Farlig å ta lett på valgløfter

Det er ikke uvanlig at valgløfter blir brutt, men det skjer oftest fordi et parti ikke får mulighet til å innfri løftet alene, men er avhengig av andre partiers støtte. Det som er spesielt når KrF bryter sitt løfte om ikke å gå i regjeringssamarbeid med Frp, er at det er ene og alene partiet selv som velger å se bort fra det løftet man har gitt til sine velgere.

Jeg er ikke medlem i KrF, men jeg har stemt på partiet ved alle valg siden 1969. Jeg har gjort det i tillit til at partiet så langt som mulig ønsker å oppfylle de løftene som gis til velgerne. Den tilliten er dessverre nå borte.

Før valget i 2017 ble det sagt klart at den politiske ­avstanden til Frp var for stor til å gå i regjeringssamarbeid. Nå mener man plutselig det motsatte, uten at man har gjort det minste forsøk på å argumentere for at forskjellen har blitt mindre. Det siste ville vel heller ikke vært mulig. Jeg er forundret over at partiet har skiftet mening, men jeg er enda mer forundret over at flertallet på landsmøtet tar så lett på hva man har lovet velgerne at man vedtar det eneste av de tre forslagene som innebærer et klart løftebrudd.

Partiet ønsker å gå samlet videre. Man kan dessverre ikke regne med den samme lojalitet fra velgerne. Jeg ­deler KrFs syn på hjertesakene, men jeg er minst like mye opptatt av politiske spørsmål som det fortsatt er mulig for partiet å få gjort noe med. Da er det viktig å kunne ha tillit til at partiet tar på alvor de løftene som partiet har gitt sine velgere. Landsmøtevedtaket viser dessverre at KrF ikke er verdig en slik tillit. Det vil trolig bli skjebne­svangert ved neste stortingsvalg, selv om jeg innerst inne håper at partiet vil være representert på Stortinget også etter 2021.