Hanne Linn Skogvang

10    0

Sorteringssamfunnet før og nå

Abort sammenlignes iblant med eugenikk og sorterings-­samfunn. Det burde det ikke.

Publisert: 8. nov 2018 / 881 visninger.

Begrepet «sorteringssamfunn» har fått ny aktualitet etter KrFs veivalg. Nå har innstramminger i abortloven funnet veien til forhandlingene om nok en ny regjeringsplattform. Kritikken har ikke uteblitt.

Blant abortutspillene fra Høyre skiller helseministerens seg ut. Høie synes dagens abortlov, som gir grunnlag for å ta abort etter tolvte uke ved sykdom, er diskriminerende: «Jeg tilhører en minoritet og vet hvordan det oppleves når en side av deg brukes til å definere hele deg», sa han til VG.

Utsagnet kan misforstås, og har møtt mye kritikk, nå også fra meg. Jeg mener at retten til abort og arbeidet for mangfold ikke er motsetninger. Høies sammenstilling av dagens abortlov med den historiske diskrimineringen av homofile, holder ikke vann.

LES OGSÅ: KrF frykter å bli smalt  «smalt abortparti»

Som formål å kategorisere. 

I ­filmen Sameblod møter vi Elle-Marja på ­«nomadeskolen» i 1920-tallets Sverige. En dag får skolen besøk av forskere som tar mål av de samiske elevenes høyde og fotograferer dem nakne – som en del av datainnsamlingen til Statens institutt for rasebiologi. Den svenske statens «forsk-ning» hadde som formål å kategorisere den svenske befolkningen inn i ulike ­«typer». Forskningsverdien var og er høyst­ diskutabel, men sentral i de nordiske landenes assimileringspolitikk.

Nordens første steriliseringslov ble vedtatt i Danmark, og fant snart veien til ­resten av Skandinavia (og Tyskland). I Norge vedtok Stortinget loven om sterilisering av «mindreverdige individer» i 1934. I årene som fulgte ble tusenvis sterilisert, og romanifolket var særlig utsatt. Til grunn for vedtaket, som ble vedtatt med én motstemme, lå en tanke om at fattigdom går i arv – ikke sosialt, men genetisk.

Dette er kjent som eugenikk eller rasebiologi, der man søker å framavle det som er ansett som «sterke gener». Urfolk, skeive og syke er eksempler på folk som har vært utsatte for slik politikk; brysomme individer og «elementer» som storsamfunnet så seg best tjent med å bli kvitt.

LES OGSÅ: Samehets på sosiale medier

Ideen om det normale. 

Dette er en viktig grunn til at normkritikk er en sentral del av den skeive og feministiske bevegelsen. Normkritikk er et utskjelt begrep, men kort forklart handler det om å synliggjøre og kritisere samfunnsstrukturer, blant annet ideen om det «normale». Jeg var nylig på MACBA – museum for ­moderne kunst i Barcelona. Her hadde flere feministiske kunstnere problematisert praksisen ved å ta mål av kvinnekroppen i missekonkurranser. Konkurransene fremmer ofte idealer om hvordan kvinnekroppen «skal» være – selv om de færreste kvinner ser slik ut.

Problematikken går like inn i vår tid. I Tanzania blir homofile i skrivende stund forfulgt av myndighetene. I USA vil Trump-administrasjonen lovfeste hva som utgjør kvinne og mann. Noen ­mennesker vil falle utenfor normen, og nødvendigvis bli mer utsatt.

Politisk, overordnet autoritær vilje er fellesnevneren i de fleste eksemplene jeg her har nevnt. Steriliseringspolitikken i Norge ble gjennomført med mer ­eller mindre tvang, og hva som utgjorde «gode gener» var ikke opp til den enkelte å bestemme. Det bør ikke forveksles med abortsaken, som ikke handler om sortering, men om tillit til den enkelte kvinne i en konkret situasjon – selv samfunnet rundt en påvirker hvilke valg som synes gode.

Mye gjenstår. 

Derfor er ikke en strammere abortlov veien til mer mangfold. De norske aborttallene er lave – historisk lave, faktisk – fordi vi har satset på helsetilbud og god tilgang til informasjon og prevensjon gjennom politikk og velferdsordninger. Her kan også fortsatt tiltrengt arbeid for bedre vilkår og tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne nevnes. Mye gjenstår, og det er her vi finner veien til et mer mangfoldig samfunn.

Normer har historisk sett blitt mer romslige i takt med kvinners rettigheter, og ikke på tross av. Slik bør det fortsette.

LES OGSÅ: Undersøking: Mange seier ja til utvida abortgrense

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Torry Unsgaard

5 innlegg  490 kommentarer

?

Publisert 8 dager siden

For mindre enn hundre år siden sorterte man bort mennesker man mente ikke var verdifulle nok. Jøder, funksjonshemmede, tatere og samer ble grovt diskriminert. Massedrap, sterilisering og ulike former for diskriminering var virkemidlene man brukte.

I dag skjer sorteringen på en annen måte. Fosterdiagnostikk i svangerskapet avdekker egenskaper og finner diagnoser. Ved hjelp av aborter sorteres de uønskede individene bort. Her til lands er vi ikke kommet så langt i denne utviklingen. Politiske vedtak har lagt hindringer i veien for fosterdiagnostikk tidlig i svangerskapet, og grensen for selvbestemt abort på 12 uker begrenser aborttallene.

I andre land er sorteringen kommet mye lengre. I India sorteres tusenvis av jentefoster ut. I Danmark fødes det nå langt færre barn med Downs syndrom.

Man kommer etter hvert lengre med nøyaktig fosterdiagnostikk på et tidlig stadium. På politisk hold ønskes 12-ukes-fristen for selvbestemt abort utvidet. Dette øker mulighetene for sortering. Er det da så rart at politikerne spør om vi ønsker en slik utvikling? Vil vi ha et samfunn med plass til alle? Er det i denne situasjonen så unaturlig at abortdebatten trekkes inn, herunder kriteriene for abort mellom 12. og 18. svangerskapsuke?

4 liker  
Svar
Kommentar #2

Dan Lyngmyr

175 innlegg  1168 kommentarer

Publisert 8 dager siden
Hanne Linn Skogvang. Gå til den siterte teksten.
Abort sammenlignes iblant med eugenikk og sorterings-­samfunn. Det burde det ikke.

Det er sterkt foruroligende å lese hvor lite det ufødte liv betyr for innleggsforfatteren, og selvsagt innebærer dagens abortlov i praksis en sortering av uønskede individer.

Å påstå noen annet er intellektuell uærlighet.

Når ufødte liv aborteres fordi man antar at barnet har spesielle egenskaper, eller mangel på sådanne,så har man de facto  et sorteringssamfunn. 

Når abortlovens konsekvenser både innebærer retten til å foreta tvillingabort, til tross for den objektive faren  dette innebærer for det gjenlevende barnet (ca 15 øket spontanabortrisiko), og at man i praksis kan abortere barn med Downs syndrom - så er sorteringsamfunnet et faktum.

Den triste konklusjonen er at det ufødte barnets perspektiv er  fullstendig utelatt i Skogvangs innlegg - kun det rettighetsorienterte kvinneperspektivet .  


4 liker  
Svar
Kommentar #3

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4150 kommentarer

Publisert 8 dager siden
Dan Lyngmyr. Gå til den siterte teksten.
Det er sterkt foruroligende å lese hvor lite det ufødte liv betyr for innleggsforfatteren, og selvsagt innebærer dagens abortlov i praksis en sortering av uønskede individer.

Hvorfor er det galt å sortere ut individer? Altså, gitt at individene ikke har, eller har hatt, evne til å oppleve noe.

Svar
Kommentar #4

Torgeir H. Persett

1 innlegg  78 kommentarer

Same shit, new wrapping?

