Verdidebatt

Den andre siden av saken

I disse dager ruller media over oss med det ene utsagnet etter det andre hvor forferdelig det vil være om Abortlovens §2.c omformuleres slik at den ikke har en diskriminerende ordlyd. Nå mener selvfølgelig paragrafens forkjempere at den ikke har noen diskriminerende ordlyd, men har noen av dem spurt mennesker med Downs Syndrom om hva de synes? Nei, det er ingen ting som tyder på det.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Da skuespiller og forfatter Marte Wexelsen Goksøyr, som selv har Downs Syndrom, møtte i Stortingets vandrehall i 2011 for å snakke med daværende statsminister Jens Stoltenberg, beskylte både røde og blå politikere motstanderne av sorteringssamfunnet for å manipulere og bruke henne til å fremme sin sak. Selv gikk hun med en T-skjorte der det stod «Utrydningstruet». «Å luke ut det som er uønsket, det er å mobbe», uttalte Goksøyr da. Og alle som innbiller seg at den dama ikke har egne meninger, har aldri møtt henne eller lest boka hennes.

Selv hadde jeg gleden av å jobbe tett sammen med dikteren Hanne Mathiassen i 25 år. Hanne startet å skrive dikt etter at hun hørte en politiker si på TV at «sånne som henne ikke skulle få leve», som hun uttrykte det. For slik oppfattes denne loven; «mitt liv er ikke et liv verdt å leve». Hvem har egentlig rett til å si det om andre?

Hanne brukte skrivingen til å få ut tanker og følelser og fikk seinere gitt ut to diktbøker og en CD der hennes dikt var tonesatt.I tillegg vant hun en rekke priser for sitt arbeid og sin stemme mot sorteringssamfunnet.

Hanne hadde sine meningers mot og målbar følelsene til mange andre, både med Downs Syndrom og andre funksjonsnedsettelser. «Akkurat slik føler jeg det, jeg klarer bare ikke å få sagt det,» var det en av dem som engang uttrykte etter å ha hørt Hanne lese dikt. Hanne opplevde loven som gav anledning til å velge bort foster med Downs Syndrom etter 12. svangerskapsuke som diskriminerende, mobbende og svært sårende. Hun følte at menneskeverdet hennes ble tråkket på.

Nå finnes det ikke et eneste felt i Norge der vi aksepterer at menneskeverdet blir tråkket på. Bortsett fra dem som velges spesielt ut til abort etter § 2 c. Hvorfor er det ingen av paragrafens forkjempere som stopper et ørlite sekund og forsøker å se saken fra de menneskene som føler seg tråkket på? Er det virkelig for mye forlangt?

Selv har jeg en sønn med autisme som også er døv. Jeg husker enda en gang da han var liten og vi kom i snakk med noen mens vi gikk tur med ham. «Det var synd dere ikke visste det tidligere at han var så skadet, så dere kunne valgt abort.» Jeg ble så sjokkert over å kunne si noe slik, at jeg fikk ikke fram et ord. Han som «burde ha blitt valgt bort» var selv til stede, men «heldigvis»var han døv så han ikke hørte det.

Vi hører også om mobbing av mennesker med Downs Syndrom og hatbrev til familier med slike barn. En lov som ikke kan tolkes på annen måte enn at noen mennesker ikke har like stor rett til å leve som andre, fører uvegerlig til holdninger vi ikke ønsker. Av hensyn til dem som nå rammes, må loven endres slik at deres menneskeverd ikke lenger trekkes i tvil.

Einar Sand – tidligere rådgiver for inkluderende kirkeliv i Agder og Telemark bispedømme.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt