en art? Det er planter også. 

At vi er skapt av gud? I så fall er planter det samme. 

At vi er spesielle? Hva betyr det, og hvorfor er det viktig? 

Hvis fostre har høy  moralsk status, hvordan argumenterer man for dette?  Begrunnelsen mangler fullstendig. 

Mulig jeg også halter, og/eller er usaklig. Men hvorfor? 

Siste innlegg

Vil KrF overleve?
av
Berit Aalborg
rundt 1 time siden / 184 visninger
Seier uten verdi
av
Vårt Land
rundt 1 time siden / 290 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
rundt 2 timer siden / 139 visninger
Vårt Nytt på nytt-Land?
av
Stein-Vegard Antonsen
rundt 2 timer siden / 48 visninger
Var Hareide en god leder for Krf ?
av
Johannes Taranger
rundt 4 timer siden / 92 visninger
Om strutser og kameler
av
Johannes Strømstad
rundt 4 timer siden / 61 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
rundt 4 timer siden / 694 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
rundt 4 timer siden / 161 visninger
Avsporing av abortdebatten
av
Steinar Steinkopf Sund
rundt 6 timer siden / 593 visninger
Bibelens Ufeilbarlighet
av
Øyvind Døvik
rundt 8 timer siden / 301 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 81732 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44479 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35461 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28760 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
10 måneder siden / 22824 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22453 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21489 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20352 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19404 visninger

Lesetips

En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
rundt 2 timer siden / 139 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
rundt 4 timer siden / 694 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
rundt 4 timer siden / 161 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
1 dag siden / 118 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
1 dag siden / 220 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
1 dag siden / 42 visninger
Mangelfull bokomtale
av
Ola Tjørhom
2 dager siden / 103 visninger
Mangelfull kritikk
av
Per Eriksen
2 dager siden / 165 visninger
Stygt og trist fra Amundsen
av
Rune Berglund Steen
2 dager siden / 358 visninger
Les flere

Siste innlegg

Vil KrF overleve?
av
Berit Aalborg
rundt 1 time siden / 184 visninger
Seier uten verdi
av
Vårt Land
rundt 1 time siden / 290 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
rundt 2 timer siden / 139 visninger
Vårt Nytt på nytt-Land?
av
Stein-Vegard Antonsen
rundt 2 timer siden / 48 visninger
Var Hareide en god leder for Krf ?
av
Johannes Taranger
rundt 4 timer siden / 92 visninger
Om strutser og kameler
av
Johannes Strømstad
rundt 4 timer siden / 61 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
rundt 4 timer siden / 694 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
rundt 4 timer siden / 161 visninger
Avsporing av abortdebatten
av
Steinar Steinkopf Sund
rundt 6 timer siden / 593 visninger
Bibelens Ufeilbarlighet
av
Øyvind Døvik
rundt 8 timer siden / 301 visninger
Les flere