Verdidebatt

Politikk på liv og død

Poenget med et kristendemokratisk prosjekt, var blant annet å vinne allmenn aksept for etikkens forrang fremfor teknikken. Det vi også kan kalle for kristen-humanisme. På tide å blankpusse de idealene nå.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Marte Wexelsen Gogsøyr er personifiseringen av ropet som utfordrer vår tids døvhet. Denne utfordringen ga hun på direkte fjernsyn tirsdag 6. november. Der sa hun til politikerne at de er «mer opptatt av å bli gjenvalgt, enn av å lytte». Gjentatte ganger har hun stått fram, som på selveste grunnlovsmarkeringen på Eidsvoll i 2014. Der proklamerte hun foran kongehuset og det norske folk: «Jeg er ikke syk. Jeg har et ekstra kromosom. Og jeg vil leve!»

Jo, det finnes politikere som lytter. Helseminister Bent Høie har sett hvordan abortlovens paragraf 2c diskriminerer. Statsministeren balanserer hårfint mellom frontene på vei inn i forhandlingsrommet. Men det er grunn til å tro hun mener alvor i at paragraf 2c må vurderes, og hun har Høyres parlamentariske gruppe med seg i den vurderingen. Statsministeren har også oppfordret de som hiver seg på i debatten om å trekke pusten et par ganger. Det lover godt.

Abortloven er ikke en lov som bør vurderes isolert. Vi trenger en ny debatt i folket og blant politikere om verdigrunnlaget i samfunnet vårt. Jeg håper debatten vi nå ser starten på kan bli en slik grunnleggende debatt, som gjør at politikere i fellesskap finner de beste løsninger. Vi trenger rettsvern og en politikk som tar vare på verdien menneskeverd. Bare det kan kalles et humant samfunn.

I 1946 var det en spennende debatt mellom Ronald Fangen og Alex Johnson i tidsskriftet Kirke og Kultur. Debatten dreide seg om de kristendemokratiske partiers fremvekst i Europa og i Norge. I den debatten siterte Ronald Fangen filosofen Bertrand Russell:

«Teknikkens makt over mennesket, bygger på menneskets makt over materien. Men denne tekniske allmakt kommer til å gjøre maktens fristelser mer demonisk lokkende for denne verdens herrer. Den mann som har ubegrenset mekanisk makt, han har, hvis han er ukontrollert, en tilbøyelighet til å føle seg som en gud. Ikke den kristne Gud, men en hedensk gud. I gamle dager solgte mennesker seg til djevelen for å vinne magiske krefter. Nå for tiden får de disse kreftene fra vitenskapen. Det finnes intet håp for verden om ikke makten kan temmes og tvinges til å tjene hele menneskeheten. Vitenskapen og teknologien har gjort det uunngåelig at enten må alle leve eller så må alle dø».

Sett i lys av dagens forskningssituasjon vedrørende genteknologi, designerbarn og barnemarked løsrevet fra den biologiske kjernefamiliens rammer m.m., står vi overfor teknologiens «seier» over etikken. I en slik situasjon er det politikkens oppgave å sørge for et rettssamfunn der det humane eier makten over teknologien. Uten den etiske makten er «helvete» løs, jfr. Russell.

Poenget med et kristendemokratisk prosjekt, var blant annet å vinne allmenn aksept for etikkens forrang fremfor teknikken. Det vi også kan kalle for kristen-humanisme. På tide å blankpusse de idealene nå, og dette kan ikke utelukkende være et Krf-prosjekt. Dette handler om oss alle, uansett hva vi tror, hvilken religion vi tilhører eller ikke tilhører. Det at vi er mennesker med menneskeverd, er ikke et spesielt kristent anliggende. Det er et dypt menneskelig anliggende som alle humane krefter bør samle seg om.

Norges Kristelige Legeforening kom i 2012 ut med en utredning omkring provosert abort. Det er en balansert, etisk og samtidig erfaringsbasert utredning. Den drøfter provosert abort i en større kontekst.

I utredingen heter det blant annet: «Dersom fosteret har rett til liv, har ikke staten da en plikt til å beskytte dette livet på alle mulige måter? En av statens mest grunnleggende oppgaver er å beskytte innbyggernes rettigheter, og spesielt retten til liv. […] Mange vil si seg enig i at abort er mer moralsk problematisk jo senere i svangerskapet det finner sted. Men med det synet på fosteret som vi har argumentert for, der det har den samme moralske verdien gjennom hele svangerskapet, er det ikke grunnlag for dette synspunktet. […] Kan man tenke annerledes om dette? Hvis dagens lov krenker grunnleggende menneskeretter og skaper en farlig presedens, må det være mulig å skissere et alternativ. Vi ser to mulige strategier for å endre abortloven i restriktiv retning: Enten kan man arbeide for en skrittvis innskrenking av antallet situasjoner der loven aksepterer abort, ved å fremme politiske allianser. For eksempel er det en del politikere som kunne være tilbøyelige til å revurdere abortlovens §2c, det vil si adgangen til abort etter 12. uke ved arvelig sykdom. Eller – dette er den andre strategien – å tenke nytt og ambisiøst om hele abortloven».

Jeg håper debatten som nå kommer, vil bli en debatt der partene våger å trekke pusten mer enn to ganger, og deretter våger å ta tak i den abisiøse nytenkningen som Norges Kristelige Legeforening utfordrer til. Det er så mange gode grunner til det. Det handler om politikk på liv og død.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt