Den stengte livsvernsdebatten - rettighetene som trumfer det ufødte liv.

Selv om de fleste har fått med seg tydelige og sterke faglige innvendinger mot tvillingabort, og at veldig mange er av den oppfatning at « nei selvsagt skal ikke ufødte barn med Downs aborteres, vi driver da ikke med sånn sortering av mennesker » - så er debatten så ødelagt at enhver som ikke ønsker sin egen politiske død velkommen , gjør best i å holde munn.

Og , stikkordet  for den nye gryende abortdebatten, etter at Erna Solberg luftet muligheten for en justering av abortloven, er fortsatt å trykke flest ganger på følelsesknappene , slik at man hurtigst mulig kan legge debatten død.

VG, Dagbladet og ABC nyheter har derfor ikke uventet, og først og fremst med utgangspunkt i deres eget redaksjonelle  proabort standpunkt , gitt AP politikeren Marianne Marthinsens  utspill - bred omtale.

Hun forteller  om det som for mange trolig er det mest smertefulle i livet, nemlig det å miste sitt eget barn, og hennes egen historie danner grunnlaget for stortingsrepresentantens skriftlige spørsmål i stortinget til statsminister Solberg.

[ https://www.dagbladet.no/nyheter/det-har-blitt-personlig/70416198 ]

[ https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2018/11/05/195453325/datteren-hennes-dode.-na-spor-marianne-marthinsen-ap-erna-solberg-om-abort-endringer ]

[ https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/0Ed1LA/gaar-hardt-ut-mot-hoeies-homosammenligning-helt-forkastelig?utm_content=row-1&utm_source=vgfront ]

Formålet med spørsmålet er å få statsministerens avklaring på om hun (Marthinsen), i et gitt tilfelle, dersom hun på nytt blir gravid , selv kan avgjøre om hun vil bære fram barnet dersom barnet har den samme skaden som hennes nå avdøde datter.

Dersom KRF får gjennomslag for sitt synlige standpunkt i saken.

Eller om hun på egenhånd fortsatt kan avgjøre om det ufødte barnet skal aborteres.

Spørsmålet som Marthinsen stiller har derfor, i praksis, også et taktisk formål i debatten, etter Erna Solbergs abortutspill. Den personlig sterke historien som mange vil forstå og uttrykke sin medfølelse med, løfter frem en underliggende følelsesfaktor som skal benyttes for å avskjære mulighetene for endringer, og  spesielt i AP kretser, forhindre en debatt som ingen våger å ta - om de har sitt politiske liv kjært.

Nemlig de mer problematiske sidene og konsekvensene ved norsk abortpraksis.

I stedet ville det være mer oppløftende om flere hadde valgt å se på hvilke muligheter som ligger i et nasjonalt fellesskap, i verdens rikeste land,som til tross for at vi ikke er forskånet for lidelse og nød, oppfordret til å stille flest mulig av samfunnets ressurser til rådighet for de svake og sårbare ufødte liv, menneskelig og materielt, i stedet for en konklusjon som åpner for tvillingabort og abort på ufødte barn med Downs syndrom og andre.

Marthinsens utgangspunkt , hennes sterke og smertefulle historie til tross, og som selvsagt berører de fleste av oss, er at hun i praksis sier ja til tvilling og flerlingeabort og en tolkning av loven som i praksis tillater abort på barn med Downs syndrom – bare fordi de har Downs.

Begge deler en sterkt foruroligende og skremmende praksis.

Til tross for dette , og Marthinsens store og smertelige tap, håper jeg Erna Solberg vil være i stand til å stå imot både ytre og indre press  når hun i løpet av  kort tid både skal besvare Marthinsens spørsmål i stortinget, og innlede forhandlinger med KRF hvor det samme spørsmålet vil være en naturlig del av regjeringsonderingene.

Det vil styrke og løfte livsvernsdebatten utover et nivå som bare skal ivareta et rettighetsperspektiv - uten å skjelne til det ufødte livets verdi.