Arne Øgaard

30

Kristenlivets utfordringer

Kristendommens dypeste sannheter kan kun forstås gjennom en utvidet virkelighetsoppfatning. Det er ingen enkel sak å forklare.

Publisert: 6. nov 2018

På et bruktmarked fant jeg nylig et hefte om Lebesbymannen, Anton Johansens liv og profetiske syner. Der skildres et dypt kristent menneske som blir fremsynt. I sitt indre så han først sine brødres forlis, men senere fikk han store ­visjoner om utbruddet av 1. verdenskrig, Titanics forlis og en rekke branner og naturkatastrofer. Beskyldningene om at han var en sinnsforvirret eller fusker som «forutså» hendelser som alt var hendt, ble grundig tilbakevist. Heftet skildrer også hans Kristus-møte.

Varme hender. 

At det finnes kristne med spesielle evner er også kjent i vår tid, gjennom Snåsamannens lindrende hjelp og nå sist ved teologiprofessor Jon-Olav Henriksens varme hender. Da Henriksen holdt foredrag i Moss, nevnte han at han jevnlig ble oppsøkt av teologistudenter som hadde spirituelle opplevelser og spesielle evner. En sentral utfordring er hvordan vi som moderne kristne skal forholde oss til slike evner og erfaringer. De kan ­betraktes som nådegaver, men er det mulig å få en dypere innsikt hva dette innebærer?

Vi lever i naturvitenskapens tidsalder. En vitenskap som har medført klarhet i tenkningen, dypere naturforståelse og en ufattelig teknologisk utvikling. Men det er en stor misforståelse å tro at denne vitenskapen kan besvare alle vesentlige spørsmål. Natur­vitenskapen er en utforskning av det materielle, mens det religiøse og spirituelle livet tilhører en annen dimensjon.

For andre er skjult. 

Klarest forholder vi oss til denne dimensjonen gjennom våre moralske impulser og samvittigheten. Men det finnes også mennesker som har evner til å sanse det som for andre er skjult. Selv om forskerne ikke finner engler i sine tele­skoper og mikroskoper, utelukker ikke dette at hyrdene kunne sanse dem julenatten. Selv om forskerne ikke finner noen materiell begrunnelse for religiøst liv, kan vi likevel stå fram med vår religiøsitet og eventuelle spirituelle erfaringer med verdighet.

I Vårt Land var det nylig en artikkel om tid. Det er ikke lett å begripe Einsteins tidsforståelse, men det er heller ikke lett å forstå hvordan mennesker kan se inn i fortid og fremtid. At noen ser inn i fremtiden betyr nødvendigvis ikke at alt de ser må bli realitet. Ikke alle Anton Johansens visjoner ble virkelighet. Mange vil avvise slike erfaringer med at de ikke er sanne eller at det kan være onde krefters verk. Selv velger jeg å lytte og undre meg med åpenhet for at andres erfaringer er ­reelle. Naturvitenskapens utgangspunkt var også å ta egne erfaringer på alvor, men ikke alle erfaringer kan testes med naturvitenskaplige metoder.

I Vårt Land leste jeg om en som valgte å slutte som prest fordi han ikke kunne tro på Kristi oppstandelse (VL 3. ­november). Hvis ens kristentro er fastlåst til det materialistiske verdensbildet, er dette en logisk konsekvens. Kristi oppstandelse og daglige nærvær kan kun forstås gjennom en utvidet virkelighetsoppfatning. I eldre tider forsto menneskene dette i sine hjerter og mange gjør det fortsatt, men i dag vil andre kreve en tankemessig forståelse. Det finnes forsøk på å beskrive det ubeskrivelige, den ikke-materielle eller spirituelle delen av virkeligheten.

Hvis vi ikke tar utfordringen med å undersøke disse, er jeg redde vi aldri vil forstå hverken slike fenomener som Anton Johansen eller hva som trengs for at moderne og dogmekritiske mennesker skal få et forhold til Kristus. Det må være mulig å gjøre dette uten å bli en svermerisk eller å forlate kjernen i sin kristentro.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Daniel Krussand

34 innlegg  2002 kommentarer

Overnaturlig

Publisert nesten 2 år siden
Arne Øgaard. Gå til den siterte teksten.
Natur­vitenskapen er en utforskning av det materielle, mens det religiøse og spirituelle livet tilhører en annen dimensjon.

Det fins mye religiøst og spirituelt som ikke er kristent, f eks spritisme, yoga og okkulte fenomener.  Derfor vil jeg endre din setning, «Naturvitenskapen er utforsking av det materielle, mens det kristne og åndelige livet tilhører Guds dimension.

Nådegaver er en stor del av kristenlivet, likesom Åndens frukt.  Kunnskaps ord åpenbarer skulte saker som kan få søkende til å forstå at Gud elsker dem og vil hjelpe dem inn i nytt liv i tro på Jesus.


Kommentar #2

Pål Georg Nyhagen

210 innlegg  1811 kommentarer

Sant er det som...

Publisert nesten 2 år siden

Vi er mange som har visse åndelige erfaringer som ikke har plass i det snevre oversiktelige og godt organiserte scientistiske arkivskapet. Men de er ikke mindre sanne eller legitime av den grunn. I møte med livet, så er det også viktig å bevisstgjøre seg hva slags språk man møter virkeligheten med, og dermed alltid samtidig seg selv med: Man er jo alltid både deltager og tilskuer, som Skjervheim påpeker. Språk åpner, og språk kan hemme. Definisjonsmuligheter følger nemlig med her. Men de kan være sjelessig betingede i en slik grad at de tas for gitt. F.eks,. eksisterer det evige banale poenget med faren ved å tilpasse det man observerer inn i et skjema man allerede holder som enegyldig sann referanse. Noen ser lett at andre gjerne trer i denne fellen, men anser ureflektert og ukvalifisert sitt eget ståsted som et arkimedisk punkt. Det er nemlig ikke like enkelt å ha tilsvarende distanse til egne forhold. 

Man bør som antydet ovenfor påminne seg selv om at det er man selv som ser, tolker og eventuelt konkluderer.  Man registrerer naturlig nok sjelden den egne bias og habitus i samme grad som hos den annen. Det handler m.a.o. om sunn distanse til egne tankeprosesser. Og NB: Disse ser og evaluerer vi ikke samtidig som de også er fullt aktive. Deres produkter kan altså være  impregnert av ting vi ikke har overskuet. Sannheten er dog sann uansett hvilket forhold vi har til det vi skulle oppdage; her kommer egne sym- og antipatier inn som forstyrrende elementer. Noe er ikke usant fordi vi vemmes med eller intuitivt distanserer oss fra det, eller fra den som bringer det til torgs. Og ting er på samme måte ikke sanne fordi vi har sympati og gode følelser for det som hevdes eller den som presenterer data her. 

De ideer, tanker og forestillinger som bidrar til å bremse eller sågar hindre denne veien på sannhetens sti er dermed i beste fall å se som avsporinger. I verste fall bidrar det til en umerkelig dehumanisering i det godes og sannes navn. Man kan nemlig lett engasjert og tankefull over sannhetens mange spennende sider komme til å gå forbi den som ligger i grøften. 

Å få ting til å stemme med et paradigme, er heller ikke bevis for annet enn at man nå har skapt en slik harmoni. Det er let å overse anomailer i denne prosessen. Det som dog bevises her er at vi har fått noe til å stemme. Ergo har man i tilfelle like vel ikke tenkt genuint kritisk til egen tenkning her. 

Jeg ser det slik: I den grad noe får oss til å komme nærmere virkeligheten, dvs nærmere min neste, oss selv, skaperverket, historien og dermed Gud, så er det sant, sunt og riktig. Viktigere enn bidragsyters navn, status og posisjon er hva som hevdes og belyses. Her ligger det mye interessant tilgjengelig for den som er fri og modig, uten at den kilde man selv er knyttet til forurenses av den grunn. Det vil jo være både trist og synd å gå glipp av noe vesentlig fordi man ikke liker kilden? Det handler m.a.o. også her om motet å være til. 

3 liker  
Kommentar #3

Kjell G. Kristensen

121 innlegg  13843 kommentarer

Utfordringer er til for å bryne seg på?

Publisert nesten 2 år siden
Arne Øgaard. Gå til den siterte teksten.
Vi lever i naturvitenskapens tidsalder. En vitenskap som har medført klarhet i tenkningen, dypere naturforståelse og en ufattelig teknologisk utvikling. Men det er en stor misforståelse å tro at denne vitenskapen kan besvare alle vesentlige spørsmål. Natur­vitenskapen er en utforskning av det materielle, mens det religiøse og spirituelle livet tilhører en annen dimensjon.

Ja, alt har sin tid skriver Forkynneren i kap.3., og jeg tror Gud også gav menneskene rådighet til å sette navn på alt som ble skapt liksom han lot dem sette navn på dyrene? ( i 1.Mos.2.19.20)

Du har rett i at de dypeste sannhetene bare kan forstås gjennom en utvidet virkelighetsoppfatning som jeg skal prøve å belyse lite grann? Du er jo inne på litt av hvert som jeg også skal prøve å komme inn på.

Når jeg tar utgangspunkt i 1.Mos.2.19-20 ( Herren Gud formet alle dyr på marken og alle fugler under himmelen av jord. Han førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem. Det som mennesket kalte hver levende skapning, det fikk den til navn. Mennesket ga navn til alt feet og til himmelens fugler og til alle villmarkens dyr. Men til seg selv fant mennesket ingen hjelper av samme slag. ) - er det fordi dette ennå synes å stå ved lag?

Mennesket har ikke funnet seg noen hjelper ennå av samme slag, for i de påfølgende vers lar Gud det komme en dyp søvn over mannen... her må man forstå lignelsen, for disse ord brukes på flere steder, som i Jes.29.10: For  Herren har øst  over dere en ånd som gir dyp søvn. Han har lukket øynene deres  – profetene, og dekket til hodene deres  – seerne. - 11 For dere har hvert syn blitt som ord i en forseglet bok...

Ser man så på 1.Mos.2.23-24, viser disse versene direkte til fortellingene om helbredelse som igjen er knyttet til vers om oppstandelse i NT (Matt 11,5) , Matt.19.4-6: Han svarte: «Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av  skapte dem som mann og kvinne 
og sa: ‘ Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.  Så er de ikke lenger to; de er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»

Gud har ikke sammenføyd menneskene slik at de ikke lengre er to - vær obs på ordsammenstillingen. Tomasev.22 har en forklaring til dette: http://www.dromsmia.no/tomas.htm

Det samme gjør for så vidt Ef 5,25 -33 på sin underfundige måte, bare at om man legger merke til v32: Dette er et stort mysterium; jeg tenker på Kristus og kirken... så er heller ikke dette en oppfyllelse ennå om en sjekker opp tiden i Åp.10.5-7 eller i Paulus bidrag til forståelsen om oppstandelse i 1.Kor.15. (hele, eller fra v52-57 - om forvandlingen) Som også kan forstås som "født av Gud" (legg også merke til at skriften også bruker utrykket født av kvinner om det jordiske) Matt 11,11, 1 Joh 3,9, Joh 1,13, Job 25,4

Du nevner Anton Johansen, den historien har jeg lest, men noe av synene han hadde virker som de hadde en noe lengre spennvidde? Han nevner store politiske omveltninger i Kina og voldsomme jordskjelv i syd Europa. - Nå har det vel vært en del endringer i Kinas politikk, og en rekke jordskjelv i Italia, men slik jeg har fått inntrykk av fra påfyll av andre profeter som har nevnt mer (som Nostradamus originalutgave) skal Kina også bli et demokrati etter Russland og jordskjelvene i syd Europa skal gjøre mye større skader enn det en hittil har sett. 

Det igjen betyr ikke at det Johansen så ikke skal oppfylles alt sammen, men at tidsperspektivene kan være ufattelig lange. 

Kristi oppstandelse har Paulus tatt nøye for seg i 1.Kor.15 (oppstandelse) og blir sett på som noe av det siste som skjer i vår historie, ellers ville nok den ny jord vist seg for lenge siden? Igjen kan jeg vise til Tomasev.18 og til et spørsmål Jesus fikk av disiplene, og hvorfor Paulus er i tråd med Jesus. (i 1.Kor.15.13-19, 26, 52-57 og Joh 6,40.

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 3223 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
10 dager siden / 1211 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 1121 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
15 dager siden / 875 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
7 dager siden / 796 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
7 dager siden / 612 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
19 dager siden / 558 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 499 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere