Svein Inge Olsen

101

KrFs sjel sett med amerikanske øyne

I kampen om KrFs sjel slo det meg at det er noen paralleller til en reise jeg nylig foretok.

Publisert: 5. nov 2018

Min finske kone og jeg dro på pilgrimsferd i USA. Vi besøkte gravstedene og museene til Martin Luther King Jr., Billy Graham og Johnny Cash. I etterkant slo det meg, at i denne runden fra Atlanta, via Nashville til Charlotte i Nord Carolina lå på mange måter KrFs sjel.

Da nevner jeg bare så vidt alle baptistkirkene som lå langs veien, omtrent hver miles vi passerte.

Disse tre samfunnsengasjerte personene og idolene bar alle på et sterkt nærvær, og en trygg identitet og gudstro som de bar med seg gjennom livet, og som gjorde dem beundret av millioner av mennesker over hele verden. Man kan sågar hevde de var politiske mennesker fordi de brydde seg om mennesker, om rettferdighet og om likeverd. Billy Graham angret sent i livet på at han engasjerte seg politisk, men han var vanskelig å plassere i noen politisk bås. Mange tror han var republikaner, men han skal ha vært registrert medlem av det demokratiske partiet en periode. Han var også nær venn av republikanske presidenter som George Bush Sr. og Richard Nixon, som han følte seg lurt av da Watergate-skandalen kom fram. Likevel valgte han å være til stede i Nixons begravelse. Grahams nærmeste venn av de tidligere presidenter var likevel demokraten Lyndon B. Johnson. Graham argumenterte hele tiden med at Jesus ikke var medlem av et politisk parti, og skal ha støttet forskjellige kandidater uavhengig av partistatus.

Billy Graham var nær venn med både Johnny Cash og Martin Luther King, og skal ha betalt bøter for å få King ut av fengslet. Han rev ned gjerder da han skulle holde korstog under segregeringen på 60-tallet. De var enige seg i mellom om at King skulle gå på gatene og Graham på arenaene. Målet var felles.

Martin Luther King er mer tydelig politisk. Han ble definert som en demokratisk sosialist. Hans engasjement gjaldt de svakeste og utsatte grupper i samfunnet. Han sa blant annet at «du kan ikke løse økonomiske problemer for de svarte uten å snakke om billioner av dollar. Du kan ikke snakke om å få slutt på slumområdene uten å først si at profitt må ut av slummen. Gjør man det, berører man industriens mektige herrer, for vi sier samtidig at noe er galt med kapitalismen. Det må bli mer fordeling og kanskje må Amerika bevege seg mot en demokratisk sosialisme». King var sylskarp i sin kritikk av kapitalismen. Den kan lede til en materialisme som er like ødeleggende som kommunismen, mente han. Han stilte dette spørsmålet: Hva er det for en ordning når det finnes mellom 30 og 40 millioner fattige i et land som er overstrødd av utrolig rikdom?

Johnny Cash er kanskje den mest interessante av disse tre når vi leter etter KrFs sjel. Han er blitt regnet som veldig amerikansk og på Johnny Cash museet i Nashville er det en egen avdeling der han fremfører den nasjonalromantiske og patriotiske «The Old Ragged Flag». Nå avdøde Gordon Stoker i Elvis backinggruppe The Jordanaires fortalte meg for noen år siden at Johnny og vennen Kris Kristofferson, som fikk kommunistempel i hjemlandet (antakelig sosialdemokrat i Norge), ofte diskuterte politikk høylytt, men på et vennskapelig plan innad i supergruppa The Highwayman, der det ifølge Stoker ofte var Kris og Willie Nelson mot Johnny og Waylon Jennings. Likevel hevder datteren Rosanne Cash hardnakket at Johnny Cash ikke var republikaner. Han brydde seg ikke om hvor folk sto politisk. Han gikk over det politiske. Det som betydde noe var mennesker, fred og samarbeid. På samme album som «The Old Ragged Flag» finner man også «Don’t Go Near The Water» som er en sang om å ta vare på klimaet. Det er med andre ord ikke lett å putte Cash i noen boks. Selv om vi prøver.

Først og fremst er Johnny Cash kjent som «The Man In Black» fordi han alltid gikk i svart for de svakeste i samfunnet. Han støttet også indianerne og rettighetene til de innsatte i amerikanske fengsler.

Johnny Cash skal selv ha sagt, «jeg er kristen, putt meg ikke i noen annen boks».

Knut Arild Hareide tvilte seg frem til å endre kurs i det politiske Norge, et standpunkt som kunne ha ført til at vi fikk ny regjering og statsminister i Norge. Burde vi ikke tålt å tenke at det ikke var så unaturlig at KrFs veivalg for første gang i historien gikk mot venstre? Burde vi ikke ha tllatt oss å tenke at dette handlet om fordeling og de svakeste og således beveget seg over politiske farger, enten det var røde roser og faner, blå sløyfer eller for den saks skyld, regnbueflagget?

Martin Luther King sa det kanskje aller best: Det er alltid rett tid for å gjøre ting rett.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Daniel Krussand

21 innlegg  2002 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Svein Inge Olsen. Gå til den siterte teksten.
Knut Arild Hareide tvilte seg frem til å endre kurs i det politiske Norge, et standpunkt som kunne ha ført til at vi fikk ny regjering og statsminister i Norge. Burde vi ikke tålt å tenke at det ikke var så unaturlig at KrFs veivalg for første gang i historien gikk mot venstre? Burde vi ikke ha tllatt oss å tenke at dette handlet om fordeling og de svakeste og således beveget seg over politiske farger, enten det var røde roser og faner, blå sløyfer eller for den saks skyld, regnbueflagget?

Det har du rett i.  Venstresiden har mange av de riktige løsningene og resultatene som bibelsk tro fører til.

Når Guds folk og menighetene ikke lykkes med å hjelpe fattige og nødlidende er det kanskje fordi vi ikke helt vil slippe vår egen komfortsone og gode liv?

Det er mange kristne i Arbeiderpartiet.  SV har også profilerte bekjennende kristne.

Allikevel tror jeg at det å være en god kristen person og gjøre Guds gjerninger i samfunnet gjøres av enkeltmennesker som vandrer som «korsfestet med Kristus» slik vi leser i Gal 1:20.  Politiske partier et ikke egnet til å fremme Guds Rike.

Kristne politikere gjør derfor mest nytte om de sprer deg ut i alle partier - slik at de engasjerer seg der de kjenner tilhørighet.

Et godt eksempel på det er Sylvi Listhaug!  Et varmt, godt og stødig menneske.  Men henne har altså KrF valgt seg som fiende!  Ikke særlig «kristelig» etter mitt syn.  Men så går set også deretter?

Står det ikke, «kappes om å hedre hverandre»




Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
22 dager siden / 5521 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
20 dager siden / 3740 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
21 dager siden / 1334 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1221 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
7 dager siden / 1179 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
16 dager siden / 1087 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
5 dager siden / 1086 visninger
Den eneste du skal og kan omvende, er deg selv
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 1001 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere