Kommentar

Internasjonal Solidaritet

Verden er blodig urettferdig. Den rikeste femtedelen av verdens befolkning råder over 75 prosent av verdens ressurser.Fattigdom medfører brudd på menneskerettighetene og krenkelse av menneskeverdet. En slik urettferdighet kan aldri kristendemokratiet akseptere. Utviklingspolitikk handler derfor i bunn og grunn om å sikre alle menneskers menneskerettigheter.De siste 25 årene har 1 milliard mennesker blitt løftet ut av ekstrem fattigdom. Likevel lever fremdeles over 800 millioner mennesker i under slike umenneskelige kår. Dette viser at fattigdomsbekjempelse nytter, men at fremdeles er en stor jobb å gjøre.

Forskjellene mellom rik og fattig på verdensbasis har aldri vært større. Jeg mener at det ikke er tilfeldig at verden er urettferdig, men at folk er fattige fordi noen vil at det skal være sånn. Noen tjener på at ulikhetene er store. Jeg mener derfor at fattigdom ikke handler om lite ressurser, dårlig vær, tørke eller latskap, men at det handler om urett, korrupsjon, undertrykking og griskhet – rettferdiggjort gjennom diskriminering og klasseskille.

Bistand er et viktig middel for å skape en mer rettferdig fordeling av makt og ressurser. Viktigere enn å diskutere hvor mye penger som skal gå til bistand, er å diskutere hva pengene skal gå til. Vi må være klare over at bistand ikke handler om veldedighet, om å være snill, eller om å døyve den rike delen av verdens samvittighet. 

Alle kan ikke være like rike. Forskjeller skaper et fargerikt og mangfoldig samfunn. Men det må være rettferdig! Krig mellom to gale statsledere, må ikke gå utover så mange uskyldige sivile. Noen kan ikke ha det bra, hvis det går ut over noen andre. Jeg vil ha menneskeverd i sentrum og menneskeverd gjelder ikke bare for nordmenn, men for hele verden. Derfor må vi i den rike del av verden støtte de som ikke har det godt. Vi kan ikke bare gi og gi, vi må vite hva vi støtter og vite at det nytter. Et eksempel er  Operasjon Dagsverk i 2018. De støtter rettigheter for palestinsk ungdom. Det er bra, men ikke når den støtten går til boikott av Israel. Det kan ikke kalles god solidaritet, når man støtter en stat på bekostning av en annen.

Bistand er politikk, og jeg mener at et langsiktig utviklingssamarbeid må bidra til en bedre fordeling – ikke frita en ofte styrtrik elite for det ansvaret de har for å rette opp skeivhetene i sitt eget land. Jeg er kritisk til bistand som kun baserer seg på tjenesteyting og som ikke driver endringsarbeid. Tar vi på oss den bunnløse tjenesteytende oppgaven kan dårlige regimer fortsette sin ansvarsfraskriving for viktige samfunnsoppgaver i eget land, som for eksempel finansiering av alles grunnleggende rett til utdanning og helsetjenester.

Norsk bistand skal ha høy kvalitet og være et virkemiddel for å nå utviklingsmålene. Bistanden skal rettes mot helse, utdanning, statsbygging, næringsutvikling og infrastruktur. Sammen danner disse forutsetningene for økonomisk og sosial vekst, der målet er at landene kan fortsette utviklingen uten hjelp, og at det ikke skal være behov for bistand lenger. Takk til alle norske politikere som jobber med internasjonal solidaritet og fattigdomsbekjempelse.

Del dine meninger i kommentarfeltet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar