Une Bratberg

Kommentator i Vårt Land
87    2

Valget i USA: Kan øke splittelsen

Mellomvalget var en folkeavstemning for eller mot Donald Trump. Resultatet kan gå begge veier.

Publisert: 7. nov 2018 / 672 visninger.

Huset ble demokratisk, men det kan bare øke splittelsen i et allerede delt land. Resultatene er på det meste klare, selv om det tar tid. USA strekker seg over seks tidssoner, så det aller siste valglokalet stengte i delstaten Arizona i dag tidlig klokka seks, norsk tid. Men det blir slik meningsmålingene viste på forhånd: Demokratene overtar kontrollen over Representantenes hus, mens republikanerne beholder flertallet i Senatet.

Tempen.

Mellomvalget tar temperaturen på USA. Selv om det er for et «lokalvalg» å regne, følger en hel verden med på hvem som får de ulike posisjonene. Det er blant annet fordi det tar temperaturen på hvordan politisk retorikk utvikler seg. Den har vært svært polariserende, for å si det forsiktig. Trump har brukt sterke ord om motstanderne, som radikale sosialister. Han har også sagt at karavanen som er på vei mot USA, vil føre til at mordere kommer inn i landet og vil drepe menn, kvinner og barn – dersom demokratene skulle vinne. En valgkampvideo fra Trumps stab ble trukket - til og med av Fox News, som er mer Trump-vennlig enn andre TV-stasjoner.


Bremsekloss.

Det er ingen grunn til å tro at ord som polarisering og splittelse blir avleggs med det første. For selv om demokratene tok tilbake flertallet i representantens hus, og dermed tar innflytelse fra Donald Trump og republikanerne, kan presidenten faktisk dra nytte av nederlaget framover. Nå er neste mål presidentvalget i 2020, og da er det to år med partipolitisk kamp. Han kan skylde på demokratene som bremseklosser for å få gjennomført politikken han ønsker.

At presidentens parti også øker sitt flertall i Senatet i et mellomvalg, er heller ikke vanlig. I de 21 mellomvalgene som har vært holdt siden 1934, har den sittende presidentens parti økt flertallet i et mellomvalg kun fem ganger. Da er det ikke rart at Trump selv twitret: «Fantastisk suksess.» Så fortsatte han med å sitere fra andre: «Det er Trump-magien. Hos denne fyren tyter magien ut av ørene.»

Mildere?

Nancy Pelosi, som trolig tar over som leder for Representantenes hus, har sagt at hun ønsker en mer forsonende tone med republikanerne. – Vi har hatt nok splittelse. Det amerikanske folket vil ha fred, og de vil ha resultater, sa hun.

Rett før valget sa også Donald Trump i et intervju at han ønsket en mildere tone.

Det gjenstår å se hvor lenge det varer.

(8/11: Denne kommentaren ble utvidet og oppdatert til Vårt Lands papirutgave 8/11. Den nye versjonen ligger også på Verdidebatt.)

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Torgeir Tønnesen

27 innlegg  544 kommentarer

Krisemaksimering?

Publisert 12 dager siden

Alle aviser og journalister snakker med store bokstaver om splittelsen i USA. Det har vel alltid vært splittelse i USA, - og Norge, og Tyskland og i de fleste land i verden. Splittelse er jo hele poenget med demokratiet- 

Vi har nettopp observert en kjempesplittelse i norsk partipolitikk, KrF - og mellom blokkene. Splittelse forteller ingenting om tilstanden i et land. Mange ting er verre en splittelse - lagdelte samfunn, parallellsamfunn, fattigdom, kriminalitet osv.

Jeg skjønner ikke dette med "splittelsen" i USA. Landet går så det suser økonomisk, og Trump sies å være mer populær enn Ronald Reagen, blandt 60-70% av amerikanere. 100 millioner mennesker elsker Trump. 

3 liker  
Svar
Kommentar #2

Njål Kristiansen

148 innlegg  20560 kommentarer

Publisert 11 dager siden
Une Bratberg. Gå til den siterte teksten.

Det er ingen grunn til å tro at ord som polarisering og splittelse blir avleggs med det første. For selv om demokratene tok tilbake flertallet i representantens hus, og dermed tar innflytelse fra Donald Trump og republikanerne, kan presidenten faktisk dra nytte av nederlaget framover. Nå er neste mål presidentvalget i 2020, og da er det to år med partipolitisk kamp. Han kan skylde på demokratene som bremseklosser for å få gjennomført politikken han ønsker.

At presidentens parti også øker sitt flertall i Senatet i et mellomvalg, er heller ikke vanlig. I de 21 mellomvalgene som har vært holdt siden 1934, har den sittende presidentens parti økt flertallet i et mellomvalg kun fem ganger. Da er det ikke rart at Trump selv twitret: «Fantastisk suksess.» Så fortsatte han med å sitere fra andre: «Det er Trump-magien. Hos denne fyren tyter magien ut av ørene.»

Presidenten har muligens rett i sin påstand om sin egen magi. Rent faktisk er det flere sider ved det amerikanske samfunnet som går bra. Selv om oppgangen startet under Obama er det den sittende presidenten som får kreditten når den fortsetter inn i sin periode. Tidligere var amerikansk politikk som et verksted for all verdens politikk. Det var der idéer ofte ble til først. Ser vi etter vil vi finne at svært mange av de saker vi diskuterer i Norge har vært diskutert i USA i de siste årene. Riktignok er spesielt Europa sterkere og mer utjevnet som politisk kraft opp mot USA i dag, og en del tankegods er gjensidig uakseptable på hver sin side av Atlanteren, men USA har vært den frie verdens kraftsenter i tiårene etter 1945. 

En del av kritikken mot USA har vært urettferdig når det gjelder fx imperialisme. USA ble tvunget inn i en stillingskrig av det gamle Sovjet, samtidig som man var pådriver for nedbyggingen av Det britiske imperiet og kolonitidens oppløsning. Man kan antagelig ikke tenke seg at USA hadde trukket seg tilbake til sitt eget kontinent i 1945 og latt koloniene i Afrika være kolonier. Dette er en del av arven helt tilbake fra presidentene Wilson og Hoover, som bygger på USAs egen forakt for å være koloni. Slik ble USA en pådriver for en fri verden, og fikk en rolle i oppløsningen av de gamle strukturer, men møtte motstand i Sovjets politikk som gjorde at man måtte ta et unødig stort ansvar. Et av dagens virkemidler for president Trump er å trekke USA tilbake til seg selv, ikke til isolasjon, men for å styrke seg selv som en politisk monolitt opp mot de fremvoksende nasjoner som Kina og andre BRIC-land. 

Dette var USAs internasjonale storhetstid, og presidenten ønsker seg nok tilbake til denne tiden mens USA igjen blir sterkere på bekostning av andre land. Det slaget burde vært tapt før det begynner fordi de andre landene burde ha kommet så langt i sin økonomiske utvikling at de kan stå på egne ben. Kina er i dag den nye imperialisten hvor de forsøker å kolonialisere Afrika slik Japan forsøkte å kolonialisere Sør-Amerika for tyve år siden. Japan fikk vansker og måtte trekke seg tilbake. USA forsøker å ramme Kina for å hindre en slik utvikling igjen. Økonomiske avtaler har vært brukt for å skape samarbeide, utvikling og velstand, men i dag føler mange amerikanere at de har betalt mye for andres velstand og vil ha sitt tilbake. De ser ikke at USA har hatt og har en veldig sterk stilling men tror at det har vært utvist amerikansk gavmildhet uten at noe er blitt gitt tilbake. De ser ikke USAs sterke posisjon for bare fremmedfrykt. Men også USA kan komme til å desimeres om man ikke tillater fremmede å flytte inn, slik alle som bor i USA har innvandrerrøtter så nært i sine relasjoner at enhver amerikaner kan gi referanser til minst fem nasjonaliteter i sitt slektstre. USA later til å tro at de har betalt for verdens velferd, og ser ikke at den er en konsekvens av et tett sammenvevet internasjonalt samarbeide som hele tiden har blitt dypere og mer verdifullt for alle. Jeg tror, uten å kunne sjekke det, at det er få konti hvor USA har betalt uten å ha fått minst like mye tilbake som det har betalt. 

Mellomvalg er alltid spennende som målestokk på presidentens suksess, på hans evne til å styre landet og få frem sine ideer. Vi har latt oss forblinde av at grupper med marginal forståelse for politikk har støttet ham og sett nærmest en gudelignende skikkelse i ham. Som politisk realitet er dette guddommeligheten naturligvis tøys. Han har likevel klart å oppvise en formidabel styrke i å bestemme dagsorden selv, kaste av seg alle hentydninger om at han ikke er bra nok, og vise handlekraft i mange små avgjørelser, om ikke så mye i de store. Hans største bragd er skattelettelsene, men de er mulige pga lånte penger. Hans stil er konfrontasjonen, og med den får han til saker det ikke er samling rundt, men som han ser meningen i. Det er her støtet må settes inn. 

Jeg blir bekymret når jeg leser at det nyvalgte demokratiske flertallet i Representantenes hus skal bruke energien på å lete i presidentens skitne undertøy. Det er sikkert ett og annet snaskens å finne der, men flertallets oppgave bør være å finne frem til politiske saker å samle seg om, saker som kan samle flertall over partigrensene og slik sørge for et mer samlet USA. Parallelt må man også fremskaffe kandidater til kommende valg. Det må etableres en selvstendig politikk som kan samle kandidater og folket bak disse, for å skape en ny bølge enten av Demokrater eller Republikanere. Slik det ser ut i dag blir presidenten gjenvalgt i 2020 pga det ikke finnes alternativer til ham. I feltet mellom partiene foregår en større oppsplitting av to-partistrukturen. De uavhengige i midten kan på lokalt plan bli mer interessante enn politikere fra hovedretningene hvis disse trekker for langt fra hverandre. Da kan det pussige skje at eksentrikerne som stiller som uavhengige blir de nye samlingspunktene. Dette vil ikke skje, men er et memento til partiene om å finne jordnære saker som løser hverdagslige problemer og viser folk at føderal politikk nytter. 

Demokratene er ikke aldeles fortapt. De har erobret en del guvernørseter, opp seks eller syv, og dette er viktig. Det var slik Republikanerne skapte grunnlaget for Trump ved at gjorde en bra jobb der hvor de hadde guvernørene. Aller viktigst for Demokratene må være å skaffe seg flertall i den håndfull stater som bestemmer utfallet av presidentvalgene fremover. Her står Republikanerne trygt i flere stater og det må massiv innsats til for å snu dette. 

Under normale forhold ville jeg alltid ha støttet en republikansk retning. Dette tok slutt under president Bush jr og hans "president" Cheney og forsvarsminister Rumsfeld. Deres felttog i Irak ble en fadese. Jeg vender gjerne tilbake til en republikanervennlig men da må det skje med andre mer samlende ledere, ledere som ikke bare samler USA men den frie verden. Det er ikke tilstrekkelig at mange republikanske lokalpolitikere fortsetter å gjøre en god politikk på gressroten, for det må komme bedre krefter på toppen, i det sjiktet som vi i det internasjonale samfunn kan ha som forbilde. Der er vi ikke i dag. 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rolf Larsen kommenterte på
En trist nyhet om Smiths Venner
rundt 4 timer siden / 1869 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Hva er kristendom idag - og imorgen?
rundt 4 timer siden / 294 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Populismens forenklinger
rundt 5 timer siden / 4266 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
En trist nyhet om Smiths Venner
rundt 5 timer siden / 1869 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 5 timer siden / 5900 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 5 timer siden / 1179 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 5 timer siden / 5900 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 5 timer siden / 1179 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 5 timer siden / 1601 visninger
Les flere