Publisert 8 dager siden
Hanne Linn Skogvang. Gå til den siterte teksten.
Abort sammenlignes iblant med eugenikk og sorterings-­samfunn. Det burde det ikke

Hvorfor ikke, det er jo nettop det vi i realiteten gjør, sorterer… er vi ikke i praksis fortsatt der vi var i mellomkrigstiden … med den forskjellen at individet og ikke storsamfunnet fritt ut fra egne vurderinger skal ha retten til å sortere?

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Torry Unsgaard

5 innlegg  490 kommentarer

Derfor:

Publisert 8 dager siden
Arild Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor er det galt å sortere ut individer? Altså, gitt at individene ikke har, eller har hatt, evne til å oppleve noe.

Det er galt å sortere ut individer av mange grunner.  Ideologisk/filosofisk er det galt fordi det bygger på en forutsetning om at noen mennesker er mer verdifulle enn andre. Et samfunn som graderer mennesker i ulike klasser etter verdi er ikke et godt samfunn. Konferer det indiske kastesamfunnet.

En kristen skal elske sin neste som seg selv, uavhengig av nestens verdi eller klasse. Alle mennesker har det samme menneskeverd, ifølge min kristne ideologi.

Alle individer, også foster, har evne til å oppleve noe, smerte eller velvære om ikke annet.

2 liker  
Svar
Kommentar #6

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4150 kommentarer

Publisert 6 dager siden

Men et samfunn består ikke av individer som ikke har evne, eller har hatt evne, til å oppleve noe. Vanskelig å se hvordan argumentet ditt adresserer spørsmålet mitt. Du snakker om noe annet her. 

At et foster kan føle smerte i uke frem til f. eks. uke 18, finnes det ingen grunn til å tro. Vår menneskelighet springer heller ikke ut av vår evne til å føle smerte, men heller et sett av ulike kognitive og emosjonelle fungerende systemer. 

Svar
Kommentar #7

Torry Unsgaard

5 innlegg  490 kommentarer

?

Publisert 5 dager siden
Arild Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
At et foster kan føle smerte i uke frem til f. eks. uke 18, finnes det ingen grunn til å tro.
4 liker  
Svar
Kommentar #8

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4150 kommentarer

Publisert 5 dager siden

Hva en enkeltstående lege eller professor mener om dette, er relativt uinteressant. Det er også umulig for oss å si noe om Vivette Glovers agenda med dette utspillet. Rent ideologiske årsaker er en mulighet. Det presenteres i hvert fall ikke noe evidens her, så da fremstår det uansett som hennes personlige mening. 

Så vidt meg bekjent er det relativt klart at fostre ikke kan oppleve smerte, gitt at strukturene som bringer smertesignalene til hjernen, ikke er på plass tidligst rundt uke 23-24. Hjerneaktivitet registreres enda senere. I et slikt scenario er smerteopplevelse utenkelig  på et tidligere tidspunkt. 

At fosteret viser smertereaksjoner er imidlertid helt klart, men dette er noe helt annet enn opplevelse av smerte. 

Igjen, det finnes ingen grunn til å tro at fostre før uke 18 opplever smerte. Rent moralfilosofisk har det uansett begrenset betydning. 

Har du evidens for det motsatte, så ser jeg gjerne på det. 

En kilde: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1440624/


Svar
Kommentar #9

Marit Vikan Sævareid

10 innlegg  17 kommentarer

Publisert 5 dager siden

" Jeg mener at retten til abort og arbeidet for mangfold ikke er motsetninger". 

Helt enig og takk for et godt innlegg. Ser ut som det skal bli viktig i tiden fremover nå  holde fast på dette,  at retten til abort og arbeidet for mangfold ikke er motsetninger ! Det er også hovedpoenget i et innlegg jeg selv har skrevet her inne.

Svar
Kommentar #10

Torry Unsgaard

5 innlegg  490 kommentarer

Nei til sortering!

Publisert 4 dager siden
Arild Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.

Hva en enkeltstående lege eller professor mener om dette, er relativt uinteressant. Det er også umulig for oss å si noe om Vivette Glovers agenda med dette utspillet. Rent ideologiske årsaker er en mulighet. Det presenteres i hvert fall ikke noe evidens her, så da fremstår det uansett som hennes personlige mening. 

Så vidt meg bekjent er det relativt klart at fostre ikke kan oppleve smerte, gitt at strukturene som bringer smertesignalene til hjernen, ikke er på plass tidligst rundt uke 23-24. Hjerneaktivitet registreres enda senere. I et slikt scenario er smerteopplevelse utenkelig  på et tidligere tidspunkt. 

At fosteret viser smertereaksjoner er imidlertid helt klart, men dette er noe helt annet enn opplevelse av smerte. 

Igjen, det finnes ingen grunn til å tro at fostre før uke 18 opplever smerte. Rent moralfilosofisk har det uansett begrenset betydning. 

Har du evidens for det motsatte, så ser jeg gjerne på det. 

En kilde: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1440624/

En medisinsk filosofisk diskusjon om og hvordan 18 ukers foster opplever og føler smerte er langt utenfor temaet, og derfor ikke så interessant. 

Temaet var slik du formulerte det i din kommentar#3: "Hvorfor er det galt å sortere ut individer? " Dette har jeg svart på i min kommentar#5.

Derfor anser jeg denne diskusjonen for avsluttet.

3 liker  
Svar
Kommentar #11

Torgeir H. Persett

1 innlegg  78 kommentarer

Akkurat ja.....

Publisert 4 dager siden
Arild Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Hva en enkeltstående lege eller professor mener om dette, er relativt uinteressant. Det er også umulig for oss å si noe om Vivette Glovers agenda med dette utspillet. Rent ideologiske årsaker er en mulighet. Det presenteres i hvert fall ikke noe evidens her, så da fremstår det uansett som hennes personlige mening. 

… bagatellisering og mistenkeliggjøring er kjente hersketeknikker, eller rettere, forsøk på slike. Det store spørsmålet her kan fort bli hvorfor vi på dette fagområde skal lytte mer til en enkel 'fisker fra vestlandet' enn ha tillit til en professor med fosterutvikling som spesialområde? 

Svar
Kommentar #12

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4150 kommentarer

Publisert 4 dager siden
Torgeir H. Persett. Gå til den siterte teksten.
… bagatellisering og mistenkeliggjøring er kjente hersketeknikker, eller rettere, forsøk på slike. Det store spørsmålet her kan fort bli hvorfor vi på dette fagområde skal lytte mer til en enkel 'fisker fra vestlandet' enn ha tillit til en professor med fosterutvikling som spesialområde? 

Selvsagt skal du ikke ha tillit til meg. Derfor vedlegger jeg en vitenskapelig artikkel som støtter det jeg sier. 

Poenget er enkelt. Vi vet at leger er uenige. Også professorer. Spørsmålet blir da om deres mening er forankret i vitenskapelig konsensus, samt konkret evidens. Først da er de verd å lytte til. 

Hvis jeg tar feil, burde det være særdeles enkelt å fremføre evidens som motstrider min posisjon. 

Svar
Kommentar #13

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4150 kommentarer

Publisert 4 dager siden
Torry Unsgaard. Gå til den siterte teksten.

En medisinsk filosofisk diskusjon om og hvordan 18 ukers foster opplever og føler smerte er langt utenfor temaet, og derfor ikke så interessant. 

Temaet var slik du formulerte det i din kommentar#3: "Hvorfor er det galt å sortere ut individer? " Dette har jeg svart på i min kommentar#5.

Derfor anser jeg denne diskusjonen for avsluttet.

Da må jeg repetere. 

Argumentet ditt lyder som følger: 

"Ideologisk/filosofisk er det galt fordi det bygger på en forutsetning om at noen mennesker er mer verdifulle enn andre. Et samfunn som graderer mennesker i ulike klasser etter verdi er ikke et godt samfunn. Konferer det indiske kastesamfunnet."

Mitt spørsmål er da som følger: "Hvorfor er det galt å sortere ut individer? Altså, gitt at individene ikke har, eller har hatt, evne til å oppleve noe."

I svaret ditt snakker om sortering av bevisste individer, altså de som utgjør et samfunn. Svaret ditt er helt fint, og vi er nok enige her, men det adresserer ikke spørsmålet mitt. 

Sortering av ubevisste individer har helt andre konsekvenser enn sortering av bevisste individer, og må følgelig tillegges helt annen moralsk signifikans. Ingen av oss vil f.eks. reagere på utsortering av planter basert på en kvalitativ vurdering, hvorfor må vi reagere så sterkt på utsortering av ubevisste fostre? 

Jeg er altså på jakt etter rasjonalet til abortmotstanderne. Hvordan argumenterer dere for dette? 


Svar
Kommentar #14

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4150 kommentarer

Publisert 4 dager siden
Torgeir H. Persett. Gå til den siterte teksten.
lytte mer til en enkel 'fisker fra vestlandet'

Ikke ofte jeg blir omtalt som enkel. Beskrivelsen bryter kraftig med eget selvbilde, men kanskje du har rett...

1 liker  
Svar
Kommentar #15

Torry Unsgaard

5 innlegg  490 kommentarer

Mennesket er spesielt!

Publisert 4 dager siden
Arild Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Sortering av ubevisste individer har helt andre konsekvenser enn sortering av bevisste individer, og må følgelig tillegges helt annen moralsk signifikans. Ingen av oss vil f.eks. reagere på utsortering av planter basert på en kvalitativ vurdering, hvorfor må vi reagere så sterkt på utsortering av ubevisste fostre?

Det er forskjell på planter og foster. Du har en gang vært et foster, men heldigvis, for deg og for samfunnet, ble du ikke sortert bort. Men du har kanskje sortert ut ugras i åkeren, eller hagen, uten moralske skrupler.  - Din sammenligning  av planter og foster halter.

Egentlig var min deltagelse i denne debatten slutt, men når usakelighetene blir for store, er det vanskelig å stoppe skrivingen.

2 liker  
Svar
Kommentar #16

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4150 kommentarer

Publisert 4 dager siden
Torry Unsgaard. Gå til den siterte teksten.

Det er forskjell på planter og foster. Du har en gang vært et foster, men heldigvis, for deg og for samfunnet, ble du ikke sortert bort. Men du har kanskje sortert ut ugras i åkeren, eller hagen, uten moralske skrupler.  - Din sammenligning  av planter og foster halter.

Egentlig var min deltagelse i denne debatten slutt, men når usakelighetene blir for store, er det vanskelig å stoppe skrivingen.

Sant nok, det er forskjeller på planter og fostre. I hvert fall fra et deskriptivt perspektiv. På samme måte er det forskjell på bevisste vesener, og ikke bevisste vesener. Denne distinksjonen er av normativ interesse, når man drøfter abortspørsmålet. 

Hva er det som gir fosteret sitt menneskeverd, gitt at det med all sannsynlighet ikke kan oppleve noe som helst? Mange avfeier andre arters/individers moralske status med referanse til at det ikke kan oppleve noe, men tillegger fosteret høy moralsk status uten referanse til opplevelse. Da er fosteret menneske. Men hva betyr det? 

At vi er en art? Det er planter også. 

At vi er skapt av gud? I så fall er planter det samme. 

At vi er spesielle? Hva betyr det, og hvorfor er det viktig? 

Hvis fostre har høy  moralsk status, hvordan argumenterer man for dette?  Begrunnelsen mangler fullstendig. 

Mulig jeg også halter, og/eller er usaklig. Men hvorfor? 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Daniel Krussand kommenterte på
Støtte til overgrep ER overgrep !
rundt 1 time siden / 2016 visninger
Fredrik Evjen kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 1 time siden / 1119 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 1 time siden / 1119 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Støtte til overgrep ER overgrep !
rundt 2 timer siden / 2016 visninger
Øystein Blymke kommenterte på
Uenigheten ryker
rundt 3 timer siden / 1095 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 3 timer siden / 1119 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 3 timer siden / 1287 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 3 timer siden / 1287 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Tydelig oppfordring
rundt 4 timer siden / 108 visninger
Magne Kongshaug kommenterte på
Vi må gjøre det som virker!
rundt 4 timer siden / 809 visninger
Les flere